redd for å få gutt

[Anonym bruker]

nå er jeg gravid for andre gang og gleder meg til å få nok en nydelig baby, men alikevel ligger det skumle tanker bakerst i hodet som gjør meg redd.. jeg er redd jeg ikke kommer til å elske babyen min hvis det viser seg at det er gutt.. jeg vet det høres forferdelig ut, og jeg vemmes over meg selv når jeg skriver det.. stortsett prøver jeg å fortrenge tankene..

Men jeg vet hvorfor de er der! Da jeg var mellom 3 og 6 år ble jeg seksuelt misbrukt av en nabo.. da jeg var 12 ble jeg voldtatt av en "venn" som var fire år eldre.. og da jeg var 16 ble jeg voldtatt igjen av en mye eldre mann.. har gått til psykolog i årevis for å forstå hvorfor jeg ble valgt til offer gang på gang.. det ble avsluttet noen år tilbake.. jeg er vokst opp med en tempramangsfull far og har stortsett elendig erfaringer med menn. Jeg kjenner meg redd nå, for å ikke klare å elske minn sønn pga at jeg føler de fleste menn bare fører vondt med seg.. er det noen med lignende erfaringer som kan fortelle meg at alt vil bli bra og at jeg selvfølgelig vil elske en sønn like høyt som en datter?

[første i magen- Høygravid!]

Hei!

 

Jeg har ingen dårlige erfaringer med menn (eller kvinner for den del) så jeg kan ikke sette meg inn i din situasjon.. men jeg våger alikevel påstå at det er håp for at alt skal gå bra.

Jeg håper du klarer å se at når du får en baby så er det en baby mer enn det er en gutt eller ei jente, det er en liten hjelpesløs baby- DIN baby.. Så får du tenke på h'n som en baby mer enn et menneske med kjønn.. og forhåpentligvis når h'n sakte vokser seg mer til et menneske så er det mer som en personlighet som du blir kjent med heller enn en gutt eller jente..

Du visste vel at det er over 50% sjans for å få gutt når du lot deg bli gravid, og noen gjorde deg vel gravid også, antakelig et hankjønn som du ikke har noen dårlige erfaringer med? I såfall så tror jeg at du innerst inne vet at det kommer til å gå bra selv om du får en liten gutt, og det tror nå jeg også.. han er jo så uskyldig som ingen andre.. en liten engel.. så håper du klarer å se det!

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

takk for svar! klart jeg visste det kunne bli gutt, og tenkte det kom til å bli fantastisk om det ble det! Men redselen dukket opp alikevel når jeg fant ut jeg var blitt gravid.. klart jeg vil elske min egen uskyldige baby tenker jeg.. men så dukker den grusomme tanken opp: tenkt om jeg ikke er i stand til å elske en gutte baby, jeg gråter nå jeg skriver dette.. det er jo ikke slik jeg vil det skal være, men i 10 år har jeg gått med en innstilling om at alle menn er onde.. jeg elsker min mann, men alikevel er jeg skeptisk ovenfor han, han har aldri min fulle tillit.. kan noen love meg at dette bare er tulletanker fra en gravid jente.. at alt vil bli bra når mitt fantastiske barn er født..

[Anonym bruker]

Hei.

Jeg har heller ikke hatt slike opplevelser, og jeg aner ikke hvordan du har det! Men jeg forstår hvorfor du har slike tanker (tror jeg i alle fall).

 

Du har vært fryktelig uheldig som har så mange negative opplevelser med gutter/menn, men går ut i fra at mannen din behandler deg på en ordentlig måte siden du fortsatt er sammen med han og dere har barn sammen.

 

Skulle du få en liten gutt så er det jo du og mannen din som vil elske (ja, jeg er sikker på at du vil elske han det sekundet du legger øynene på mirakelet), forme og oppdra denne gutten. Det er dere som vil legge tilrette for hva slags verdier han skal ha og hvordan han skal behandle andre mennesker.

Et barn er født uskyldig, det deres jobb å sørge for at han vokser opp til å bli en flott mann. Jeg er sikker på at det klarer dere helt utmerket!

 

Ønsker deg lykke til! =)