Gå til innhold

Er litt i sjokk i dag....


nic68

Anbefalte innlegg

I en alder av snart 42 har jeg en positiv test idag.... dette var ikke planlagt og vi er i sjokk, det er uvirkelig. Har 2 gutter på 9 og 6 og er kjempe fornøyd med det. Har nok altid hatt et ønske om å få en datter men slik ble det jo ikke.

 

Så nå hva gjør vi? jeg er jo "gammel" ! Hva med alt det praktiske?...missdannelser, penger, bil, ferier osv. Det er veldig mange ting som tilsier at dette er en dårlig ide.... Hvis jeg velger å avslutte graviditeten, hva da? Vil jeg i ettertid angre og tenke hva hvis?.....

 

Synes dette er veldig vanskelig, mannen min er også i sjokk. Han er hverken 100% for eller mot og han støtter nok meg uansett hva vi velger. Tror han er veldig redd for at han blir alene med gutta mens jeg er hjemme med baby. Det trenger vel ikke å bli sånn da?

 

Har egentlig ingen nære venninner jeg føler meg trygg å snakke med om dette heller....

 

Har noen opplevd det samme? Har glemt prosessen, skal jeg ringe legen - får jeg ta noen tester, når?

 

Hilsen "en som er helt i tåka!"

Fortsetter under...

 

Hei! :-)

 

Først av alt GRATULERE!!! :-)

Du er jo bare så kjempeheldig, og 42 år er så absolutt IKKE for gammelt til å få barn! :-)

Selv fikk jeg lillegutt for nøyaktig 1 år siden like etter at jeg fyllte 42 år, og vi er igang igjen med prøvingen på nr.6 er i 1pp nå, og har IKM på torsdag! :-)

 

Det å få barn i "moden" alder er så absolutt ikke unormalt, det er bare slik at samfunnet vil at vi skal tro det!

Tenk på våre forfedre, besteforeldre etc. dei fikk jo barn så lenge dei var fruktbare , både opp i 46 og 48 år og det er veeldig sjelden at det var noe galt med barna.

selv har jeg fått barn når jeg var 28, 31, 35, 38 og 42, og alle svangerskapene har vært like greie, og alle barna har vært friske og fine! :-)

Tok utvidet UL og duotest i med dei 2 siste og valgte bort fostervansprøven da alt så fint og normalt ut, og det var dei også! :-)

 

Har ei veninne som fikk ei jente nå ca 2 mnd før hun fyllte 45 år, alt gikk fint med henne også! :-)

 

Husk at det å få en baby er sååå stort og du kan angre resten av livet om du tar det bort, det har ei veninne av meg gjort!

Hun har nå 3 barn, men hun har ei periode hvert år rundt den dagen hun tok abort som hun er skikkelig deppa selv om det er 15 år siden, og så når hun ser på sine andre barn hun har fått i så, vet hun hva hun gikk glipp av!

 

Man kan ikke angre på de barna man får, men kan angre på dei barna man ikke valgte å få!

 

Masse lykke til, se på deg selv som veldig heldig og at det nok er en mening med at du har blitt gravid! :-)

 

Klem fra

 

Hei igjen! :-)

 

Glemte å svare på når du kan ta tester!

Du kan ta utvidet UL og duotest, da tar du en blodprøve i uke 8 -11, og en UL i uke 11 - 13.

Ellers kan du ta fostervannsprøve er ikke sikker på hvilken uke, for har ikke tatt det selv, men tror det var i uke 15 - 16.

 

Duotesten har ingen abortfare, mens fostervannsprøven har en abortfare på 0.5 - 1%, det er jo også er forsvinnende liten sjanse da, men selv valgte vi bort fostervannsprøven fordi det var faktisk større % sjanse på å abortere pga. fostervannsprøven, enn at det skulle være noe galt med babyen!

 

Dette går nok kjempefint skal du se! :-)

 

Klem fra

Gratulerer, så heldig du er! Skjønner tvilen din, men jeg skulle gitt mye for å vært i samme situasjon, er like gammel som du og strever fælt for å få til en nummer to.

Dere får kjenne godt etter før dere tar noen valg. Skjønner godt at det er overveldende når en får en sånn overraskelse. Lykke til!

Gratulerer med spira i magen, du kan jo dra til crocus klinikken i lindkjøping der for du morkakeprøve før uke 12 og svaren før det også hvis de nekter det deg prøven her i potitnorge:) Lykke til med valget ditt.. Jeg har selv 2 gutter og skulle ikke ha fler, men nå har jeg en liten bonus jente i magen..

Hei:) Gratulere:)

Jeg er også 42 år og er 7 uker på vei i morgen. Jeg ønsker å beholde barnet og håper det går bra denne gangen. Har mistet to ganger på to år og håper alt går bra nå.

Gammel er du IKKE. Jeg føler meg absolutt ikke gammel. Alder er bare ett tall.

Skjønner at du har mange tanker ang alder og økonomi og fremtiden. Det er noe vi alle må tenke igjennom flere ganger.

Vi er jo unge nok til å bli gravide så vi er jo heldige synes jeg:):)

 

Lykke til:)

Annonse

Og her sitter jeg og er 46 og håper på å bli gravid..... :-)

 

Jeg er SÅ enig med henne som mener det er samfunnet som forsøker å bestemme at det ikke er normalt å få barn når man begynner å bli voksen.

 

I min slekt har de alltid fått barn etter 40, noen også eldre enn det jeg er.

