Tilbake her...

[Mamma til tre?]

To strekker på en pinne, og tilbake her. Kjente at det kom noen tårer med tanke på det som skal skje i april.. Jeg er redd, litt mindre enn sist. Jeg utviklet tross alt noen stratgier for å takle angsten sist. Men jeg har helt og fullstedig angst for sykehus og blod. Så da er det vel bare å trekke pusten, og latte som den ikke skal ut i noen månder;)

 

I mellomtida henger jeg her litt med dere, det hjelper det også å snakke med noen som vet hvordan du føler det.

[Anonym bruker]

Gratulerer med spire

 

og føler med deg med angsten. Hvor lenge er det siden sistemann ble født? Syns jammen du er modig som får en til!

[Mamma til tre?]

Ca 1,5 halvt årsiden.. Jeg syntes faktisk at jeg er ganske tøff selv som tørr. Prøver å fokusere på alt som er fint så skal jeg snakke med jormora på sykehuset noen uker før termin. Før det er planen å forsøke å være så lite redd som mulig ( "spare det opp" til angst- samtalene). Forsjellen på nå og sist er at jeg vet (skjønte det jo siste også i hodet, men ikke i kroppen) at jeg ikke tenger å være redd lenger når alt er over. Så jeg skal forsøke å ha fokus på det og ikke på det som er traumatisk for meg nemlig fødselen.

 

Det er veldig flinke med sånn som oss på vårt sykehus. Det er kanskje fordelen at jeg kjenner at jeg stoler på det.

 

Så forløpig koser jeg meg, det er litt godt også. Sist grått jeg i fire- fem månder før jeg bare måtte legge vekk hele greia. Late som jeg ikke skulle føde...