Dere som kan litt psykologi - hva er tegn på utrygg tilknytning til omsorgsgivere?

[Anonym bruker]

Jeg begynner å bli bekymret for gutten min. Vi har hatt barnehageinnkjøring denne uken. Startet på mandag, og barnehagen har bedt meg ta to ekstra dager fri, fordi det ikke går særlig bra. Når jeg er der sammen med han bare sutrer han, og når jeg går hyler han som en galemathias. Når jeg kommer tilbake gråter han sårt.... Har han en utrygg tilknytning til meg?

[Anonym bruker]

Det går ikke an å dømme utfra en uke!

Mange barn gråter når foreldrene går og koser seg hele dagen for å sutre når de ser foreldrene komme.

Du må virkelig gi det litt mer tid synes jeg før du begynner å engste deg.

[FletteMette&DenLangeMelkeveien]

Dette er ikke symptomer på utrygg tilknytning. Dette er heller tegn på separasjonsangst og er ganske vanlig for små tasser som skal begynne i barnehagen.

 

Flott at barnehagen tar tak i det og vil forlenge innkjøringen slik at han kan få en best mulig start. Noen barn synes dette er vanskeligere enn andre. Gi ham tid til å bli kjent med den nye hverdagen sin.

[Anonym bruker]

Gutten min har autistiske trekk og brukte lang tid på å få noen som helst tilknytning til meg. Han brydde seg ikke det støyt om hvem som var sammen med ham før han nærmet seg tre år ... det er et sunnhetstegn at tassen din har separasjonsangst Det betyr nettopp at han er trygg på deg.

 

Han trenger nok litt lengre tid på å bli vant til barnehagen og vite at du alltid kommer og henter ham. Det er fint at barnehagen sier ifra og ber deg bruke god tid. Jeg håper det ordner seg snart. Det er trist å se barnet gråte.

[Anonym bruker]

Nei vet du hva det betyr? At sønnen din har en god og trygg tilknytning til deg. ( studerer og har mye om dette) De barna som har utrygg tilknytning til sine foreldre er de som ikke er skeptiske til andre, er likgyldige til hvem som passer dem og som ikke viser det fnugg av utrygghet når foreldrene forlater de til noen de ikke kjenner like godt, med unntak selvfølgelig. Det at barn er utrygge på andre og nye mennesker og helst ønsker å være hos sin mamma er bare et sunnhetstegn og en indikasjon på at tilknytningen er god.

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar! Jeg håper dere har rett. Jeg har bare en ekkel magefølelse på at det er noe galt, så jeg har lest på nett i hele kveld, og dette med tilkytning har dukket opp flere steder. Jeg har nok kanskje misforstått det jeg har lest da... Men, samtidig har jeg forstått det som at de aller aller fleste barn har tre dagers innkjøring, mens jeg ble bedt om å ha to ekstra dager, og kanskje mandag også, men det skulle vi se an.

 

Gutten min er 15 måneder. Vi fikk bhg plass da han var et år, men jeg ville ikke at han skulle begynne da fordi jeg syntes han var så liten. Han hadde KISS som baby og slet med smerter i nakken. Han ble veldig redd for alle andre enn meg og pappan da han var 3 måneder. Jeg vet ikke om det skyldes fremmedfrykt direkte, for jeg tror på en måte det hadde sammenheng med smertene hans. Kanskje han ble så vant til vår måte å holde han på, at når andre holdt han på andre måter, så gjorde det mer vondt i nakken. Jeg vet ikke, men uansett har han vært ganske så redd for fremmede i mange mange måneder. Han har f.eks vært livredd for moren min (mormor) inntil nylig. Det har jo også blitt til at vi ikke har vært så altfor mye sosiale fordi det førte alltid bare til at han skrek og skrek og var redd, så jeg ønsket ikke å presse han.. men, det kan jo hende at jeg har tenkt helt feil, og at jeg har gjort han en diger bjørnetjeneste...

