vi mistet vår kjære prinsesse 3 dager på overtid.

[Stjernoye,mini, engel & micro]

Lørdags morgen ble jeg innlagt grunnet vannavgang torsdags ettermiddag, skulle bli satt i gang nå.

 

Håpet var stort, endelig skulle vi møte vår etterlengta prinsesse etter mange tunge mnd i svangerskapet.

dette er et ivf barn og vi har hatt et tungt svangerskap på toppet ble vi utredet for blodåre i hinne, dette hadde et spesielt navn men det husker jeg ikke. Uken før ks ble ks avlyst pga dem mente at blodåren var borte....jeg hadde en dårlig magefølelse men ble ikke hørt.

 

så ja til lørdagen igjen, fikk en tablett litt over kl 11 og merket ingenting, skulle ha ny dose ca kl 17, vel 30 min før denen dosen kom riene i akord fart, jeg hadde 1 min mellom og riene varte i ca 1 min, dette pågikk i noen timer før det dabba av som vi hadde blitt forklart kunne skje, jordmoren skulle sjekke om riene hadde hatt noe effekt og event sette ny dose men hun satte en ri på meg under undersøkelsen og det endte med at hun ville heller gi meg klyster siden jeg var i gang med fødsel....

jeg hadde syke rier, hadde 30 sec mellom hver og alle varte over et min, på under en time fra prinsessa ble født gikk jeg fra 2 cm til full åpning, noe jeg kan si var helt jævlig, jeg var en smule forbanna på jordmoren som nekta meg epidural siden fødselen gikk så fort, hun ville ha meg opp å stå for å hjelpe til med å få barnet ned, da fikk jeg noen himla syke knivsmerter i kjeden og opp i magen, at jeg knakk sammen, hun skulle da sjekke foster lyd, noe som ble gjort hvert 15 min, men fosterlyden var lav, hun ringte på alarmen og folk kom dettende inn, enda en ctg sak ble kobla til og fosterlyd lav, ultralyd og overlegen fikk panikk, her blir det haste snitt...jeg ble kjørt ut av rommet, mannen stakker stod igjen og fatta ikke noe, jeg ble lempa inn i et anna rom, fikk noe gusj å ådrikke, opp på en anna seng, stripset fast og pustemaske på....dette er det siste jeg husker før jeg går i narkose....8 min etter at jeg er kjørt ut av rommet kommer en jordmor inn til mannen min og sier: hun er forløst men hun puster ikke, dem driver å gjenoppliver henne...( hun ble født kl 22:44)

dem holdt visst på i 20 min men klarte det ikke =(

 

jeg ligger i narkoserus bokstavelig talt, og mannen kommer gråtende inn til meg når dem vekker meg opp, det første jeg ser er en gråtende ektefelle, jeg ser på ham og sier dette går fint dette og han rister hardt på hodet, og jeg hadde bare spurt etter babyen...da han enda en gang ristet på hode hadde jeg blitt totalt stum, jeg var fremdeles sykt neddopet og forstod veldig lite egentlig, så mannen var trist men jeg forstod liksom ingenting.

 

familie kom innom og jeg var like lost, datt ut og inn av søvnen og hadde store smerter...søndagskveld bestemte jeg meg for å kutte morfinen og mandags morgen gikk det virkelig opp for meg hva jeg hadde mistet...mannen hadde altså sittet med sorgen aleine siden lørdags natt. og jeg har virkelig vondt av ham som har gått igjennom så mye aleine med en kone somm totalt var fremmed for ham og ikke tok sorgen for tapet av datteren...

 

jeg har hatt noen sykt tunge dager, det er bare 2 dager men fy faen så jævlige dem har vært. har holdt jenta, tatt masse bilder osv, men helvete, jeg har ikke ord for den sorgen jeg sitter med, håper INGEN opplever dette noen sinne.

 

jeg skrev meg ut på fra sykehuset pga jeg satt på rommet og hørte fosterlyden til andre i lykkelige omstendigheter, og dte var helt jævlig, jeg takla det rett og slett ikke, har vært på butikken i dag og gikk på ei jente med en nyfødt liten prinsesse og knakk sammen totalt i butikken.

