Hvorfor så vanskelig?

[MammaMØ-sept07+nov11.]

Uff, er i min 3pp, så har ikke noen grunn til å syte enda. Men det er så utrolig vondt å høre om nye gravide, se babymager overalt, når det jeg ønsker mest i hele verden er å ha en spire i min egen mage!

 

Jeg er jo utrolig glad for at andre blir gravide, men får liksom en klump i halsen og ønsker så inderlig at det snart blir min tur! Jeg blir nesten på gråten igrunn! Syns det er ekkelt å ha det på denne måten, og vil ikke føle det jeg føler, men klarer ikke la være.

 

Disse følelsene av missunnelse er myyye verre denne gangen vi prøver en sist, føler jeg stresser mer, for jeg har en fra før, mtp aldersforskjell. Forrige gang ble jeg gravid i 12pp, så vet jo innerst inne at det kan ta tid!

 

Noen andre som har disse følelsene? Hvordan takler dere det?

 

 

[alltid en sliter]

Heisann!!

 

Vett akuratt hvordan du har!! Det er så sinnsykt vondt og sårt...

Jeg hadde en MA i påsken.. Den har jeg komt over visst jeg kan si det slik..

men det å se struttanes mager,se folk med spedbarn i barnevogner.. Det stikker så langt inni hjerterota og er så sårt. Misunnelsen er så STOR!

For all del jeg unner di det,men skulle ønske at det var snart min tur..

Så jeg har jo på en måte fått bekrefta at vi kan få unger isammen,men når kan jeg få den gleden??

Det må jo være den største gaven i livet å få unger..

Mitt ønske er så stort,,men med et så lite håp..

 

vi var 3 par som var gravid samtidig.. Så jeg får en stadig påminnelse om hvor langt jeg kunne vært på veg.. Jeg unner di det,men skulle ønske jeg og var der..

 

Hver gang tante rød dukker opp,så gjør det nesten enda værre...

og når folk rundt meg spør om vi skal prøve igjen??

Begynner å bli veldi lei av det spørsmålet.. For det sårer og stikker inni hjerta. For jeg føler at det ikke er så lett å bli gravid..

 

Men hverdagene går og jeg her og håper..prøver ikke å tenke på det..men ikke så lett..

 

Prøver å leve livet normalt det er vel det eneste jeg/vi kan gjøre...

 

Sorry,dette blei visst et veeeldi langt innlegg med mye syting... :/

[prøverigjen:)]

Takler det ved å være på et slikt forum, prøver å tenke positivt at det går neste gang,,,ikke alltid like lett nei,,,

[MammaMØ-sept07+nov11.]

Asi: Det er virkelig ikke enkelt, jeg vil jo ikke føle det slik, vil bare at det skal gå sin gang, og poff så er jeg gravid. Men det funker ikke sånn.

 

Er så utrolig ekkelt å gå rundt med disse tankene hele tiden. Etter jenta er i seng, blir det BIM, grubling og symptom-jakt til jeg skal legge meg.

Slitsomt er det!

 

Håper både jeg og alle andre snart får det til å klaffe!

 

Lykke til.