I dag opplevde jeg et av mine livs største mareritt

[Anonym bruker]

Vesla mi begynte i bhg, 1.mars i år. Det gikk kjempe greit etter tilvenninga. Ho gråter når ho blir levert ennå, men så kom reaksjonene på at ho blir henta.

Den første tiden var ho kjempe glad, men så kom det en periode hvor ho begynte og gråte (det har jeg hørt er svært vanlig).

 

Men når jeg henta henne i dag så rakk ho armene til barnehagetanta, lå der på skuldra littegrann, og etter hvert ville ho til meg. Jeg syns det var hysterisk leit, og tenker i ettertid hva for no signaler det ga barnehagen. Jeg tror jeg kunne gråte av frustrasjon.Hvorfor ville ho ikke først til meg?

Noen som har opplevd eller hørt om lignende? Tenk om jeg kunne skjønt hvorfor ho gjorde slik.

[Anonym bruker]

Overganger i hverdagen kan være vanskelige for små barn. Jeg jobber i barnehage, og det er ganske vanlig at barn ikke vil hjem når foreldrene kommer. Bhg er nok vant til dette, så ikke tenk på det:-) Forstår at det er vondt, uansett.

[Anonym bruker]

Jeg kan da komme på mange ting som jeg ville kalle for et av mitt livs store mareritt, men dette er virkelig ikke en av dem.

 

Hallo, helt normalt. Hjelpe meg.

[Anonym bruker]

Jeg jobber også i barnehage og opplever dette som normalt. Det gir ingen som helst signaler om deg som mamma til oss som jobber i barnehagen så du kan ta det helt med ro... Det kan være så mangt; hadde det fint og passet dårlig å hjem akkurat nå eller f.eks. så straffer hun deg på et vis fordi du har gått fra henne der. Eller hun er veldig glad i hun som jobber der og det er jo bra;-)

 

Ikke ta deg nær av det;-))

[Anonym bruker]

Slapp av, dette er helt normalt.

Jeg har bært hylende barn ut av barnehagen fordi de ikke vil hjem, og har sett andre gjøre det samme.

 

[Anonym bruker]

Tusen takk for gode svar! Det hjelp veldig å høre. Å har begynt å forstå at det er ganske normalt. Å hvertfall når jeg i dag så en mamma som ikke klarte å bære sønnen sin ut av barnehagen fordi han skreeek!, å vridde seg som en ål i arma hennes. Ho måtte sette seg å prøve å roe han. Men så gæli er det ikke, jenta mi har jo bare smule-reaksjon i tillegg.

 

Om det ikke er et av dine mareritt, så var det veldig ubehagelig for meg. Jeg snakka ikke på vegne av andre enn meg selv. Jeg er ikke vane med barnehage å den slags ting ennå, så "kjære deg", hvordan skulle jeg ha visst at dette var normalt når alle jeg spurte face2face aldri hadde hørt om lignende. Godt man har nettsteder å dele erfaringer. bare synd noen har behov for å være veldig uhøflige innimellom.

[Formerly known as Tina]

Jeg jobber også i barnehage. Dette er helt normalt!!! Skjønner at det kan være vanskelig for deg. Hun er tydligvis trygg på og glad i de voksne i barnehagen! Dette er jo et veldig godt tegn.

 

Vi opplever dette hele tiden. barna har det godt og vil ikke alltid hjem. de holder gjerne på med noe eller så er det en av de mange tusen grunnen til at barn gjør som de gjør.

 

jeg ville ihvertfall ikke vært bekymret for hvordan det tar seg ut!! Vi synes det er litt koselig vi også:-) Vi som jobber med barna blir veldig glad i de og når de gir oss signaler tilbake at de er glad i oss er det en deilig følelse. det betyr ikke at barnet er mindre glad i deg:-) Hjertet har plass til uendelig mange personer:-)

[Anonym bruker]

Om dette er et av dine "livs største mareritt" så lever du et svært enkelt og behagelig liv.

[Anonym bruker]

Er sikker på at hun her bruker "mitt livs største mareritt" som en talemåte, og ikke mener det bokstavelig talt. Og det tror jeg også de fleste som leser innlegget hennes forstår. Hun trenger ikke ha ett svært enkelt og behagelig liv forde.

Jeg lever ikke ett enkelt og behagelig liv, tvert imot. Men kan allikavel bruke uttrykke "mitt livs verste mareritt" om alt ifra bæsj i bleien som kryper seg helt opp i nakkehårene til lillegull, til weekend tur med svigers!

Min første og eneste lille jente på snart 10 mnd begynner i bhg neste uke, så derfor sitter jeg her å leser litt for å få litt mer kunnskap om hvordan det foregår... Syns dette var interessangt å lese, så vil ikke jeg bekymre meg hvis lignende skulle skje med meg.

 

Derimot, du som sitter med småfrekke kommentarer til en spørrende småbarnsmor må no ha ett enkelt og kjedelig liv for å gidde å bruke tid på det.

 

Hallo. hjelpe meg

[togutter-08og10]

Beklager å måtte si det, men om dette er ditt livs værste mareritt har du levd et meget beskyttet liv. En slik overskrift høres ut som om barnet ditt ble hardt skadet el. Vær glad hun liker de voksne i bhg.

[Anonym bruker]

Ta no ikke alt så dødens bokstavelig da folkens. Ha litt sosiale antenner. Dere skjønner nok hva hun mener. Mulig å henge seg sann opp i ett uttrykk?? Gud bedre...

[Anonym bruker]

Trodde det hadde skjedd noe dramatisk i barnehagen jeg da, ditt livs største mareritt liksom.

Det er ikke uvanlig at barn ikke vil være med hjem når de blir hentet, så ikke noe å lage drama ut av det.