Mangel på rutiner-dårlig mor?

[Jentemars10]

Føler meg litt lei og oppgitt i dag. Lillejenta på snart 5 mnd, har vært litt av en håndfull i det siste med tanke på søvn. Hun sover max 9 timer om natten, kanskje 10 (mens hun ca to timer av dette ligger og er veldig urolig) pluss 2-3 i løpet av dagen. Dvs alt i fra 11-13 timer per dag. Hadde det vært slik at hun rett og slett ikke trenger mer søvn hadde det vært greit, men jeg merker at hun er stuptrøtt, stakkars! Uansett hva jeg gjør når jeg merker hun begynner å bli litt småtrøtt, tar det mange timer før hun sovner skikkelig. Vi kan kanskje bruke 30-60 min på å få henne til å sovne. Da ligger hun å sutrer og vrir seg krakilsk, dupper av, sutrer og vrir seg igjen. Så sover hun kanskje i 15-30 min før hun våkner igjen og vi må begynne med hela greia på nytt. Tar ca 2-3-4 timer å legge henne om kvelden. Om dagen er det lettere, selv om det tar litt tid da også.

 

Mulig at det er tennene på vei som gjør at hun er ekstra vanskelig nå, men å få henne til å sove har så og si alltid vært et problem.

Hva gjør jeg galt? Er det mangelen på rutiner som er problemet? Fordi hun aldri legger seg, hviler og står opp på likt har vi ingen faste rutiner enda. Kan noen komme med eksempler/tips på hvordan deres hverdag ser ut? Selv er på en måte dagen glemt med engang hodet mitt faller på puta, er så utslitt. Føler at dagene går til å gå rundt å bære på henne, eller ha henne på fanget. Hvis jeg skal spise må hun sitte i vippestolen. Hun liker ikke å ligge alene med lekene sine. Kanskje keg ikke leker med henne sammen nok? Føler jeg er en dårlig mor fordi at jeg går rundt som en zombie og ikke har utholdenhet nok til å tulle så mye med henne. (Alle sier at vi er så flinke til å stimulere, vi får skrøyt som foreldre av både helsesøster og familie, men jeg føler at dette ikke kan være nok) Samboer er selvfølgelig med på å avlaste etter jobb og skole, men han er jo sliten han også.

 

Det jeg vil fram til er vel egentlig hvordan få rutiner og balanse? Bør jeg ikke gå på besøk til familie osv, da dette på en måte ødelegger "tidspunktene" hennes?

 

Hadde satt såååå stor pris på svar!

[W29]

har ikke noe hjelp å gi deg, trenger råd selv for har det temmelig likt som deg. eneste som får han til å sove er trilletur eller bysse over dørstokken, eller ammes i søvn,men da må jeg ligge der også, våkner hvis jeg sniker meg bort når han har sovnet. så her sover han i vognen på kvelden frem til jeg selv legger meg. våkner stort sett flere ganger før jeg tar kveld,men da demper jeg lys og lyd,ammer og legger han i vogna igjen uten å prate med han. han er nesten 5mnd. tilvendt å bysses pga kolikk de første mndene, håper bare det går seg til etterhvert,at han sovner lettere og sånt

[megoglille]

Huff, ikke så lett det der. For det første så er du helt sikkert en god mor og det kommer til å gå seg til! :-) Det er uansett fryktelig slitsomt mens det står på!Jeg har en gutt på 3 mndr og jeg merker allerede at rutiner hjelper, men så er han ganske lett å få til å sove (som regel). Første vår derimot styrte mye med sovingen de første månedene. Det som hjalp etter hvert var faktisk at jeg skrev ned døgnrytmen vår noen dager for å få litt oversikt og finne ut på hvilke tidspunkter hun virket trøtt. Så laget jeg en døgnrytme ut i fra det og gjorde nesten nøyaktig de samme tingene med henne fra dag til dag i en ukes tid eller noe sånt og etter det hadde hun stort sett samme rytmen (mener å huske at hun var 5-6 mndr da). Aner ikke om dette funker for andre, men det hjalp veldig den gang i alle fall.

Hun kan ikke være sulten da?Fullammer du?

Ønsker deg uansett masse lykke til!! :-)

[ProsjektBaby]

Hei!

 

Noen trøstens ord fra meg. Vi har en sønn på 6 mndr. Jeg husker jeg gledet meg til han ble 3 mndr for da skulle jo alt bli så bra. Rutiner skulle komme på plass og han skulle få roen. Men det motsatte skjedde... Fra 3 til ca 4 mndr brukte vi 1,5 time på å få han til å sove, både på dag og kveld. Dette også med ganske klare rutiner på tidspunkter for legging. Jeg var kjempefrustrert og hadde det som deg; hadde ikke overskudd til lek og moro. Jeg vet ikke helt hva som gjorde at det gikk over. Jeg tror det var en kombinasjon av å begynne med litt grøt om kvelden og å bli litt strengere på hvor lang tid det tok før han ble tatt opp fra senga. Passet på at vi var der så han ikke ble redd, men tok han ikke opp før han hadde sutra en stund.

