Var denne sangen jeg lette etter, vil dele den med dere siden den er så utrolig fin og trist :).

[ungmortil3]

I en liten stue langt fra bygdens ståk og strid,

hørtes barnelek og latter når iblant du gikk forbi.

Men en dag brøt sorgen inn i gledens harmoni,

Veslegutten var blitt syk og lå i feberfantasi.

Langt det var til doktor, kanskje livet snart var slutt.

Hjelpen måtte hentes for å redde Veslegutt.

Ned i stallen stod en snill og trofast kamerat:

- Kjære Vesleblakken, du må ta den lange veien fatt.

 

Blakken drar av sted på livets aller lengste vei,

og han tenker: - Jeg vil gjøre alt og bringe hjelp til deg.

Lyse minner dukker fram, han husker alle dem,

hver gang han med Veslegutt på rygg fra marken travet hjem.

Snart er de i bygden fremme, doktor hentes med.

Men den vei tilbake ble nok lenger enn hit ned.

Tunge bakker ble for mye, men det gikk til slutt.

Tenk at slik han måtte hjem med hjelp og liv til Veslegutt.

 

Blakken reddet livet for sin aller beste venn,

men av Blakkens eget liv var siste dagen runnet hen.

- Så takk da, kjære Blakken, du min aller beste venn.

Aldri får jeg se deg, aldri klappe deg igjen.

 

[ungmortil3]

Her er det en link til den også:

[Mamman til Stella og Håkon]

å huff!! den var utrolig trist, siden hormonene mine er helt på styr så felte jeg nesten en tåre her!

[ungmortil3]

Hehe, nei er ikke lett når man er gravid og hormonell til tusen og skulle høre triste sanger .

[Ballettmelk]

Å kjære vene...

 

Denne sangen sang min mor til meg da jeg var liten og jeg elsket den! Jeg gråt som en foss hver gang, men jeg syntes alikevel det var en fin sang...

[ungmortil3]

Ja var moren min som sang den til meg også, så sang bestemoren min den til henne da hun var liten . Husker jeg alltid maset på henne om at hun måtte synge den .

[Delfino-fødeklar-]

Denne sangen sang vi på barneskolen. var så trist. Har dere hørt sangen fra fyret og i en sal på hospitalet? når vi snakker om triste sanger så er de to også veldg triste.

 

" Sangen fra fyret.."

 

Du fikk ingen kiste,du fikk ingen krans,

ei klokker,ei salmesang.

Men skumhvite bølger de går uten stans

over stedet og den brune tang.

 

Vi kan ei som andre få pynte din grav,

med blomster og støttesten,

Vi ser kun i mørke det rullende hav

og stedet omtrent hvor du sank.

Kom hjem ,kom hjem¨,kom hjem,

vår fader,vår broder,kom hjem.

 

Men søster se solen der borte i vest,

det gir havet et perleskinn.

Ja,Vår Herre,han pynter nok

graven hans best,

med blomster av stjernegull.

 

Å far,ja du vet jo at viljen vi har,

det var jo det siste du så.

Vi kunne vel ei for at kreftene var

i stormen så altfor små.

Kom hjem,kom hjem,kom hjem,

vår fader,vår broder,kom hjem.

 

Nu lykten der ute på Flatholmen Fyr

av barnehender er tent

og natten igjennom til morgen gryr,

gir tanker om hva som er hendt.

 

Men stråler fra fyret,de lyser mot land

og inn mot de tusen hjem.

Der finnes vel en eller annen som kan

ha hjerte også for dem.

Kom hjem,kom hjem,kom hjem,

vår fader,vår broder,kom hjem.

 

 

“En liten, brystsvak pike”

 

I en sal på hospitalet, hvor de hvite senger står, lå en liten, brystsvak pike, mild og god, med gyllent hår.

 

Alles hjerter vant den lille, som hun lå der mild og god, bar sin smerte uten klage, som et barn med hellig mot.

