Adskillelsesangst...?

[Nat27]

Siste to/tre mnd har jeg opplevd nærmest angst for å skilles fra min 8 år gamle datter.... Får forferdelig dårlig samvittighet hver gang jeg ikke er i nærheten av henne, selv om hun er borte fra meg av egen fri vilje; (f.eks. på kosebesøk hos mormor, overnattingsbesøk hos en venninne, osv.)

 

Datteren min har alltid vært mye på farten med både min mor, far og søster, og storkoser seg når hun får være med dem. Det er sjelden at jeg trenger barnevakt eller noe slik at hun må være borte, det er rett og slett besøk bare fordi de koser seg sammen.

 

Men nå for tiden har jeg bare lyst å si nei, hun må være hos meg. Jeg innser jo at det er helt sprøtt, men jeg føler det rett og slett som om det blir urettferdig ovenfor henne at babyen i magen får være med mamma hele tiden mens hun ikke er det!

 

Har prøvd å snakke med både sambo og min mor om dette, de ler jo selvfølgelig bare, og det hadde jeg nok gjort selv også - for som sagt; det er jo helt sprøtt at jeg tenker sånn! Meeen, for meg føles altså dette som et reelt problem..Litt slitsomt at jeg ikke klarer å ta meg selv alvorlig engang...Men samtidig....burde noen varsellys tennes?? Kan det være svangerskapsdepresjon eller noe på gang??

 

Noen andre som har opplevd lignende? At man rett og slett bare plutselig slutter å tenke rasjonellt, og at man i tillegg vet om det??