 

Hvis du lurer på om babyen ikke er helt mett når hun skal sove ville jeg først prøvd å gi litt mer mat. Hvis ikke det hjelper er det kanskje tiden for å prøve litt fastere rutiner og se om det hjelper i løpet av en ukes tid?

 

Uansett- grav fram alt du har av tålmodighet og stå på. Det går over! Lykke til :-)

[abella]

Du skriver ikke så mye om hvordan dere gjør det når dere legger, det har ofte mye å si. Hvor konsekvente er dere? Tar dere henne opp av senga etter hun er lagt? Hun er 5 mnd så dere kan trøste henne i senga.

 

Jeg vil ikke si at dere ødelegger rutinene med å være på farten på dagtid. Legg henne til ca samme tidspunkt uansett hvor dere er. Blir hun trøtt tidligere en dag, kan dere bare legge henne allikevel. Jeg ville ikke vært så opptatt av tidspunktene, litt slingringsmonn går fint.

 

Knerten likte heller ikke å ligge alene med lekene sine på den alderen, men da han ble 6 mnd begynte han å krype og da ble han mye mer fornøyd! Så det blir sikkert bedre når hun kommer seg rundt litt mer på egen hånd. Det er ikke mye stimuli de små trenger. Dagligdagse hendelser, litt pludring med mamma og en liten tur ut er mer enn nok.

 

Fint at mannen din også trår til. Det blir bedre etter hvert.

[noninona]

Først av alt: Du er ingen dårlig mor! Noen unger er mer urolige enn andre, bruker tid på å sovne og finne rutiner. Vi er alle forskjellige, også små babyer. Jeg tror ikke det finnes en fasit som alle familier passer inn i, men at man må prøve seg frem til en løsning som passer en selv.

 

Hvis du/dere er slitne og er mye på farten så hadde jeg kanskje kuttet noe på besøkene. Ikke kuttet de helt ut, men jeg ville nok vurdert når det passet å dra på besøk så det ikke falt sammen med leggetider. Når eldstejenta mi var på den alderen sovnet hun overalt, så da var det ikke noe problem å dra ut på besøk på kveldstid. Når hun ble et par mnd eldre ble det klin umulig. Hun insisterte på å sitte på fanget og følge med på voksensamtalen. Prøv deg litt frem til du/dere finner en balanse som passer for dere.

 

Babyene går igjennom en periode når de ikke liker å leke alene, de vil ha din oppmerksomhet i stedet. Det går over. Etterhvert finner de ut at det er mye annet som er mer spennende å utforske enn å sitte på fanget til mamma & pappa.

 

Lykke til!

 

[Grand Old Lady]

Jeg vet ikke om du fullammer enda eller gir mat i tillegg, men her hos oss ble natten reddet av grøt. Allerede første natta etter første prøveporsjon med grøt så sov min sønn tyngre og lengre. Da var han knapt 4mnd etter termindato. (prematurbarn).

Lykke til :-)

[LittLykkelig]

Min baby er 2 mnd.. Vi har veldig klare rutiner, men det er pga han selv. Dersom noe ikke er slik det er hver kveld så blir han hysterisk! Vi tar kveldsstell med rolig stemning ca 23.30. (Sent jeg vet, sliter litt med å få han til å sove tidligere..) Så legger vi oss i senga sammen (ja vi samsover, får ikke samlet opp tålmodighet nok til å venne han til å sove i egen seng..) Han er litt masete på kveldstid (mellom 21 og 23) der han skal puppe hele tiden. Så jeg gir han masse mat på kvelden. Må også gi han litt bryst eller mme på flaske (dersom jeg er tom i brystet) i senga med dempet belysning. Når han er stappmett så roer han seg fort under dyna. Så ber vi fadervår (er kristen og synes det er en fin ting) og jeg nynner de samme sangene for han rolig. Passer på å ikke synge med ord, for det er lettere å høre etter da og bli våken. Så sovner han etterhvert. Ofte tar det opptil en time. Dyna hans må ligge helt perfekt og han må være helt bra temperert, ellers sovner han ikke. Så pappaen klarer ikke å legge han enda. Slitsomt. Og plagsomt for meg å måtte legge meg sammen med han hver kveld.

 

Ser også, som noen her sier, at sønnen min er mye urolig og har vanskelig for å sovne selv. På dagtid har han bare noen få korte lurer (av og til bare 10 min) og jeg ser at han ofte er overtrøtt og grinete. Han klarer heller ikke å sove dypt når jeg er i et annet rom. Da våkner han hvert tiende minutt. Jeg gir opp og legger meg heller sammen med han. Så kanskje det er slik babyer er? Tenkte en stund at han kanskje ikke var grunnleggende trygg enda siden han var så avhengig. Han roer seg i allefall fortere når både jeg og pappaen er i senga og snakker sammen. Da vet han at alle er på plass