 

Og hun hvisker til sin lege, som ved hennes seng han står:

- Får jeg kommet hjem til påske, skal jeg være riktig god.

Legen svarer henne stille:

-nei, mitt barn, det knapt jeg tror, men til pinse kan det hende du kan komme hjem til mor.

 

Pinsen kom med grønne skoger, blomsters prakt i mark og eng, men den lille lå der stille, fengslet til sin sykeseng.

 

Og når høsten ubarmhjertig ryster hennes svake brøst spørger hun en gang imellom:

-MÅ jeg komme hjem i høst?

 

Legen svarer henne ikke, stryker henns gylne hår, det er tårer i hans øyne når han vender seg og går.

 

Og til sist med fred i følge julens glade budskap kom, men den lilles røst var stille og den lille seng var tom.

 

I sin grav når trygt hun hviler under sneens kolde skrud, endt er hennes lange venten, hun fikk komme hjem til Gud.

 

 

Vi sang noen triste sanger på barneskolen husker jeg! sitter som barew det i hode, tekst og melodi .

[Delfino-fødeklar-]

Der er hele sangen

 

1.I en sal på hospitalet hvor de hvite senger står

lå en liten brystsvak pike mild og god med gyllent hår

 

2.Siste vinter den gang sneen smeltet for den milde vind

tentes også håpets stråler i den lille pikens sinn

 

3.Alles hjerter vant den lille der hun lå så mild og god

bar sin smerte uten klage som et barn med villig mot

 

4.Og hun hviskede til legen da ved hennes seng han sto

får jeg komme hjem til påske skal jeg være riktig god.

 

5.Legen svarte henne stille: Nei mitt barn det knapt jeg tror

men til pinse kan det hende du får komme hjem til mor.

 

6.Pinsen kom med grønne blader blomster smykket mark og eng

men den lille lå der ennu fengslet til sin sykeseng.

 

7.Og når høsten ubarmhjertig knuget hennes spinkle bryst

spørger hun igjennom tårer får jeg komme hjem til jul.

 

8.Legen svarer henne ikke, stryker blott det gyldne hår

det er tårer i hans øyne da han vender seg og går.

 

9.Og til sist i flokk og følge julens glade budskap kom

og den lilles røst var stille og den sykes seng sto tom.

 

10.Bort fra sorg og bort fra klage, bort fra hjemmet og fra mor

er hun draget til Guds fader der hvor ingen sykdom bor.

 

11.I sin grav hun trygt må hvile under sneens kolde skjul

endt er nu den lange vinter hun fikk komme hjem til Gud.

[Mamman til Stella og Håkon]

For å ikke snakke om "puff den lille dragen"

den sang vi på barnehagen husker jeg, å jeg husker jeg gråt, fordi jeg syntes så synd på dragen!

 

Refr.:

Puff den lille dragen bor i et vann

ved siden av de store hav i et fjernt og fremmed land.

Puff den lille dragen, lykkelig og fri,

et magisk dyr fra eventyr i guttens fantasi.

 

1.

Sammen har de krysset hvert hav fra syd til nord.

Konger og prinsesser har dem ofte ved sitt bord.

Tyver og pirater rører aldri dem.

Man ferdes trygt og uten frykt med Puff som følgesvenn.

 

Refr.:

 

2.

Drager lever evig, mens gutter blir til menn,

og evnen til å drømme blir av mange lagt igjen.

Lenge ventet Puff, før han skjønte det var slutt,

for ingen kom, den trolldom som de hadde var nå brutt.

 

Refr.:

 

3.

Der stod han ved stranden med tårer på sitt kinn,

hans såre brøl ble kun besvart av nattens kalde vind.

Han tittet bort på veien, så la han seg på svøm,

og dukker sikkert opp igjen i andre gutters drøm.

 

Refr.:

 

[Lykkeligmammatiltre]

så søt:-)