Har et vennepar som prøver dette, hvordan skal jeg som gravid forholde meg?

[KmammaK]

Hei, har et godt vennepar som nylig har fortalt oss at de prøver med assistert befruktning. Vi er gravide selv, og føler det er litt vanskelig å vite hva jeg skal si og ikke si. Hva er veldig følsomt? Dette er jo selvfølgelig veldig individuelt men.. Skal jeg ikke si noen ting om mitt? Føler det blir litt falskt også kanskje.. de vet jo at vi er glade og de er glade på våre vegne, men nei jeg blir helt rar av dette... vil bare gjøre det beste for de...! Jeg kan ikke akkurat gå rundt å skjule magen min heller...

 

[tuppa prøvd lenge]

det er veldig vanskelig å si egentlig fordi vi som sliter med å få barn har forskjellige reaksjoner.

jeg personlig tåler ikke at gravide går rundt å syter å klager på vondt her og der og ditt å datt fordi jeg skulle så gjerne ha tatt på meg alt av vondter hadde jeg bare fått vært i deres sko.

generellt sett så liker jeg ikke for mye snakk teamet heller.

går greit med litt ikke så mye.

men sånn eksempelvis så blir jeg veldig trist og lei meg når jeg hører om hvor godt er å kjenne liv og spark. skulle så gjerne ha opplevd dette selv:-(

kjenner jeg blir mektig irritert over venninna mi som skal dra meg med inn i all verdens med butikker for å se på babytøy,vogner, senger etc. fordi hu er gravid når hu veit jeg sliter.

dette kan hu faktisk gjøre med andre venninner.

hun skal for all del ikke skjule at hu er gravid altså, men ikke prate konstant om det heller .-)

så nå har jeg sagt at jeg ikke orker.

jeg har foressten bedt hu holde kjeften sin en gang også ganske krasst fordi hu klaga så jævlig mye, og da var hu så vidt rundet 4 måneder!

folk veit virkelig ikke hvor heldig de er som får barn altså:-)

 

sånn føler jeg det i allfall...kan hende jeg virket litt vell negativ her nå, men jeg er på farta til ul nå for å se om medisineringen jeg har brukt har gitt uttelling på egga mine, så er en smule anspent.....

 

[2,5barn+1engel]

Jeg personlig syns ikke at det er sårende el vanskelig å være med gravide. MAnge venninner er gravide, har akkurat fått eller planlegger nr 1, 2 el 3. Noen blir fort gravide og andre ikke. Flere veldig nære venninner har fått flere barn under samme tid som vi har vært prøvere og vært til behandling. Jeg har selv vært gravid 2 ganger, men ikke fått bært frem. Fødte en i 5. mnd og hadde en SA i uke 6. Jeg er selv veldig usikker på hvordan jeg skal oppføre meg i nærheten av mine gravide venner. og jeg vet at mange av de føler det samme som deg Strålendegravid. MEn jeg skjønner også de som trenger ass. befruktning at de kanskje ikke føler for å være med gravide eller se gravide. men jeg lærte å leve med det etter at jeg mistet selv. JEg elsket å snakke om at junior sparket og beveget på seg. Det er noe alle liker tror jeg da de er gravide. Men som du sier så er det nok veldig individuelt om hvordan folk føler å ha gravide rundt seg. Men som sagt jeg har iallefall ikke noe imot det.

jeg sitter nå å venter på telefon fra St.Olav. Skal på innsetting i morgen hvis eggene overlever opptining..

[RTprøver]

Selv så synes jeg at mennesker skal være seg selv og ikke måtte legge bånd på seg når det gjelder deres tanker og følelser

Ja, det stikker godt i hjertet når gravide bekjente av meg snakker om mirakelet i magen sin, men hjelpe meg, det skal dem da få lov til

Det er jo ikke deres problem av vi ikke er så heldig at vi blir gravide av oss selv

Men selvsagt, vi slitere er like inviduelle som alle andre. Og har man venninner som ikke vil ha snakk om gravidmagen osv, så kan man jo ta hensyn, fra begge parter sin side.

 

Og jeg kan bare tenke meg den dagen jeg har en spire i magen. Da får venninnene mine mest sannsynlig en uplanlagt hevn, med babymas i alle varianter

[KmammaK]

Tusen takk for svar, og jeg syns ikke du var negativ, det var akkurat sånne ting jeg ville høre. Er jo ikke mulig for meg å klare å sette meg inn i den situasjonen og derfor setter jeg stor pris på alle svar:)

[KmammaK]

Tusen takk! Det virker på meg som de tar det litt på samme måte som deg, men det jo aldri lett å vite om dette er en måte å beskytte seg selv på eller ikke, men godt å vite at det er mulig å føle slik som deg også

[KmammaK]

Tusen takk:) Ja det var liksom akkurat det der, jeg har jo veldig lyst til å dele alle mine gleder, for de er så herlige personer som det er fint å snakke med alt om.

