Venter nr 4, som aldri skulle bli til og er absolutt ikkje motivert for fødsel! (også på flergangsfødende)

[H03R]

Vart uplanlagt gravid i vinter og har termin i november. Vart et lite helvete i heimen når vi oppdaga den uventa graviditeten. Har 3 barn fra før på 8,6 og 2 år og var fint ferdig trodde vi! Mannen ville ta abort og eg var alt anna en "happy" over situasjonen, det passa kjempe dårlig og eg viste rett og slett ikkje korleis eg skulle takle situasjonen. Har i utgangspunktet vært imot abort, men etter å ha havna i denne knipa og sjølv vurdert det, så har eg endra syn, og har større forståelse for dei som velg abort. Etter mykje frem og tilbake og en legetime som endte i tårer og fortvilelse gikk eg heim og sa fra at abort ikkje var eit alternativ lenger. Eg makta rett og slett ikkje å gjennomføre det. Det blei 2 tunge veker med en taus mann og et fortvilet sinn. Her skulle eg tvinge mannen i mitt liv til å bli 4 barns far, noke han ikkje ønska!!! Ville det tære på forhold og familieliv? Etter 2 veke i taushet står vi å nyte utsikta fra heimen vår og plutselig seie han: " Det blir no spennande å sjå ka slags onge ditta blir :)" En enorm lettelse skylte igjennom meg, og i et øyeblikk kunne eg faktisk ha gitt han en på tryne! Han kunne no jammen ha sagt det litt før, og latt meg slippe å lide slik eg gjorde i 2 veke! Men nok om det og til sakens kjerne: Eg er skikkelig nervøs og absolutt ikkje klar for noke fødsel....eg var jo ferdig med alt som hette graviditet, fødsel, amming og nattevåk. Det verste er faktisk at eg må igjennom en fødsel til...kvifor eg føle det slik veit eg ikkje heilt, men med første så var eg mest spent på fødselen og grugleda meg. Med andre så kvidde eg meg litt, men det enda med akutt ks og blei med andre ord en lett utvei der og då, men som eg forøvrig ikkje vil oppleve igjen. Mykje styr med sår, infeksjoner og stygt arr. Med nr 3 var eg klar for å føde normalt igjen, og det fikk eg, det var 6 år sida sist og litt langt borte i hukommelsen. Men no med nr 3 friskt i minne og nr 4 på vei som aldri skulle bli noke av, er eg kjempe nervøs og føle meg som ei skikkelig pingle. Kan vel ikkje kalle det angst, men noke e det. Har ikkje brukt anna en lystgass med dei to fødslane. Er det noken som har god erfaring med anna smertelindring? Eg trur det er smerte terskelen min som har fått seg en knekk, og som gjer at eg kvir meg til denne fødselen!

[babymaby]

Sørg for å få en skikkelig prat med jordmor i god tid før fødselen, der dere gjennomgår alle alternativer!

 

Av smertestilling kan jeg varmt anbefale epidural.

[Anonym bruker]

Det sies jo at man blir mer pysete med alderen.

 

Jeg syns også du burde få deg en god prat med jm, og sykehuset du skal føde på.

 

Selv har jeg to fødsler uten smertelindring og har ikke lyst til å prøve epidural, men jeg tenker likevel slik at det fint det finnes om smertene er uutholdelige,

 

Om du gruer deg til fødsler og smerter, kan det hjelpe å ha en plan om hvordan du vil ha det på forhånd.,

 

Skjønner du har hatt det følelsesmessig tøft i dette svangerskapet og det er klart du da er mindre rustet til en stor belastning,

 

Nå er det kanske litt tid igjen til å forberede seg og om du og mannen din begynner å se frem til babyen så vil kanskje noe av angsten forsvinne også.

 

Lykke til med en baby til og fødsel