flere som ikke skal amme her?

[MammaTilEnPrins-ØnskerNr2<3]

jeg kan dessverre ikke amme pga medisinke årsaker.. :/ syns det er veldig leit, men ikke noe å gjøre med det.

 

Føler jeg blir sett litt ned på av andre mammaer som skal amme babyen for en hver pris. Flere som har det sånn?

[Toffefe]

Jeg ammet forrige gang, og det er det beste jeg har opplevd i hele mitt liv! Men denne gangen er jeg sannsynligvis nødt til å begynne med antideppresiva ganske raskt etter fødsel (en lang depresjons sykehistorie) bak meg, og merker nå at det virkelig er hardt uten medisinen. Angsten er aller verst å takle, men depresjonen følger med hver dag, sånn uten at jeg kan påpeke at det er det. Så jeg er redd jeg ikke kan amme...... Skal prøve så lenge som mulig, da.....

[Gjest]

Ikke føl det, selv skal jeg nok amme. Om det går? Jeg har silikon, så blir spennende å se om melka og alt kommer igang. Ingen garanti for det, men prøve vil jeg.

 

Om du i tillegg har medisinske årsaker skal du ihvertfall ikke føle at du blir sett ned på. Alle kan ikke amme, noen vil ikke, noen får heller ikke melk. Du blir en fantastisk mamma for din lille, uansett amming eller ei

[♥ Lille Gull ♥]

Mine pupper virker dessverre ikke. Har ikke hatt melk til de 3 første, uansett hva vi har prøvd, så jeg regner ikke med at dem har ombestemt seg, og plutselig vil virke nå heller.. :-/

Merker godt at andre "uvitende"mødre ser ned på meg, men de som kjenner meg godt, familie og venner vet jo om problemet. Men det er ikke noe gøy, skulle gjerne ammet..'

Men som legen min sa en gang.. Ja, ja, du får trøste deg med at puppene dine er fine da i hvertfall, siden dem bare er til pynt, hehe

[Tulipan2010]

Bare sånn til info, det er ikke noe i veien for at man kan amme selvom man har silikon! Info om det flere steder på nett, og også på de fleste klinikkers hjemmeside.

 

Selv skal jeg selvsagt amme hvis jeg kan:-)

[Gjest frøken_førstegangsprøver]

Jeg skal ikke amme pga psykiske grunner! Var noe jeg og jordmora mi kom frem til sammen etter mye om og men, sleit likevel lenge med følelsen av å være egoistisk, "jeg kan, men vil ikke" liksom! Heldigvis har jeg kommet til grep om at det er bedre med en blid, fornøyd og omsorgsfull mor, enn en som på død og liv skal amme til tross for tårer og depresjoner!

 

Har og fått servert et par "Men det er jo det beste for babyen" og "Syns dete r så teit når folk bestemmer seg for sånt uten å prøve".

 

Jeg gidder ikke legge ut om et misbruk som pågikk over lengre tid hver gang folk spør om grunnen, så jeg har bare begynt å si "fordi", og så får folk reagere som de vil!

 

Barnefar er kjempeglad for at jeg ikke skal amme, fordi han føler han får mer "ansvar", og kan ta større del i kosen som kommer med matingen. Han gleder seg også til å kunne stå opp med junior om natta så jeg får sove..hehe, får se da, han er i alle fall søt som tenker sånn

[Cat&Gullungene]

Hev hodet, alle dere som ikke skal amme!!!

Man er like god mor selv om man gir flaske!! Jeg blir riktig så harm når jeg møter sånne ekstreme "ammefrikere", og det til tross for at jeg selv er sykepleier, jobber med barn og i er innstilt på å amme mitt barn.

 

Fullstendig vanvittig ammedebatt her til lands har ødelagt MYE for mange nye mammaer og pappaer og ikke minst babyer!!!

 

Amming er selvsagt bra, men kommer LANGT ned på listen over hva som virkelig er avgjørende i et godt og nystartet mor-barn forhold.

 

Alle gjør sitt beste, så får folk holde munn!!

[WPW]

Jeg blir faktisk litt irritert på det ammefokuset. Jeg skal selv amme hvis jeg er så heldig at alt går etter planen, men er mye mer avslappet til det denne gangen. Sist følte jeg det som et gigantisk nederlag når jeg en sjelden gang gav gutten mme fordi jeg trengte barnevakt et par timer og ikke hadde pumpet på forhånd. Jeg følte at det å amme var symbolet på å være mamma. For noe tull!! jeg er så mye mer avslappet på det området denne gangen, og er iallfall ikke en av de ammende mødrene som ser ned på dere som ikke kan amme av ulike årsaker.

