Fødselshistorie - olsokbarn

[Sneglemamma med nr. 2 i magen]

Jeg hadde termin 4. august, og var forberedt på å gå over termin, siden førstemann kom 12 dager på overtid. Natt til onsdag 28. juli ble trusa våt (gjennomsiktig væske med lyserosa farge) et par ganger i løpet av natta, så jeg ringte føden på morgenen for å høre om jeg skulle komme inn for en sjekk. Da jeg var gravid med førstemann for tre år siden, begynte jeg nemlig å lekke fostervann 10 dager over termin, og de måtte sette i gang fødselen pga. infeksjonsfare. Hun jeg snakket med på føden, sa at jeg skulle legge en klut i trusa, og se hvor mye som kom. Timene gikk, og det kom ikke mer, så da var det ikke nødvendig å dra inn og sjekke det. Vi var en på en handletur alle tre, og hentet onkel T etterpå. Da vi kom hjem polerte mannen min og onkel T bilen, mens sønnen vår og jeg var på verandaen og lekte. Jeg ble plutselig kjempesliten, og da gutta var ferdig med poleringa, så sa jeg til mannen min at jeg måtte gå og legge meg. De tre gutta dro av gårde på tur, så det skulle bli ro i huset. Jeg lå og halvsov fram til middagen ble servert. Etter middag tok jeg med sønnen vår bort på lekeplassen, og da ble plutselig trusa våt igjen. Denne gangen kom det såpass mye at det gikk gjennom kluten, trusa og buksa. Vi gikk hjemover, og jeg ringte til føden igjen. Jeg kunne komme inn med en gang for en sjekk. Jeg tok med onkel T nedover til byen, parkerte bilen og gikk opp til sykehuset. Der ble jeg lagt med ctg rundt magen, og etterpå kom det en lege og tok ultralyd. Hun trodde ikke det var fostervann jeg lakk, siden det var en vannsekk foran hodet, i tillegg til at det var mye fostervann generelt. Men for sikkerhets skyld tok hun en test i skjeden for å være på den sikre siden, og den viste at det var fostervann jeg lakk. Da ble det bestemt at jeg skulle komme inn morgenen etter for å bli satt i gang. Jeg fikk pasientbånd rundt håndleddet, ble lagt med ctg på nytt og de målte tempen, før jeg fikk reise hjem. Jeg rakk akkurat å si natta til sønnen vår før han sovnet. Jeg var en smule oppgitt over at jeg skulle bli satt i gang enda en gang, for jeg ville gjerne at fødselen skulle starte av seg selv denne gangen. Jeg ringte mamma, og vi avtalte at hun skulle komme kl. 8 dagen etter, for å hente sønnen vår. Mannen min og jeg skrev ferdig fødselsbrevet og pakket litt. Jeg fikk ikke sove, og ble sittende å se på tv. Rundt midnattt gikk jeg og la meg, og etter en stund begynte det å gjøre vondt. Jeg klarte ikke å ligge stille i senga, så jeg la meg inn på babyrommet for ikke å forstyrre mannen min. Det begynte etter hvert å komme mer regelmessige murringer, og det var umulig å få sove. Jeg gikk etter hvert ned og la meg på sofaen i stua. Jeg pustet meg greit gjennom riene, og utover natta skjønte jeg at vi ikke kunne vente helt til kl. 8 med å dra på sykehuset. I 4.30-tida gikk jeg opp og vekket mannen min, og sa at jeg ringte til mamma, for at hun kunne komme før. Mamma kom ca. 5.30, og vi pakket resten av tingene før vi kjørte til sykehuset. Når riene kom, måtte jeg stå og puste meg gjennom dem. Vi kjørte hjemmefra kl. 6, og parkerte på jobben til mannen min. Jeg ville gå opp til sykehuset, siden jeg hadde hørt at det er bra å gå mest mulig for å få mer rier. Vi måtte stoppe hele tida på vei dit, slik at jeg kunne puste meg gjennom riene. Jeg sto og lente meg på en paraply hver gang det kom en rie, og heldigvis var det ikke mange folk ute på denne tida, for det så nok veldig rart ut. Vi brukte en halv time opp til sykehuset (noe vi hadde gått på ti minutter, hvis jeg ikke hadde hatt rier). Vi kom inn ca. 6.30, og jeg ble lagt med ctg på et venterom. Jeg spurte etter klyster, og fikk det. Riene kom fortsatt regelmessig, men jeg pustet meg greit gjennom dem fortsatt. Etter vaktskifte, ca. kl. 7.30, kom det en jordmor og en barnepleier, og fulgte oss bort til et føderom. Jordmora sjekket hvor stor åpning jeg hadde, og da var det heldigvis 7-8 cm. Jeg ble overlykkelig, for jeg hadde vært redd for at det bare var modningsrier jeg hadde hatt. Jeg lå stort sett på siden i senga, og pustet meg gjennom riene. De satte en veneflon i hånda mi, for sikkerhets skyld, siden jeg mistet mye blod og besvimte flere ganger etter den første fødselen. Etter en stund spurte jeg om å få lystgass, og det fikk jeg. Jeg konsentrerte meg om å puste i maska når riene kom. Det var grusomt vondt, og jeg kunne ikke huske at det gjorde så vondt forrige gang. Hånda til mannen min ble nok klemt en smule hardt til tider. Etter en stund tok jordmora hull på vannsekken som lå foran hodet. Fostervannet var litt misfarget, så da satt hun en elektrode på hodet til babyen, slik at de kunne følge hjertelyden hans hele tida. Det gikk fort fram til full åpning, og jeg kunne begynne å presse. Lystgassen ble lagt bort. Jeg lå på siden i senga, og holdt mannen min i hånda. Etter 5 – 6 pressrier var gutten vår ute, kl. 09.20. Han hylte av full hals med en gang, og bæsjet utover lakenet. Mannen min klippet navlestrengen, og etterpå ble han lagt på brystet mitt, og han var selvfølgelig verdens nydeligste lille gutt. 50 cm lang, 3610 gram tung og 35 cm rundt hodet. Morkaka kom raskt ut, og jeg slapp å sy. Lille sprell fant puppen raskt, formen min var strålende og etter et par timer fikk vi plass på familierom alle tre. Vi ble der til fredag, og lørdag kom storebror hjem til oss, og da var vi en familie på fire.

[lille-venn-sept2010]

Fantastisk å lese - gratulere!

[Gjest UndrendeUllteppe]

Signerer denne!! :-)

[A.S]

Gratulerer så mye

[Tredje drøm]

Gratulerer så mye med gutten!

Kos dere så mye dere klarer )

[MissVaiper]

Gratulere så mye til dere! Flott fødselshistorie!

[Gjest]

Så fin historie!

Gratulerer masse:D

[Maddemor-1 gutt+1 jente:)]

høres ut som en fatastisk fødsel:)

Gratulerer så mye!