 

Men bare mens jeg er i gang å spørre, for hvis det ikke går neste gang heller, skal en da si ting som "det var dumt, men neste gang!!! da skal det gå! mange prøver mange ganger, vi krysser fingrene for neste gang!! " (eller noe i den duren men dere skjønner vinklingen)

Eller skal en bare være trist og lei sammen med vedkommende.. Makter en å tenke positivt når det går galt etter flere forsøk?

Beklager hvis jeg graver og spørr her... jeg har bare så lyst til å støtte de mest mulig, og vil ikke tråkke i dumme feil.

 

Stor klem!

[Søskenhåp adopterer]

Oppfør deg helt som normalt. Det kan være like sårende å bli "ekskludert" fordi man skal bli tatt spesielle hensyn til. Dog bør du balansere HVOR mye du snakker om graviditeten, fødselen, innkjøp av hvilken vogn osv. Jeg er en av dem som har en masse mislykkede forsøk bak meg, 11 av 12 har ikke endt i graviditet. Jeg tror det er veldig forskjellig hvordan man reagerer på gjentagende mislykkede forsøk. Noen blir "hardhudede" av dette, andre går fullstendig i krisekjelleren. For min del hata jeg det når folk var påtatt positive og sa det du foreslo, fordi jeg visste med meg selv at "ja jøss, klart at NESTE gang skal det gå" - det er viktig at du og venninna di er realist, det er kun 30% sjanse for graviditet ved hvert forsøk statistisk sett. Vær heller støttende på det viset at du forstår hvorfor hun er trist, hvorfor dette er et slag i trynet osv. og hvor urettferdig dette er. For all det IKKE blidfjeset og påtatt positiv holdning. Men jeg snakker her for meg selv, andre vil kanskje synes at veldig positive vibber er tingen ;-)

[Gjest]

Hei

 

Veldig enig i dette med å passe på å ikke eksludere, det er nok værre enn å snakke for mye om det. Men hva med å bare spørre henne hva hun mener selv da? Fortell at du syntes at dette er vanskelig mtp at du er gravid og hun prøver så hardt? Da kan nå hun fortelle hva hun evt ikke ønsker å prate om eller høre om Personlig syntes jeg at det værste var da folk klagde over graviditet. F.eks hvis de var dårlig eller ikke kunne det og det osv. Jeg skulle lagt i store smerter og spydd i ni mnd hvis det førte til at jeg fikk et barn

 

Når det gjelder negative forsøk, så ville jeg satt mest pris på om de rundt meg bare stemte i at det var skikkelig, skikkelig kjipt og alt var bare nedtur i stedet for å tenke frem mot neste forsøk. Det er langt mellom forsøkene og det er vel mange som tenker tanken om å gi seg også, så det beste rådet mitt er å stemme i med det hun sier og føler, ikke tenk på fremtiden der og da, men bare støtt henne i de følelsene hun har.

 

Håper at venninnen din lykkes og lykke til videre med svangerskapet ditt

[Gjest]

Skjønner at det er vanskelig for gravide å forholde seg til de som driver med prøverør. Jeg har selv flere venninner som har blitt gravide all den tiden vi har forsøkt, og jeg har opplevd mange ulike måter det har blitt taklet på. For min del er det viktigste at man ikke blir ekskludert, den gravide er gravid uavhengig av hvor lenge en selv prøver. Jeg syns også det er grenser for hvor mye den gravide trenger å prate om det, selvfølgelig dele store deler av graviditeten, men ikke kun snakke om det. Det bør være rom for andre samtaleemner også. Jeg selv setter veldig pris på at kommunikasjonen går begge veier, og at det også er lov til å snakke om hvordan den som prøver har det og alt prøverørsforsøk innebærer. Klaging har jeg generelt lite til overs for, det kan man spare til andre i samme situasjon. IVFere vil gjerne ha alle de plagene! Oppfør deg så normalt som mulig er mitt råd! Ekskludering er mye verre enn noe annet.

[Mirakel <3]

Hei

Vi har prøvd å bli gravide i 6 år og i løpet av den tiden har det kommet til en drøss med unger i vennegjengen på begge sider og jeg er glad på deres vegne fordi jeg unner ingen å være i vår situasjon.

Klaging over forskjellige ting under svangerskapet og venner som har problemer fordi de ikke får vært med på det de har lyst til og er slitne osv.Det kan de holde seg for god til.

Jeg ønsker meg bare EN baby og kan ikke forstå klaging da.

 

Jeg synes du skal glede deg over barnet du bærer på og prate om det til venneparet ditt. Jeg ville ha blitt inkludert. Hadde følt på det tror jeg hvis ei venninne av meg hadde unngått temaet .

