Baby vil ikke til pappaen sin

[Aprilbarn mamma]

Flere som har det slik? Pappaen her har vært veldig flink og aktiv med babyen siden fødselen. Men plutselig på slutten av ferien til pappa så vil ikke babyen til pappaen sin i det hele tatt.

Hun skriker som et stukket gris hos han og slutter å gråte med en gang hun kommer over til meg.

Nå har han begynt å jobbe igjen og det hadde vært litt fint med litt avlastning på kvelden etter å ha vært med baby hele dagen, men hun vil absolutt ikke til pappa. Vi prøver litt hver kveld. Hun er 3 mnd.

Noen ideer eller andre som har det slik?

[Sweet Amber]

Min første var slik i perioder, er visst mange som er veldig mammadalt i starten. Bare fortsett å la babyen være hos pappa, så sant pappaen ikke blir veldig stresset av dette. Det går oftest over uten at man trenger å gjøre noe mer med det.

 

Pappaen kan trøste seg med at når babyen blir større får hun sikkert mange perioder hvor det er pappaen som er mest poppis. (særlig om dere får flere barn. En gravid mamma er kjedelig. Sønnen min sier fortsatt at det er pappaen som er "bestevennen" hans,selv om det virker som han begynner å tilgi meg nå )

[Lunda med lillegutt]

Jeg har også en liten mammadalt (straks 4 mnd), synes det er litt hyggelig jeg siden søsteren var skikkelig pappadalt ;-) Men det er godt med avlastning ja, og vi forsøker å gjøre en lek ut av situasjonen når lillegutt ikke vil til pappa. Feks at jeg og mannen sitter tett ved siden av hverandre og sender lillegutt frem og tilbake, gjøgler og tuller med ham samtidig osv. Tilslutt er pappa like gøy å være hos som mamma. Helt til han blir sulten eller trøtt da...... At pappa skal legge på kveldene har vi imidlertid foreløbig gitt opp. Pappaen tar hvert kveldsbad, men så er det kun mamma som duger.

 

Vi har forresten merket at lillegutt er veldig sensitiv for mørke/grove stemmer, så pappaen er litt forsiktig når han snakker eller synger. Kan det være problemet?

[Canari]

Det kan kanskje ha noe med å gjøre at man gjør ting forskjellig, også hvordan man holder og trøster, slik at babyen merker forskjell på det han er mest vant til og trøst/kos fra andre. Hos oss tar det bare litt tid før babyen venner seg til pappa, kanskje et kvarter, så da rusler han rundt og trøster på sin måte, så roer bayen sin. Og etterhvert blir den like selvfølgelig. den måten pappa ordner ting på. Så best at pappaen gir bayen fra seg med en gang han sutrer, skriker, med mindre det er fordi babyen er sulten. Og er pappa stresset i situasjonen, merker selvfølgelig babyen det. Så det beste er vel at vi viser at vi også er trygge på pappa.

[Aprilbarn mamma]

Takk for svar. Jeg tror vi bare må tenke at det er slik akkurat nå, men at det går over.

Pappaen og jeg gjør forskjellige ting, hun roer seg ned hos pappaen når han går rundt med henne, men da bare sovner hun og det går greit når hun skal sove, men prøver å holde henne våken etter 18.00 og da øver han seg på å roe henne ned sittende. Det går gradvis bedre, men hun lar han heldivis få lov til å gjøre kveldsstellet.

Og jeg syns jo det er litt koselig at hun er mammadalt akkurat nå også siden jeg går hjemme med henne.

[Canari]

Ser jeg glemte et "ikke" i tredje siste setning (pluss mange slurveskrivefeil), skulle være at pappa IKKE gir fra seg babyen med en gang :-) Men det tror jeg dere skjønte.