 

Herregud, jeg fikk jo så dårlig samvittighet de få gangene jeg gav ungen litt mme at man skulle trodd det var gift på flaska:oP Ammehysteriet kan virkelig ta litt av..

[mamma til to prinsesser <3]

Jeg fikk ikke til å amme med nr 1 som nå er 14 mnd. Mistet melken ganske fort og begynte med flaske da hun bare var 9 dager. Ønsket å få det til denne gangen, da jeg følte det samme som deg. Spesielt fra svigerfamilien min (en svigersøster og svigermor). Lillejenta vår er nå 15 dager gammel og måtte kaste inn "ammehåndkleet" for noen dager siden. Har ikke melk og jeg har ammet, pumpet og gitt tillegg for at jenta vår skulle bli fornøyd. Satt opp i to timer å ammet for så å gi henne tillegg. Da spiste hun like mye som en liten baby skal ha på ett måltid MME. Så nå har jeg innsett at jeg får flaskebarn nr 2 og jeg blir og bryr meg en lang marsen i hva andre sier. Så lenge jenta vår et frisk og mett så får bare folk prate.. Nr 1 har vært frisk som en fisk og kun hatt feber 1 gang siden hun var født..

 

 

[smilla73]

støttar alle over her! Morsmelk er selvfølgelig spesiallaga for formålet, og ein skal vere glad om ein får til å amme, men i Norge i dag finst det faktisk fullgode måtar å ernære eit barn på om ein av ulike gode grunnar ikkje kan eller vil gjere det!

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Mamming er viktigere enn amming! =)

Les denne artikkelen om interessant ny forskning, som viser at amming har langt mindre effekt på barns helse senere i livet enn man tidligere har trodd.

 

http://nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_trondelag/1.6932233

 

 

[Maya:-)]

Hei, forsøk å ikke tenke på det. Forrige gang delammet jeg fordi jenta mi ikke var sterk nok til å få i seg nok melk fra meg og melken kom liksom ikke skikkelig i gang. Jeg forsto først i ettertid etter å ha lest innlegg fra sneversynte mennesker at jeg skulle vist skammet meg da jeg dro opp flaske og nan på kafe istedet for å dra ut puppen. Men heldig vis forsto jeg ikke det der og da. Skulle det samme skje nå eller jeg av en annen grunn ikke kan amme så kommer jeg til å flaskefore gutten min i all offentlighet og være like stolt som alle ammende. Har hørt om fremmede som ytrer sine synspunkter om flaske til ikke ammende mødre, jeg har ikke opplevd noe slikt, kan ikke huske et eneste skråblikk heldig vis, helt sikkert ingen god følelse. Men uansett må man tenke at man gjør jo ingen ting galt, uansett hvilken grunn man har til å flaske. Ingen andre har noe med hva man velger for seg og sine, kjente eller ukjente.

[Tamu]

Det var godt å lese det du skriver, jeg er i nettopp samme situasjon som deg! Har også misbruk bak meg, og tårene triller bare ved tanken på å amme. Flere har kommet med de samme reaksjonene som hos deg, en venninne spurte faktisk om det var fordi Jan Tomas hadde sagt det. Da er man ikke helt oppegående når man spør om sånt. Så la hun videre ut om at hun kom til å gå ned såååå mye ved å amme osv.. Men jeg har til nå kun gått opp 8 kg og har 8 uker igjen så tar ikke det så tungt

 

Barnefaren her er også veldig glad for at han kan ta større del i mating og kos, så jeg er fornøyd! Men føler det er tabu å fortelle at man ikke skal amme.. Og sliter fortsatt med dårlig samvittighet ovenfor den lille, men er som du sier; bedre med en fornøyd mamma

[første i magen- Høygravid!]

Det er mennesker som jo blir sinte for det aller meste her på jord. Leser om de som blir sint for at man tar barna med på flyet (og lar de skrike), de som blir sint på flaskematere og ja, bunadspoliti som provoseres av feil strømpebuksefarge og diverse.. Det jeg mener er at det er alltid noen som misliker deg for det du velger å gjøre, så man får bare heve seg over det med denne vissheten i bakhodet!