 

aner rett og slett ikke hvordan jeg skal komme meg over dette, tror ikke mannen helt vet hvordan han skal klare det heller. er veldig glad for den gutten vi har sammen som snart blir 5 år, men sorgen hans er like stor, han skulle jo bli storebror nå og var så stolt.

 

men godgutten min er så god, når han ser at en av oss tar til tårene så kommer han løpende og strekker ut armene og roper kom her så skal du få en kos....hadde det ikke vært for ham så hadde jeg gått nedenom og hjem nå.

 

nå har vi pakka ned klær ol til prinsessa, og skal snakke med begravelsesbyrå=(

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Dette var trist å høre, føler med deg...:-(

[superglad!!]

Alle gode tanker til deg og dine kjære...!

[Anonym bruker]

Blir så ledsen när jag läser detta! Sänder massa varma tankar till er!

[Stjernoye,mini, engel & micro]

har vært til samtale i dag og fått den foreløplige rapporten, og den viser ganske klart at dette var en sykehustabbe=( hadde jeg fått det ks jeg var blitt satt opp til så hadde jeg hatt prinsessa her hos meg nå...er så forbanna fælt å tenke på=(

[Gulltopp&Lillebjørn]

Forferdelig grusomt! Enda verre blir det jo når man får vite at det er sykehustabbe. Så meningsløst!

 

Jeg har ingen ord, og ord blir vel også tomme i sånne sammenhenger! Jeg får forferdelig vondt av deg, og jeg sender alle gode tanker jeg kan! Jeg kan ikke forestille meg, i min villeste fantasi, hvordan du må ha det! Jeg kjenner deg ikke, og jeg aner ikke hvem du er, men jeg hadde gitt deg verdens lengste klem hvis jeg hadde kunnet!

 

Håper så inderlig at dere kommer dere igjennom dette sammen! <3

 

 

[Anonym bruker]

www.englesiden.com

 

kanskje "ses" vi der? et lukket nettsted med mange i samme situasjon (dessverre)

 

 

[Anonym bruker]

Føler med dere.

Sorge prosesen er lang og tung.

savnet vil alltid være der men etter hvert klarer dere å leve med det.

de er viktigt at dere støtter hverandre i dene perioden sjøl om det kan vere vanskligt.

 

[Anonym bruker]

Hvordan vet du at det var sykehustabbe ?

Selvsagt hadde hun blitt reddet du hadde fått et planlagt keisersnitt tidligere... men hvordan mener du at de kunne forutsi at hun skulle dø under fødsel ? hva var årsaken ?

[Anonym bruker]

Dette var helt forferdelig å lese Stakkar deg, alt du har vært igjennom!!

Ta dere god tid å bearbeid sorgen sammen.... Tenker mannen din også trenger deg nå....... en tung tid for dere begge...... håper dere kan finne trøst i hvrandre!!! Men jeg føler med dere. Har ingenting fornuftig å si, opplevelsen din høres total meningsløs og grusom ut. Har aldri mistet selv,men kan forestille meg hvordan det føles....... Hadde vært helt knust......

En ting jeg kan forsikre deg om, er at babyen din har det godt nå!

 

Ønsker deg alt godt videre... Masse gode tanker!!!!!!!!!!!! <3

 

klemmer <3

[my&E *mistet vår datter*]

jeg vet så altfor altfor godt hvordan du har det nå.

4.september ifjor kom vår velskapte fullvokste prinsesse til verden uten en lyd - en dag etter terminen.

 

Jeg vet du har det vondt nå, og trenger tiden til hjelp.

Ta godt vare på hverandre og bruk tiden godt sammen med familie til å snakke sammen om dette som har hendt.

Jeg føler så utrolig med deg! Ord kan ikke beskrive hvor vondt dette er.

[Suverent]

Å så forferdelig dette er jo alle foreldres store skrekk.. har ikke ord som kan trøste, men jeg håper virkelig sykehuset får refs for dette her..