Tenk litt på dette folkens....

[vil ha en til=)]

Vil bare skrive her noe som gjorde at de mørkeste og tyngste dagene før vi fikk vårt etterlengtede barn etter 4 SA/MA, ble litt lysere og som gjorde at vi holdt motet oppe.

 

Jeg var ganske langt nede etter den siste SA før jeg skulle bli gravid med min sønn....gråt åpenlyst på sykehuset etter at en UL hadde bekreftet det vi fryktet....Legen sa da til meg at det er svært få mennesker som ender opp barnløse etter hjelp fra dem, han villle nesten garantere at vi ville få eget barn!Tenk på det!!!!

 

Klem

[Håpet ble virkelighet!]

Takk for oppmuntrende innlegg! Det hjelper med sånne "pep-meldinger" når det hele ser svart ut. Har lest et sted at de aller fleste kvinner som blir gravide får barn tilslutt, bare så trist noen av oss må gjennom så mye for å komme oss dit.

 

Jeg er nok fortsatt i en sorgprosess etter min fjerde MA på rad (iløpet av 18 mnder) i april, kom til uke 15 den gangen. Når ny menstruasjon kommer er det en blanding av lettelse da jeg ikke føler meg helt klar til å være gravid med de psykiske påkjenninger det innebærer samtidig som skuffelsen er stor da drømmen om å bli mamma virker fjernere enn noen gang!

 

Håper på gode svar og hjelp fra dyktige fagpersoner jeg også!

 

Takk igjen!

 

)

[vil ha en til=)]

Huff at dere må gjennom dette altså. Vi fikk en knekk etter SA/MA nr 4, tenkte at det å få barn ikke var oss forunt. Hadde det ganske kjipt både kroppslig og følelsesmessig. Men plutselig så satt frøet, og vi hadde IVF-klinikken i ryggen. Fant ikke ut hva som feilte oss, det bare klaffet av seg selv. Nå har vi mistet igjen i forsøk på å få nr 2, men det er lettere nå, og vi vet at vi kan. Håper dere tar vare på hverandre og er kjærester oppi det hele, dette tar på!!!Ønsker dere lykke til med prøvingen så skal du se at du plutselig sitter å klager på bekkenløsning og gleder deg til å se en liten prins eller prinsesse=)

[Håpet ble virkelighet!]

Jeg håper så veldig du har rett! At jeg en dag skal gjennomføre ordinær ultralyd, finne ut av kjønn og gjøre forandringer som må til i hjemmet vårt, det bare virker veldig fjernt akkurat nå.

 

Vi giftet oss i juni, 8 uker etter MAen, så etter noen uker med tårer og snørr var det gleden over bryllup og fest med venner og familie som tok over. Var alle tiders i den perioden, men når alt roet seg ned og jeg igjen fikk tid til å tenke kom en ny nedtur. Vi har vært på bryllupsreise i sommer og kost oss som kjærester - det var supert. Får komme meg opp av sumpa jeg er i nå og se fremover snart. Skal til gynekolog onsdag og forhåpentligvis få noen svar vedr veien videre da.

 

Kan jeg spørre om dere fikk hjelp av IVF fordi dere ikke ble gravide selv eller fordi du mistet mange ganger? Jeg har ingen problem med å bli gravid selv, men utviklingen har ikke gått rett vei foreløpig!

 

Takk for oppmuntrende ord og lykke til i forsøk på lillesøsken! )

[Tobarnsmor i desember]

Eg må innom her litt innimellom og lese. Sjølv om magen veks og babyen sparkar, tenker eg rett som det er på kor heldig eg er, og kor fortvila eg var i februar. Etter 4SA/MA, ser det ut til å gå vegen. Eg tek sprøyter kvar dag og får god oppfølging med mange UL på sjukehuset, No er eg nesten ferdig med veke 23. Snart kan nurket ha sjanse for å overleve sjølv om noko uforutsett skulle hende. På sist UL var vesleguten estimert til litt over 500g!!!!

 

Det kan gå bra. Hald motet oppe jenter!!!

 

[Håpet ble virkelighet!]

Så hyggelig å høre at du har kommet så langt i nytt svangerskap, regner med at det har vært tøffe uker for deg å komme gjennom med alle tankene og følelsene som raser. Uke 23-24 er jo bare supert!! )

 

Har du fått påvist noe med blodet siden du tar sprøyter? Selv om sorgen over de 4 man har mistet alltid vil være der, hjelper det jo på at man lykkes tilslutt.

 

Lykke til videre m lillegull i magen, skal følge med på oppdateringer! )

[Tobarnsmor i desember]

Dei fann ingenting unormalt med meg, men legen på sjukehuset sa at vi prøver med Klexane, fordi den av ikkje kjent grunn har vist seg å ha som "bivirkning" at dei som spontanaborterer mange gonger har mykje lavare spontanabortsrate på denne blodfortynnande sprøyta. Så langt ser det jo ut til å hjelpe:-)

 

Eg er veldig takknemleg for hjelpa eg har fått. Støttar ho som starta innlegget. Dette var det første medisinske dei prøvde på meg, men eg veit om fleire som har fått mange ulike typar behandlingar, og det har blitt baby til slutt.

[helixxx]

Smiler og blir glad av dåke jenter som er så positive tross alt. Eg får trua på at neste gang skal det spiren sitte.......får nytt mot til å prøve igjen...takk!

 

[Kvitveis]

Takk for ein fin tankevekkar! Me treng sånne historiar medan me ventar på at det skal gå bra

[vil ha en til=)]

Vi fikk oppfølging av av IVF-klinikken fordi vi var under utredning for habituell abort ja. Hadde ikke funnet noe galt. Under graviditeten satte jeg HCG-injeksjoner fram til uke 10 og fikk hyppige UL fram til uke 11. Følte at dette var som en service og trygghet pga av det vi hadde opplevd. Og det hjalp!!!!!!Nå er vi inne i systemet igjen i og med at vi mistet i forsøket på å lage lillesøsken. Greit å slippe å gå gjennom tre MA/SA til før vi fikk oppfølging. Vet ikke om de har tankt å utrede oss nærmere men vet at neste steg på veien før vi fikk et barn var IVF. Lykke til folkens, jeg unner alle her inne å oppleve det som vi gjorde når det gikk bra!!!!!Har tenkt så masse på hvor heldige vi er og jeg tror faktisk jeg taklet våkennetter og vanskelige dager bedre pga opplevelsene jeg har hatt. Måtte vi alle bli drysset med babystøv utover høsten!!!!