Marinius er født!! Litt langt..

[Bolla med 2 små <3]

Mandag 26.juli kl 05.30 gikk vannet .. Det var ikke mye som kom, men nok til å lage en liten dam på gulvet. Ringte føden og sa jeg trodde vannet hadde gått. Fikk beskjed om å ta meg en dusj og te på meg et bind før vi kom inn til sjekk.

 

Da vi kom inn til sykehuset var det full sjekk, og fikk konstatert at det var vannet som hadde gått, men hadde ingen rier, bare kynnere... Hadde 2cm åpning. Vi avtalte med legen at jeg skulle settes i gang dagen etter.

Kom kl 8 dagen etter, men fikk ikke modningspille før kl 14. Den hadde ikke stor virkning så fikk en til kl 18. Det virket ikke som om babyen vår hadde tenkt seg ut med det første. Avtalte med jordmor å ta meg en tur ut, kanskje på kino eller noe. Klokka var rundt 20.30-21.00. Venta på at sambo skulle komme å hente meg, og da han kom inn døra satte første ri igang. Det var ingen tvil! Prøvde å puste meg igjennom de slik jeg hadde øvd på i lang tid før termin, men kjente jeg ikke hadde noen kontroll. Ringte på jordmor som ble litt forbauset over at det satte så brått i gang, var jo ikke lenge siden vi satt å snakket om å ta en tur ut, hehe.

 

Riene kom med 4-5min fra første ri, de var skikkelig vonde, men kjente det hjalp når jeg konsentrerte meg om å puste in med nesa og sakte ut med munnen (til en viss grad). Klokka ble 22 og det var vaktskifte, fikk verdens beste jormor, varm og go. Fant fort ut at epidural var tingen for meg, til tross for at jeg hadde bestemt meg for aldri ha det pga sprøyteskrekk. Siden jeg hadde svangerskapsforgiftning måtte de ta noen blodprøver for å sjekke at det var trygt for meg å ta epidural. I mellomtida mens vi venta på svar på prøvene, tok jeg meg en tur i dusjen. Satt på en krakk mens sambo holdt dusjstrålen på ryggen min mens han masserte gjennom hver ri. Han var kjempe støttende!

 

Kl 02.00 kom "epidural-mannen" og jeg kom til himmelen. Hadde 4cm åpning nå. Fikk endelig slappe av litt! Smertene jeg hadde kjent i ryggen ble helt borte, kjente bare at livmora trakk seg sammen når jeg hadde ri. Når kl ble rundt 6 kjente jeg at jeg måtte trykke, kjentes ut som om jeg hadde holdt meg en uke! Hadde fått klyx tidligere på kvelden så var ganske sikker på at jeg ikke måtte på do. Hadde nå 7cm åpning, så fikk ikke lov å presse ennå.

Riene ble sterkere igjen og smertene i ryggen kom tilbake.

 

kl 8 var det vaktskifte igjen og fikk ny jordmor. Hun var veldig på at jeg måtte ha drypp for å få fortgang, ennå jeg hadde tette rier. Fikk drypp noe jeg syns førte til mer trykketrang, men hadde fortsatt ikke full åpning, 8cm nå! I 11tiden hadde jeg full åpning, men babyen lå ikke riktig ennå, så jeg måtte opp å stå i pekestolen for at hodet skulle dreie seg i riktig retning. Ca en time etter lå han riktig og jeg kunne begynne å presse, endelig!!

 

Pressa godt frem til kl 13 uten at babyen rikka mye på seg. Da kom det 2 leger inn som bestemte seg for å ta babyen med vakum, babyen måtte ut nå! Jeg ble gjort oppmerksom på at de mest sannsynlig måtte klippe meg så jeg fikk lokalbedøvelse der nede.

De fikk festa "vakumkoppen" og de dro mens jeg pressa, gutten vår satt godt. Slik holdt vi på i nesten 30min De fikk han et godt stykke på vei, men de måtte ta ut "vakumkoppen" på slutten så jeg måtte presse han ut sjøl. Så utrolig deilig følelse å få gutten vår på brystet! Det var så verdt det, og smertene er allerede glemt!

 

Må nevnes at jeg gruet meg som verst til fødselen og når jeg ser tilbake på den, var det faktisk ikke så ille som alle skal ha det til