 

Lykke til og kos deg

Klem

[KmammaK]

Tusen takk for svar:)

[KmammaK]

Mange fine ord fra dere her:) Veldig greit å høre flere meninger og ulike måter å reagere på Bim er en fin fin ting!

[AO3]

Jeg hører ikke til her inne, men jeg svarer deg likevel, siden jeg har vært (og er) i samme situasjon.

 

Vi har et vennepar som har prøvd å få barn veldig lenge. De begynte å prøve lenge før vi begynte å prøve med førstemann, han er nå snart to år gammel. Jeg syntes det var litt vanskelig å forholde seg til at det for oss klaffet i 1pp. Jeg visste ikke hva jeg skulle si til dem, det føltes jo veldig urettferdig. Og det ER jo urettferdig, men slike ting går dessverre ikke etter rettferdighet! Tiden gikk, og de ble ikke gravide. Jeg må si jeg beundrer hvor godt de klarte å holde maska, og glede seg på våre vegne, både da han ble født og ettersom han vokste til. Det må føles rart for dem å tenke at de også kunne/skulle hatt et barn som var like gammelt eller eldre?! Jeg har aldri snakket mye om graviditet eller slikt med dem, men latt dem ta initiativ til å snakke om det (noe de gjør ganske ofte, de er veldig åpne om problemene de har hatt). HELDIGVIS fikk de endelig lønn for strevet, de ble gravide på første prøverørsforsøk, og blir snart foreldre for første gang! De fortjener det så utrolig mye!

 

Jeg er gravid igjen, også denne gangen klaffet det med en gang. Denne gangen har jeg en annen venninne som har prøvd i snart et år - førstnevnte venninne er jo gravid . Ett år er ikke så veldig lenge, tenker sikkert mange her inne, og det er sant - men hun stresser VELDIG med dette med å bli gravid, og snakker om det hele tiden. Det var ikke så lett å fortelle om graviditeten til henne, jeg måtte si det til henne veldig tidlig pga jobbsituasjonen (vi jobber også sammen). Hun er en av mine beste venninner. Også hun har vært veldig positiv. Jeg var ærlig med henne, og sa at jeg følte dette var litt vanskelig siden jeg visste hvor mye hun ønsker å bli gravid. Nå har jeg ikke lest alle innleggene du har fått fra folk som "hører til" her inne, men jeg tror i alle fall det er best å være ærlig, men kanskje helst uten å "gni det inn". Man trenger kanskje ikke klage så veldig mye om kvalme og bekkenløsning til akkurat de man vet sliter, selv om man selvsagt bør få "lov" til å si litt. Den verste klagingen kan man kanskje spare til noen andre?

 

Jeg tror kanskje det aller mest sårende vil være hvis man forsøker å skjule at man er gravid, mens "alle andre" vet det? Særlig hvis det er snakk om nære venner, som man ellers ville informert ganske tidlig. Jeg tror det er best å være ærlig, men å la samtalen foregå på den andre partens premisser, og ikke bli lei seg hvis den umiddelbare reaksjonen kanskje ikke er den du hadde regnet med.

[MK73]

meg80: Du er en klok dame, du, spesielt gitt at du ikke selv har strevd med å bli gravid eller med barnløshet. Imponerende at du har sånn innsikt og forståelse. Skulle ønske alle mine venner var som deg på dette området :-)

[MK73]

Hei, strålendegravid!

 

Først må jeg si at du er en virkelig god venninne som tar initiativ til å informere deg selv, skaffe deg innsikt og prøve å støtte vennene dine på denne måten. Det er virkelig fantastisk.

 

Du har fått mange gode innspill. Noe av det viktigste er ærlighet, og å la dem styre hvor mye og på hvilken måte temaet tas opp på. Det er også lov (og til og med lurt) å spørre rett ut om hvordan de vil at du skal forholde deg. Jeg merker det godt hvis noen unngår temaet eller har lyst til å spørre om noe, men ikke gjør det, eller går rundt grøten i det lange og brede.

 

Så skal du huske på å glede deg over graviditeten din. Det siste vennene dine vil er at de skal være noen demper på gleden din.

 

Lar du dem styre, og er du åpen med dem, så går dette kjempefint. Både de og du må nok akseptere at graviditeten din kan være problematisk for dem, men det trenger ikke skape reelle problemer likevel. Kanskje de er heldige og er som meg - jeg har heldigvis aldri hatt problemer med å glede meg på andres vegne i denne settingen, selv om jeg aldri så mye synes det er urettferdig og vondt og vanskelig at vi er i denne situasjonen, og "alle" andre rundt oss produserer barn i fleng. Vi har holdt på fryktelig lenge nå (6 år) og har mange nedturer, også inkludert aborter, underveis - og noe av det jeg synes er rarest er alle vennene våre som aldri har spurt oss om barn i det hele tatt. Jeg vet jo at de helt sikker går rundt og lurer...

 

Kos deg masse med den voksende magen, og nyt det!