Hvordan kan noen leve i et rotete og/eller skittent hus???

[Anonym bruker]

Huff, jeg er en skikkelig rotekopp Og jeg hater det Prøver å ta tak i det hele tiden, men det bare sklir ut. Jeg er oppvokst i verdens reneste og ryddigste hjem, så jeg er totalt motsatt fra mine foreldre.

 

Men jeg ville aldri invitert noen hjem før en grundig shining altså! Det som er litt kjedelig er at vennene våre ikke får komme på spontant besøk, jeg ville aldri sluppet dem inn før jeg minimum hadde shina stue,kjøkken og bad. (Av og til blir mannen min litt lei av at jeg er så streng, men jeg har utrolig komplekser over rotet vårt)

 

Sukk, skulle ønske vi klarte å holde det så bra at vi bare kunne invitere folk hjem hver dag.

 

Nå ser dere sikkert på meg som verdens lateste menneske, og det er jeg sikkert også

[Anonym bruker]

Jeg er ganske enig med HI. Jeg tåler at det ligger leker litt her og der når det er barn i huset både hos meg selv og andre, men når man har på seg hvite sokker som ender opp som sorte under etter 2 timer eller føttene sitter fast i seigt gulv, når det ligger skittentøy over hele badet og matrester over hele kjøkkenet. Når badet har urinrester på dosetet og er brunt nedi.... Da frister det ikke å komme på besøk en annen gang.

Jeg har det ikke plettfritt. Badet tas en til to ganger i uken, jeg støvsuger hver dag og vasker alle gulv en gang i uken. Men når barna er i seng, så ryddes leker og kjøkken og bad og alle steder det ligger ting på feil plass. De eldste barna rydder sitt eget rom før kveldsmat og vasker det en gang i uken. Tørker støv ca en gang i uken. Trenger ikke støv på hjernen for å forvente å komme på besøk til gulv som ikke er seige og bad som ser ut som Hiroshima etter bomben vel?

[Anonym bruker]

Jeg skulle ønske jeg hadde mindre støv på hjernen. Her ser alt strøkent ut og er skinnende rent til enhver tid. Ikke et bilde henger skjevt. Lurer på hvordan det blir nå som vi snart får 2 barn...uff...vet ikke hva jeg skal gjøre, jeg ser jo at jeg har et problem, men klarer ikke å ikke ha det plettfritt hjemme. Hos andre bryr jeg meg ikke i det hele tatt hvordan det ser ut...snodig...

[Anonym bruker]

Nei, jeg ser ikke på deg som verdens lateste menneske. Hvordan folk har det hjemme, bryr jeg meg egentlig ikke så mye om, det er bare når jeg blir invitert at jeg ser det. Og da blir det så jeg bryr meg om hvordan folk har det hjemme:)

Jeg synes du er flink som vet det selv, og rydder før du får besøk. Da vet du om rotet, og overser det ikke.

 

Lykke til, håper du finner din måte en dag. Og det gjør du nok:)

 

HI

[Anonym bruker]

Litt enig må jeg i meg. Vi kan absolutt ha det rotete synes jeg, men når jeg ser visse andre steder forstår jeg at det vi har nesten ikke kan kalles rot engang.

 

Det verste jeg noensinne har sett er hos svigerinna mi (bor ikke i Norge, så hun leser ikke her). Hele huset stinker!! Det er virkelig rot overalt. Kjøkknbenken fra 50-tallet er overfyllt. Vegg-til-veggteppet i stua vil man knappt gå på. På badet er det murgulv med noen plastplater over halve gulvet der man går. Dusjen og doen er helt svarte inni. Jeg har aldri noensinne sett en slik dusj, som er så svart. Toalettet stinker mer enn på en rasteplass. Fy fader for et ekkelt sted. Og der vokser tre barn opp. De kjøper hester istedetfor feks ny do og dusj.