 

Jeg tror nesten helt sikkert at de fleste menneskene i Norge har forståelse for flaskemating for alle tenkelige grunner annet enn denne med at man vil holde brystene pene. Jeg er jo enig i at hvis man setter utseendet på puppene sine foran barnets beste så er man egoistisk og ikke så veldig bra mor. Men andre grunner har jeg den aller største forståelse for, om enn det er psykisk eller fysisk. Jeg tror at det er bedre å si til folk som spør hvorfor man ikke ammer: av medisinske grunner og heller bare forklare at det er privat, enn å si "fordi" og la folk gjette villt.. fordi mennesker mange ganger ønsker å tenke ille om hverandre..

Dessverre er det nok slik at dette er den enkleste og minst provoserende løsningen både for flaskemateren og de rundt en som lurer..

 

Selv ble jeg kjempeirritert på en snytt festdeltaker og kommende pappa som begynte å kjefte villt på meg for at jeg var gravid og var på fest (og dermed kanskje drakk alkohol). Jeg måtte endatil vise han vinflasken min der det stod alkoholfri, og enda etter dette måtte han kjefte videre på meg.. makan som andre kan blande seg, jeg ble så sur/lei meg at jeg dro hjem og gråt!! Det er akkurat som om dette med graviditet/nybakte mammaer gir tillatelse for at alle, både kjente og ukjente kan leke samfunnspoliti og herse fritt med oss!!

 

Nei, dette ble langt og muligens usammenhengende..

Hilsen kommende ammemamma (forhåpentligvis, hva vet vel jeg for jeg skal ha nr.1)

[ticalinda]

Jeg er en av de som VIL amme, koste hva det koste vil! Jeg er en ivrig fan av amming, og ble skikkelig skuffet når det viste seg med nummer en at det ikke hjelper hvor mye jeg vil, så lenge babyen ikke får det til.... MEN sta og egen som jeg er, så ga jeg ikke opp, jeg var dødssliten på det tidspunkt jeg merket at babyen endelig klarte å få i seg litt melk, men det ga meg motivasjon til å fortsette å prøve. Det tok 1 måned før hun klarte den ene puppen, og pga en skade under fødselen som vi oppdaget konsekvensene av da hun var 2 måneder, så gikk det enda en måned før hun klarte å ta den andre puppen. Heldigivs hadde jeg masse melk, så vi slet oss igjennom det. Hun ble aldri en racer på pupp, men vi brukte ca 45 min på et måltid hver gang.... EN SINNSYK TÅLMODIGHETSPRØVE! Denne gang håper jeg selvfølgelig at alt skal bli lettere, men poenget mitt er at jeg har flere venninner som har måttet gi opp ammingen, og de har vært veldig lei seg for det. Og når de sa at jeg måtte bare gi opp, så sa jeg bare at det er uaktuelt. De ristet bare på hodet, og kunne ikke skjønne hvorfor jeg skulle være så sta på det der! MEN de følte aldri at min iver var en trakkasering av valget de hadde tatt om å gi opp! Og det var det heller ikke ment som! Jeg skjønner at de som ikke kjenner meg, ville kunne ha oppfattet meg som en ihuga ammefan - og det er jeg jo, og jeg tror at de fleste av oss som er det, er det kun for vår egen del, ikke andres. Det betyr at for meg var det viktig å få det til, og jeg følte at vi skulle klare det sammen, jeg og jenta, jeg måtte bare gi det tid og energi, men det betyr ikke at jeg har stilt spørsmålstegn ved hvorfor andre velger/må begynne med mme, og ikke har jeg noen negativ tanke rundt det heller. Jeg dømmer ingen for det, men har tvert i mot full forståelse for at noen velger det, og jeg er enig i alle fordelene som nevnes med mme. Så mitt råd er: Neste gang dere med mme hører en kommentar om amming som kan tolkes negativt i forhold til mme, så prøv å tenk at det ikke rimeligvis betyr at hun er negativ til dere eller deres valg, hun kanskje bare er så opptatt av ammingen for sin egen del, og sin egen lyst.. Vi har nok bare alle våre grunner, enten vi velger å amme eller mamme, og mitt valg om å amme (og det gjorde jeg til jeg var 4 mnd gravid med nestemann - et slit det også!), og ALDRI gi en flaske mme til mitt barn, gjorde at jeg også måtte ta en del tøffe valg som ga meg mindre frihet. Da misunte jeg mine mer avslappede venninner...

