Hjelp hva gjør jeg galt? :-(

[mummydummy]

Jeg holder på å bli litt smårar her... Gutten min er snart 19 mnd og har alltid vært en grei gutt, stort sett blid og fornøyd så lenge han ikke har vært trøtt eller sulten. Aldri vært særlig mammadalt heller. Med andre ord grei å ha med å gjøre.

Nå i sommer har det forandret seg.....

For det første er han blitt veldig temeramentsfull. rasende hvis ting ikke går hans vei, spesielt sint på meg. Samtidig er han blitt utrolig sutrete på meg, roper på mamma hele tiden, skal bæres av meg, klarer ikke miste meg av syne et sekund før det er sutring og skriking. Kjenner det begynner å gå på nervene løs.

 

Og så har han har begynt i barnehage igjen nå etter sommeren, og der sier de at han er den samme som før, veldig grei og lite styrete. (!)

 

Så hva er det jeg gjør galt? Alt jeg gjør er feil i hans øyne. Vil ikke at jeg skifter bleie, vil ikke at jeg kler av han, vil ikke at jeg kler på han, vil ikke at jeg setter han til bords, sutrer på meg, men vil samtidig ikke være hos meg etc etc... :-(

 

Hva skal jeg gjøre??

Noen som har råd til en sliten mor som holder på å tørne?

 

>Hjertesukk<

[Anonym bruker]

Du er mammaen hans :-) Du gjør ingenting galt.Min 17 mnd har plutselig forandret seg han og. Regner med at det gir seg snart

[Mrs Bad enkelt og greit]

Da er vi i samme situasjon. Jenta mi på 16 mnd klikker i vinkel hele tiden. I går skreik hun å ropte så fælt i butikken pga hun ikke fikk kjøre den lille handlekurven hvor hun ville. Alle stod å stirret på meg så måtte bare gå ut. Hun ble helt svett av å hyle så fælt.Hun har vært sånn siden bhg stengte for 3 1/2 uke siden.

 

[mummydummy]

Tusen takk for tilbakemeldinger!

Felles skjebne felles trøst er det noe som heter, føler nemlig jeg er den ENESTE som har det sånn. Alle de andre søte små rundt oss er fortsatt søte og små... bare jeg som har fått et lite monster..... Godt å høre vi er flere!

Og er dette en periode eller kommer dette til å stå på de neste 15 åra....?

[Anonym bruker]

Regner med dere har hatt ferie og vært mye sammen og nå har han begynt i barnehagen igjen? Da er han jo vant til å ha mamman sin mye rundt seg, og så plutselig skal han i barnehagen igjen. Mange som blir mammadalter etter sommerferien. Går seg nok til igjen skal du se! Og det kan jo være en fase han skal igjennom uansett...

 

Vær glad for at gutten din bryr seg om mamman sin. Det hadde vært verre om han ikke gjorde det. Og klengingen går over etter hvert uansett!

[Maya_1]

Ja samme tenkte jeg, når jentungen min ble akkuratt helt lik ved 18-19 måneder her! Men i motsetning til deg høres det i min omgangskrets ut som ALLE er slik

Jeg har ihvertfall blitt betrygget med at det er helt normalt i denne alderen, og blitt bekymret med at det vil bare bli mer og mer sånn nå mot 2-års-alderen... Jeg må finne meg noen avslapnings-manøvrer ja...

[Anonym bruker]

Gutten din nærmer seg to år, og gradvis begynner dette med trass å komme frem. Det er en naturlig del av utviklingen, ikke bare trass, men generelt det å prøve grensene, se hva han kan få til.

 

Forstår det sånn at han også er klengete, det mener jeg å huske også er helt vanlig. Antar han ønsker litt ekstra kos og oppmerksomhet fra deg etter en dag i barnehagen.

 

Det er en slitsom periode du er i, men husk at det er det det er: en periode. Så lenge du gir ham kos og oppmerksomhet nok, vil han ihvertfall ikke sutre etter det, og du vil få det igjen i form av en trygg gutt. Men du må også sette grenser, være tydelig, dette blir mer og mer viktig fremover.

 

Vet ikke om det var til hjelp, men vil bare si lykke til videre, og hold ut :-)

[Maya_1]

Og du, ang det at han er en engel i barnehagen men ikke hjemme, er fordi hjemme føler han seg trygg og det er der han tester grensene.

Det sa de i barnehagen var helt normalt, og det er først når de blir litt eldre at de begynner å teste grenser i barnehagen også..

 

Og at de oppfører seg bra alle andre steder enn hjemme, det er slik det skal være, og er egentlig et kompliment

[mummydummy]

Så godt å høre fra dere med erfaring at dette er "normalen"... som sagt er det ingen i min omgangskrets som nikker gjenkjennende til dette... Litt frustrerende!

Syned dette høres logisk ut, at han tester grenser, og at dette kommer med alderen. Og har skjønt at jeg som mor "må ta støyten"...

 

Tusen takk for svar alle dere :-) :-) :-)

 

 

[blomstre]

Min første tanke var at han nok er i en løsrivningsfase og vil "klare selv!" men så er han jo fremdeles liten og trenger mamman sin og kos og oppmuntring. En vanskelig fase det der. Prøv å la han gjøre ting selv. Han kan jo f.eks ikke skifte bæsjebleien selv, men en tisseblæie kan han fint få ta av. La han prøve å krabbe opp på stolen selv, og heller be deg om hjelp hvis han ikke greier det.

 

Jeg har også ei som ikke vil skiftes på, kles på osv. Her hjelper det veldig at jeg f.eks sier at nå må vi gå å skifte bleien din, vil du slå på lyset? Jeg holder opp klærne hun skal ha på og spør om jeg skal hjelpe henne med de. Svarer hun "selv!" så får hun prøve seg, og om ikke mange minuttene så sier hun "mamma hjelpe" :-) Jeg roper også bare "kom og spis" og bærer henne ikke til bors. Hun greier å klartre opp på tripptrappstolen dersom den står litt i fra bordet, men vi flytter den ikke for henne før hun ber om det...

 

Håper noen av disse innspillene kan være til hjelp :-)