 

Jeg skulle ALDRI ta abort, ikke bare fordi jeg faktisk ønsker meg barn, men min mor gjorde det etter to tette fødsler, og aldri har hel klart å slippe det... Og hun var virkelig utslitt etter å ha taklet to nattevåkne barn med 18 måneder imellom mens min far jobbet nattskift.

 

Man angrer resten av sitt liv.

 

Ta du testene, det kommer jeg til å gjøre om jeg lykkes med ønsket mitt.

 

Og helt krasst: Jeg ønsker ikke et handikappet barn så vondt som en så gammel mor som meg. Et normalt barn er helt ok, men et handikappet vil være avhengig av sine foreldre hele sitt liv, eller bli overlatt til samfunnet. DET unner jeg ingen.

 

Men for din del: Du er jo ung!! :-)

Hei!

 

Forstår veldig godt hva du går igjennom. Hadde nøyaktig samme opplevelse i april i år. Jeg er 41, min mann blir 57 kort tid før barnet blir født. Vi har også to gutter fra før, en på ti og en på seks.

 

Vi hadde begynt å glede oss over at barna ble mer og mer uavhengige og at dette ga oss mer frihet. Så kom sjokket!

 

Var seriøst inne på tanken om å avslutte svangerskapet, men etter å ha tenkt mye frem og tilbake kom jeg til at jeg sannsynligvis ville angre og føle skyld resten av livet. Klart det ville blitt lettere etterhvert, men tanken på hva som kunne vært ville nok alltid være der et sted. Jeg stilte spørsmålet: "hva vil jeg sannsynligvis angre mest på?" og da var svaret egentlig ganske enkelt.

 

Jeg må innrømme at jeg ikke helt klarer å glede meg over graviditeten, men det gjorde jeg egentlig ikke med de to første heller. Regner med at kjærligheten blir like overveldende denne gangen, så snart nurket er født. Det er jo et lite underverk, og vi bør så absolutt glede oss over det!

 

Når det gjelder alder, så ja, jeg føler meg litt for gammel. Jeg føler meg ikke gammel som sådann, men jeg tenker framover i tid - den neste krevende perioden, tenårene. Jeg vil da være midt i femtiåra, min mann for lengst pansjonist - vil vi ha energi nok til å holde tritt og lose barnet trygt i havn? Jeg håper selvfølgelig det beste: at vi begger holder oss friske og i form. Og så har vi jo de to eldste som sikkert kan hjelpe til litt.

 

Jeg håper du finner ut av det! Som sagt tror jeg du blir lykkeligst ved å velge å beholde barnet, men du kjenner din situasjon best. Selv forsøker jeg å forberede meg på den lille jenta som skal komme i månedsskiftet november/desember - og jeg må innrømme at jeg er litt spent! Guttene gleder seg iallfall veldig!

 

Tenk positivt så går det meste bra!

Takk for svar.... Etter at sjokket er gått noe over har vi bestemt oss for å beholde. Det er en lettelse og spesielt at mannen min støtter meg 100% Fysisk føler jeg meg i god form, men i fremtiden vil dette med alder komme opp. Over 50 år med en 10åring. Ja ja vi klarer det. Nå må vi bare håpe at alt går bra med svangerskapet....

  • 3 uker senere...

Annonse

  • 2 uker senere...

Hei 1 rosa og 4 blå. du som har så mange barn kan vel gi meg noen råd:)

 

Jeg og samboer har prøvd i 3 år for å bli gravide. jeg var så stokk dum at jeg tok abort for noen år siden,etter tvang fra foreldre.( det var før jeg møtte han jeg har nå).

Men nå viser det seg at jeg har PCOS og skjeldent eggløsninger.

jeg lurer på: hvor ofte prøvde dere å bli gravide? hver dag? flere ganger om dagen? Er det normalt at det renner ut igjen når han er komt, eller skal alt inn? Trekker han seg ut igjen med en gang eller ligger han å venter litt?

Du syns sikkert disse spm er helt teit, men jeg lurer på hvordan andre får det til og ikke vi:P

Gratulerer!!

 

Hvis det kan være en trøst i forhold til risiko og alder og sånt: Du har jo født tidligere og blitt naturlig gravid. Risikoen for at noe er galt eller går galt i løpet av svangerskapet er da vesentlig lavere enn om du hadde vært førstegangsfødende og prøverør/hormonstimulert. Det var i alle fall tilbakemeldingen jeg fikk av overlegen på Ullevål i forbindelse med genetisk veiledning, da jeg bestemt meg for ikke å ta fostervannsprøve. (Jeg er 41 og gravid med tvillinger. Da får du bare ultralyd (før tok man trippeltest i stedet for duotest, men det viser seg at man ikke kan bruke det svaret til noe). Jeg fikk tilbud om fostervannsprøve, men det er både øket abortrisiko pga to stikk samt veldig vanskelig å vite hva man gjør hvis det er noe galt med den ene tvillingen). Overlegen var klar på at hadde de hatt statistikk på "naturlige graviditeter" på flergangsfødende ville den sett bedre ut. Jeg lever jo fortsatt i uvissa, men satser på at det slår til.

 

Håper det lille barnet blir til glede for dere!!

 

 

Har kommet over sjokket nå men føler at vi må ha en tryghet å vite dette barnet blir "frisk" Det er ingen garantier for at jeg bærer frem dette barnet men vi har altså valgt å ta morkakeprøve i London om et par uker. Får ikke det i Norge og føler at det er for lenge å vente å ta fostervannsprøve. Disse valgene er vel veldig individuelle og jeg respekterer alle. Ønsker deg lykke til med dine tvillinger :-)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...