Lærer og sykemelding

[morgenrøde]

Jeg er nå 13 uker på vei, og har i hele sommer vært forferdelig kvalm. Spyr flere ganger om dagen, og det vil ikke gi seg. Kan ikke forestille meg hvordan jeg skal klare meg gjennom en hel arbeidsdag. Men får fryktelig dårlig samvittighet ved tanken på å skulle sykemelde meg nå ved skolestart, både ovenfor unger og kollegaer. Det er klasserom som skal ordnes, planer som skal legges, en veldig hektisk tid. Vanskelig å få en vikar til å gjøre alt dette.

 

Noen andre som er i samme situasjon, eller har vært og har noen råd? Har vurdert aktiv sykemelding slik at jeg kan komme og ordne småting når jeg orker...

[Anonym']

Å,min fulle sympati! Du høres akkurat ut som meg Er 15+4 og har jobbet som lærer i 10 år. I dag begynte den nye jobben min på ny skole - men jeg er ikke der. Jeg var hos fastlegen min for et par dager siden, med utrolig dårlig samvittighet og fryktelig kvalme. Det endte med at legen selv sykemeldte meg uten at jeg hadde nevnt at jeg ønsket det. Selv ville jeg jo aller helst vært i god form og tiltrådt stillingen min, men jeg har ligget på sofaen og vært kjempedårlig i hele ferien min, og er fortsatt veldig dårlig, så har gruet og gruet meg for skolestart pga. dette. Har som du ikke kunnet skjønne hvordan jeg skulle klare meg gjennom en hel dag på jobben - og spesielt nå i den hektiske oppstarten. Så da legen "satte foten ned" på mine vegne, var det egentlig en stor lettelse. Selvsagt masse dårlig samvittighet også, mne tror faktsisk det er bedre for alle på jobben med en sprek vikar, enn meg som bare ville "svimet rundt" akkurat nå. Om du er som meg, så har du stor samvittighet - og tenker på alt annet enn deg selv - men akkurat nå vil det lønne seg for deg å prioritere deg selv slik at du heller kan komme til hektene, for så å kunne jobbe som normalt etterpå. Dette er mitt tredje svangerskap, og jeg har vel egentlig ikke tatt hensyn til meg selv før denne gangen. Merker at dette var riktig beslutning av legen, uten tvil, og håper du finner ut hva som blir riktig for deg. Aktiv sykemelding er jo også et alternativ, da kommer du bare på topp av vikar, og kan komme og gå som det passer deg.

En viktig ting å huske på midt oppi dette, er at vi som lærere overhodet ikke er uerstattelige, selv om det kan føles slik av og til

Ønsker deg lykke til, og håper dette kan være til litt hjelp.

Et siste ps. klasserom, bøker og unger ordner seg etterhvert. Det er innholdet i undervisningen som er det viktigste, og det takler en vikar helt fint for en periode.

[K75]

Hei,

Jeg har også det dilemmaet at jeg som lærer tenker for mye på elevene, som jeg føler et personlig ansvar for og som jeg er knyttet til. Men for elevene er det jo best at de får en person som er i stand til å ta seg av undervisningen og elevene 100%. Og så vet de at det er for en periode, før du kommer tilbake igjen.

 

Selv er jeg i den situasjonen at jeg nå skal tilbake fra 1 1/2 års permisjon med minstemann og er gravid igjen! Føles litt rart å begynne på jobb igjen og vite at jeg om en måned skal fortelle sjefen min at jeg snart skal ha ny fødselspermisjon! Jeg vet at han blir glad på mine vegne, men det er ubehagelig å gå på jobb og ha denne hemmeligheten for meg selv inntil 2. trimester....Blir det synlig før den tid kommer jeg til å si det til ham.

 

Det største problemet mitt er motivasjonen. Jeg har problemer med å engasjere meg når jeg vet at jeg kanskje bare skal jobbe til jul (dersom det er tvillinger, noe jeg mistenker sterkt!) eller ut februar. Og i går når vi hadde planleggingsdag knyttet det seg i magen min når vi planla arrangementer etter jul og jeg tenkte "DETkan jeg ikke være med på, og DET kan jeg ikke være med på, og DA har vikaren begynt...."

 

Uansett; når man er gravid er det viktigst å tenke på seg selv og helsen! Jobben klarer seg UANSETT! Det er bare en jobb og vi er IKKE uerstattelige! Yohoo!!!=) Dårlig samvittiget er ingen tjent med!