 

De siste par månedene har ting bedret seg veldig, og han virker mer frampå når vi er sammen med andre. Derfor tenkte jeg at barnehage kunne være lurt nå! Men, nå har jeg bare vondt i magen!!

[Anonym bruker]

Trygg tilknytning med separasjonsangst!

 

Lurt med noen flere dager til tilvenning.

[Anonym bruker]

Helt vanlig at mamma får vondt i magen når barnet gråter. Ta dere god tid så skal du se gutten din etter hvert føler seg trygg på de ansatte i barnehagen og begynner å synes det er morsomt å være der

 

Enig med de andre. Han har bra tilknytning

[Anonym bruker]

jeg jobber selv som pedagogisk leder og jeg brukte lang tid på innkjøringen med mitt barn. Jeg valgte det selv fordi jeg mener det er best for barnet.

 

Som en del skriver er din sønns oppførsel tegn på en trygg tilknytnig.

 

Lykke til og ta den tiden din sønn trenger!!

 

 

[Anonym bruker]

Ved normal trygg tilknyttning vil småbarn vanligvis etter en viss tid i ukjente omgivelser vise nysgjerrighet og begynne å utforske, både det fysiske rommet/ området og gjøre seg kjent med de andre som er tilstede der, men de vil også jevnlig søke omsorgspersonen med blikk og fysisk kontakt ved usikkerhet.

Det er selvsagt individuelle forskjeller siden barn er forskjellige, noen trenger mer tid enn andre for å bli trygg, det avhenger også av alder og barnets modenhet og tidligere opplevelser.

 

Om ditt barn har en trygg tilknyttning til deg er umulig å svare på uten å ha observert dere sammen i forskjellige situasjoner over litt tid, men det tyder på at sønnen din trenger litt ekstra tid under tilvenning i barnehagen, men det trenger ikke bety at det er noe galt med tilknyttningen på sikt.

Er barnet vant til andre enn deg, feks far eller annen familie? Eller har fu stort sett tilbrakt 24 timer i døgnet sammen med han fra fødselen av. MIn erfaring er at barn har godt av å venne seg litt gradvis til at mor eller eventuelt far er borte en stund, dette bør man begynne med før barnet starter i feks barnehage eller hos dagmamma, slik at ikke barnehage eller dagmamma forbindes med at mamma/ pappa blir borte.

Det kan være nok at man drar å handler mens barnet blir hjemme, eller at besteforeldrene får passe det et par timer av og til. Ikke snakk om overnatting eller lignende, men en forsiktig start.

 

[Anonym bruker]

KISSunger kan være litt trege sosialt. Mye smerte påvirker også psyken, og andre mennesker kan oppleves skumle fordi de kanskje ikke holder barnet riktig eller barn kan oppleves som uforutsigbare. Var fysioterpeuten til mitt KISSbarn som sa dette.

[Anonym bruker]

Jeg kan legge til at det kan være større grunn til bekymring hvis barn virker å ikke bry seg, eller virker apatiske når foreldrene drar så tidlig i tilvenningsprosessen, det er mer unormalt enn at de reagerer med gråt.

At barn gråter når de blir hentet er også normalt i perioder.

[Anonym bruker]

Vi har bare prøvd å ha barnevakt to ganger, det har endt med at vi måtte komme hjem igjen til en hikstende gutt begge gangene...

 

Dumt av meg at jeg ikke har vært mer standhaftig på dette, helt sikkert :-(

 

HI

[Anonym bruker]

Huffda, du må ikke gå rundt og bebreide deg sånn. Jeg hadde heller ikke latt barnet mitt vært gråtende hjemme med en barnevakt. Det bidrar jo ikke akkuratt til å gjøre barnet tryggere på nye mennesker.

[Anonym bruker]

Å tvinge han på fremmede når han helt klart er utrygg var nå det verste du kunne gjøre, så klandre deg selv for å ha skjermet han er jo bare dumt. La han nå bare få tid i barnehagen så går det seg nok til.