 

Lykke til alle sammen, enten dere velger amming eller mamming, eller ikke får noe valg. Babyen har det, som flere sier, best når mammaen har det best:)

[Linnymor_87]

jeg ammet ikke førstemann. han ville ikke ta puppen i det hele tatt uansett hvor mye jeg prøvde og sleit. så jeg tenkte at da kunne jeg jo bare pumpe og gi han fra flaske, for jeg ville at han skulle få morsmelk, men det var jo ikke så lett å amme når han ikke ville.. men etterhvert så fikk jeg forferdelige ryggsmerter pga melka (jeg er ganske "barmfager", det ligger til familien) så jeg måtte bare stoppe. det kom til et punkt der bh str F cup ble for liten og da orka jeg nesten ikke å holde sønnen min engang, det ble for tungt og hverdagen ble helt forferdelig. så jeg så bare en utvei, og det var å stoppe melkeproduksjonen og gå over til mme... og for å si det sånn, sønnen min har ikke tatt noen skade av det. når han var ca 3 mnd fikk han sin siste dråpe morsmelk.

men når folk fant ut at jeg hadde slutta, så begynte de å hviske og tiske. hørte at min egen onkel som jeg alltid har trodd er en veldig forståelsesfull mann sa at jeg var gal som hadde slutta for da hadde jeg dømt sønnen min til et liv med sykdom og elendighet......... det såra meg sinnsykt.... for det at ryggen min nesten gikk dukken det ga han blanke i...

denne gangen skal jeg prøve å amme igjen for jeg har gått mye ned i vekt akkurat i problemområdet.. hehehe

men jeg veit åssen dere har det dere som ikke ammer av forskjellige grunner, jeg ble uglesett på barselgruppe og helsestasjonen og alt.. så jeg VEIT.... bare prøv å heve dere over det... de veit ikke åssen dere har det og det at de skal blande seg borti og stikke nesa i andres private saker syns jeg er utrolig teit....

[Skumring81]

Som nevnt her har jo folk mange grunner til ikke å amme her Jeg har tenkt å prøve, men går det ikke, så går det ikke.. lite å gjøre med det..

 

Og hører jo historier om folk som ammer i evigheter.. syns det er verre med folk som faktisk ammer ungene sine helt til de skal begynne på skolen.. Det syns jeg høres ekkelt ut.. men det er nå min mening..

[To skjønne -ble storebrødre :)]

Ja, tenk om jeg kunne få til ammingen denne gangen!

 

Første gang gikk det dårlig i 3 mnd. Da var jeg utslitt og babyen alt for liten. Det ble som å komme til himmelen å gi opp ammingen og begynne å kose meg med babyen i stedet.

 

Andre gang var jeg forberedt på at det kunne bli vanskelig. Da var jeg heldigvis mer avslappet i forhold til ammingen i seg selv. Da ble det en kombinasjon av amming og pumping en periode. Gav opp ammingen etter halvannen måned fordi babyen ikke fikk det til. Fortsatte med å pumpe noen måneder til, men det TAR TID! Det jeg syns var ekkelt denne gang, var alle blikk nedover nesa jeg fikk hver gang jeg dro fram flaska ute blant folk... Barnet hadde aldri fått annet enn morsmelk, men det visste jo ingen av disse bedreviterne... Jeg var veldig godt fornøyd med at babyen fikk litt morsmelk frem til ca 7 mnd alder. Fra ca 4 mnd ble det en kombinasjon av mme og mm. Dette fungerte godt for oss.

 

Til tross for 2 vanskelige ammeforsøk, så er jeg for egen del veldig oppsatt på å prøve på ny. MEN som mange har sagt før meg... Går det ikke, så går det ikke! Jeg håper virkelig alle som må eller ønsker å gi mme klarer å gjøre det med rak rygg og god samvittighet. Vi gjør alle det vi mener er best for våre små og for familien som helhet.

 

Det viktigste er uansett å knytte gode bånd til den lille. Ingenting er verre for babyen enn å ikke få gode følelsesmessige bånd til de voksne tidlig i livet!!! Det er mye viktigere enn om man blir mett på den eller den måten!

 

Lykke til med det valget dere tar, alle sammen