Venter nr 4, som aldri skulle bli til og er absolutt ikkje motivert for fødsel!

[H03R]

Vart uplanlagt gravid i vinter og har termin i november. Vart et lite helvete i heimen når vi oppdaga den uventa graviditeten. Har 3 barn fra før på 8,6 og 2 år og var fint ferdig trodde vi! Mannen ville ta abort og eg var alt anna en "happy" over situasjonen, det passa kjempe dårlig og eg viste rett og slett ikkje korleis eg skulle takle situasjonen. Har i utgangspunktet vært imot abort, men etter å ha havna i denne knipa og sjølv vurdert det, så har eg endra syn, og har større forståelse for dei som velg abort. Etter mykje frem og tilbake og en legetime som endte i tårer og fortvilelse gikk eg heim og sa fra at abort ikkje var eit alternativ lenger. Eg makta rett og slett ikkje å gjennomføre det. Det blei 2 tunge veker med en taus mann og et fortvilet sinn. Her skulle eg tvinge mannen i mitt liv til å bli 4 barns far, noke han ikkje ønska!!! Ville det tære på forhold og familieliv? Etter 2 veke i taushet står vi å nyte utsikta fra heimen vår og plutselig seie han: " Det blir no spennande å sjå ka slags onge ditta blir :)" En enorm lettelse skylte igjennom meg, og i et øyeblikk kunne eg faktisk ha gitt han en på tryne! Han kunne no jammen ha sagt det litt før, og latt meg slippe å lide slik eg gjorde i 2 veke! Men nok om det og til sakens kjerne: Eg er skikkelig nervøs og absolutt ikkje klar for noke fødsel....eg var jo ferdig med alt som hette graviditet, fødsel, amming og nattevåk. Det verste er faktisk at eg må igjennom en fødsel til...kvifor eg føle det slik veit eg ikkje heilt, men med første så var eg mest spent på fødselen og grugleda meg. Med andre så kvidde eg meg litt, men det enda med akutt ks og blei med andre ord en lett utvei der og då, men som eg forøvrig ikkje vil oppleve igjen. Mykje styr med sår, infeksjoner og stygt arr. Med nr 3 var eg klar for å føde normalt igjen, og det fikk eg, det var 6 år sida sist og litt langt borte i hukommelsen. Men no med nr 3 friskt i minne og nr 4 på vei som aldri skulle bli noke av, er eg kjempe nervøs og føle meg som ei skikkelig pingle. Kan vel ikkje kalle det angst, men noke e det. Har ikkje brukt anna en lystgass med dei to fødslane. Er det noken som har god erfaring med anna smertelindring? Eg trur det er smerte terskelen min som har fått seg en knekk, og som gjer at eg kvir meg til denne fødselen!

[Voyeur]

Hei!

 

Må nesten le litt (på en god måte altså!!), fordi det er som å lese om meg selv!

Ble uventet gravid med nummer 4 i vinter jeg også, og gjett om vi fikk sjokk da vi fant det ut. Man skulle jo tro at man visste bedre når en har vært gravid noen ganger før, men denne gangen så hadde jeg ikke noen typiske gravidsymptomer, så den lille i magen har rett og slett sneket seg inn i familien vår, bokstavelig talt. Vurderte abort i 1 minutt kanskje, men vet at jeg aldri kunne gjort det, ikke når vi er en familie som har det godt sammen, vi er glade i hverandre, og vi har plass til alle.

 

Nå er jeg 30 uker på vei, og har enda egentlig ikke skjønt at vi skal bli foreldre igjen, nattevåk, bleier.... Vi som skulle nyte tiden som småbarnsforeldre nå, med unger som går på do og som sover stort sett hele natten. Den gang ei...

 

I tillegg gruer jeg meg fryktelig til fødselen. Jeg har født problemfritt 3 ganger før, men sist gang (2,5 år siden) var fødselen ganske tøff og veeeldig vond, den sitter friskt i minne enda, og jeg klarer ikke slappe av. Dette har jeg nå begynt å ta tak i, og jeg har lest endel på nettet om "natural birth", hvordan ta kontroll over kroppen, i tillegg til at jeg har sett masse fødselsvideoer. Gråt meg gjennom de første jeg så, men har kjent at angsten har begynt å slippe litt taket. I tillegg har jeg lånt ei bok på som heter "Birth from within", som jeg skal begynne å lese nå, som handler om hvordan man skal ta kontroll over kroppen sin under fødselen, og ikke la smerten ta overhånd.

I tillegg har jeg blitt fortalt av jordmor at 3 fødselen ofte er den verste, men at nummer 4 igjen kan gå lett. Krysser fingrene for det!

 

Jeg skjønner veldig godt hvordan du har det, alt det du skrev gikk vi også igjennom. Ble nesten litt glad for at jeg ikke er den eneste som har hatt det slik;

 

Det blir å gå bra! Man må bare se på barna som en gave, og at det var meningen at dere skulle få dette siste barnet!

 

Ønsker deg alt godt, og selvfølgelig LYKKE TIL!!!

[Voyeur]

Glemte å si at min mann reagerte akkurat som din;)

 

Men nå er han kjempeglad for at vi skal bli en til!