Ultralyd viste en liten snopp og pung

[♥ Mamma Mia ♥]

Jeg har alltid ønska meg ei jente og var helt overbevisst om at det var ei lita prinsesse inne i magen. På ultralyd viste det seg derimot klart og tydelig at det er en liten gutt. Da jeg har alt for mange dårlige erfaringer med gutter og menn helt siden jeg var lita jente, så ble jeg veldig lei meg og begynte å gråte. Jeg er veldig redd for å ikke klare å knytte meg så tett til gutten min.

 

Er det noen som har slike erfaringer selv? Da mener jeg å virkelig ha ønsket seg et kjønn og så har det vist seg å være det andre? Jeg er jo ikke i tvil om at jeg kommer til å bli like glad i gutten min som jeg hadde blitt i jenta mi. Men jeg er fortsatt ganske lei meg fordi jeg aldri kommer til å få min lille prinsesse (da jeg kun skal ha ett barn!)

 

Erfaringer?

[Linda_T *nov-09* *des-10*]

I redsel for å bli litt provosert her - hvorfor blir du gravid når du vet at sjansen er 50/50 for hvert kjønn, hvor gutt er uaktuelt og du vil kun ha en jente?

 

Da jeg var gravid med min første hadde jeg en følelse av at det var en gutt - på ul fikk jeg klar beskjed fra legen at dette var ei jente.. Ja, der og da ble jeg skuffet fordi jeg var 10000% sikker på at det var en gutt. Da jeg kom ut fra sykehuset tok jeg meg i å tenke så teit som å bli skuffet! "Det viktigste er at barnet er frisk", og det er det virkelig!

Etter en mnd var jeg på ny ul og fikk da bekreftet at min følelse var riktig for det var en liten gutt i magen. Så da var det hjem å pakke bort det rosa..

 

Men - gjort er gjort.. Du er gravid, og du venter en gutt.. Jeg har ingen aning om hvor stor "skade" dette med mannfolk har gjort for deg. Men for barnets skyld håper jeg virkelig du går 100% inn for å få et mor og sønn forhold på best mulig måte. Snakk med jm om redselen din, følelsene og fremtiden. Hør hva hun har å anbefale videre - kanskje psykolog?

Når du først skal sette et barn til verden så håper jeg virkelig du gjør alt for barnet, og hvis det betyr å be om hjelp fra verden rundt deg, så GJØR det!!

 

Jeg ønsker deg all lykke til fremover, og håper inderlig at dere får det forholdet din sønn fortjener!

[♥ Mamma Mia ♥]

Selvfølgelig visste jeg jo at det var en stor mulighet for å få gutt, og det har aldri vært uaktuelt. Jeg er overlykkelig for at jeg er så heldig å være forunt et sunt og friskt barn.

 

Det som i utganspunktet var spørsmålet mitt var om noen andre her kanskje har opplevd å ønske seg et kjønn, og få det andre. Ikke hva jeg skulle gjøre for å knytte meg til sønnen min, for det er ingen tvil om jeg kommer til å bli like glad i min sønn som jeg ville blitt i min datter. Hvis det hadde vært en risiko for å ikke bli glad i barnet sitt hvis det var et spesielt kjønn så hadde jeg jo heller adoptert isteden for å sette noe til verden som hadde vært uønsket.

[*Lissi*]

Jeg var helt sikker på at min førstefødte var en jente. Noe som også stemte. Nummer to var også en liten jente.

Hadde nok litt den oppfatningen at klart at et mor/datter forhold var "bedre/tettere", enn hos mor/sønn.

Vårt tredje barn var en liten gutt, og syntes det var helt merkelig da han ble født:-) Men, vart fulstendig forelsket i den lille krabaten!

I dag er han snart 5 år, og har er virkelig sjarmøren min! Så god, og mye enklere å ha med å gjøre enn søstrene, hehe! Der er det jo bare intriger;-)

Bare gled deg! Du kommer til å bli fullstendig betatt av sønnen din. Og selv om du ha dårlig erfaring med menn, så må du ikke la det ødelegge denne opplevelsen:-) Stor klem

[KuleMageIgjen]

Hei!

 

Har ikke opplevd det selv men ville bare si at jeg er helt sikker på at tankene/drømmen om jente vil blekne når du får fordøyd dette skikkelig. Og når gullgutten kommer skulle du ikke ønske å bytte han mot noen som helst

[♥ Mamma Mia ♥]

Jeg tror det jeg også

[Prins-07-Prinsesse-11]

Det er som om jeg skulle ha skrevet dette selv.

Nå jeg gikk gravid første gang så ville jeg veldig gjerne ha ei prinsesse og alle tegn tydet på at jeg skulle få jente + alle venner og familie så oxo at det ble jente.Jeg shoppet inn masse rosa klær(men tok ikke av prislapper)

På den ordinære ul fikk jordmor ikke helt sett hva det var men regna med at det var ei jente siden hu ikke fant noe snopp.Jeg var et tøft svangerskap med mye blødinger og derfor ble dte masse ultralyder..alt tydet på at jeg skulle få jente.

Jeg dro oxo på 3D ul og han som sjekka mente at det var jente..han sjekke 3ganger og fant ikke noe tegn til at det var gutt...men så skulle han sjekke en siste gang da mente han at han så en snopp...

Men jeg var jo usikker sidne han hadde sagt først jente så gutt.

Jeg fikk med bilde av kjønnet og viste dette til flere andre jordmødre og slikt og ut i fra bildene jeg hadde fått mente alle fortsatt at det var jente.

Så når den lille kom ut av magen fikk jeg et sjokk for dne var jo en gutt....

Tok ganske lang tid å venne seg til at jeg hadde fått en gutt..Husker jeg gråt mye, spes når jeg måtte bytte alle de rosa klærene :S

Nå 3,5år etter at sønnen min ble født så er jeg veldig glad for at det ble han..Men savnet etter en datter er ganske stort...

Nå venter jeg nr 2 og er nå 16+3...teller ned dagene til ul...Jeg ønsker meg jente mere enn noen gang..og vet at det blir tøft om vi får gutt...

Har liksom ikke så mye håp om at vi får jente heller, er så mange gutter i familien til kjæresten min..han har 4 brødre....

Vet sikkert mange reagerer på dette ..men det er faktisk lov å ønske seg...

Trur nok om man er en mor og får en datter så får man mere spes bånd og blir mere knyttet.

Jeg drømmer så veldig om ei prinsesse som jeg kan dulle med,pynte opp i kjoler og fixet håret i musefletter og slikt...

Så JAAAA jeg vet akk hvordan du har det.

[2 fra før,nr3 født jan.2011:)]

Er vel ikke unormalt det! Jeg har to herlige prinser fra før, men jeg følte på meg at d var gutt jeg ventet, så jeg ble ikke overrasket når vi så det på ultralyd. nå venter vi vårt tredje barn, er bare tolv+ enda på vei, men denne gangen er svangerskapet helt annerledes enn de to andre svangerskapene, og føler det er jenta som er på vei. (noe jeg håper veldig også) har jo to flotte velskapte gutter, så da er det vel på tide med ei lita velskapt jente? men vet jo det at når vi er på ultralyd og hvis vi får vite at der er en ny gutt, så blir jo alle andre tanker om noen andre enn han i magen diffuse, og jeg vil jo ikke ha noen andre enn han da men ønske om en jente en dag vil jo fortsatt være der, men aldri byttet bort de fantastiske, perfekte, snille godguttene mine jeg har fra før:)