Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Vi har foreldresoverom på skrått over gangen for barnerommet. Foreløpig sover jeg i egen seng på barnerommet for at far skal få sovet godt på nettene når han skal på jobb. Snuppa er straks 2 mnd og våkner sjelden for annet enn mat, men etter at hun har spist ligger hun gjerne en halvtimes tid og fekter og lager lyder mer eller mindre i søvne. Jeg sovner jo ikke da, og har derfor vurdert å legge meg på det andre soverommet. Hører henne jo der også, men har i alle fall mulighet til å få sove. Tror jo egentlig det er for tidlig for henne å sove hele natta alene, men hun sovner jo alene der på kvelden.

Noen med tanker/erfaringer?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Vi har en gutt på 9 uker. Han har helt siden han var født laget masse lyder om natten, nesten sånne knirkelyder kan det minne om. Først lager han masse lyder når han holder på å våkne. Dette kan han holde på med i over en halv time før han våkner skikkelig og vil ha mat. Etter mat lager han masse lyder mens han sovner, kan holde på over en halv time da også. De første ukene da han spiste annenhver time om natten, i tillegg til disse lydene, så ble det ikke så mye søvn på oss. Vi måtte bare plassere han på eget rom. Det har fungert kjempeflott for både han og oss, og alle sover godt. Selv om rommet er rett ved siden av oss, så har vi babycall på likevel. I tillegg bruker pappaen av og til ørepropper hvis det blir for mye bråk og styr om natten. Kan virkelig anbefales i følge han. Vi er kjempefornøyd med hvordan vi har det. Småen har aldri klaget på at han ligger alene om natten, og alle får den søvnen vi trenger. Og da har vi mye mer energi og overskudd til dagen!

Skrevet

Vi la henne på eget rom da hun var 3 uker gammel. Grunnet vi ikke hadde plass til seng inne på rommet vårt. Vi samsov de første 3 ukene men ho sov så urolig med armer og bein og jeg fikk ikke sove. Det var ikke noe problem. Hun sov like godt og fikk ikke noe større behov for kjærlighet på dagen.

Skrevet

Landsforeningen mot krybbedød anbefaler at ungene ligger på samme rom som foreldrene til de er et år. Du fikk antakelig en brosjyre om dette på barsel. Vår gjør det enda, og han blir et år på mandag.

 

Vi er blitt vant til lydene hans etterhvert, men i perioder med mye uro har pappaen ligget på det fremtidige barnerommet.

 

Skal sies at vi forsøkte eget rom i noen uker ved ca 8 mnd for å se om han våknet sjeldnere (etter anbefaling fra HS), men det hadde ingen effekt. Nå er søvnmønsteret på et positivt spor, selv om han fortsatt ligger på vårt rom.

Skrevet

 

La barnet sove i egen seng på foreldrenes soverom eller sørg for forsvarlig samsoving

 

Barn som sover i egen seng på foreldrenes soverom eller i en trygg samsovingssituasjon har lavest risiko for krybbedød. Rådet om å sove i egen seng på foreldrenes soverom gjelder særlig det første halvåret. Etter de første fire-seks månedene kan det være at foreldrene ikke sover godt nok fordi de våkner av barnets lyder. Da må man vurdere andre søvnrutiner for barnet eller mor/far. Det anses som godt og trygt for barnet å høre og lukte foreldrenes nærvær.

 

http://www.lub.no/id/80244C7A42842796C1257689005046DB

 

 

Skrevet

Var visst litt for kjapp i kildehenvisningen min der, gitt... Det var hos Gro Nylander jeg hadde lest det om hele det første året.

Skrevet

yes, det stemmer nok=) Nylander anbefaler det vel såpass lenge fordi hun ønsker å fremme nattamming også kan jeg tenke meg, siden risikoen for krybbedød etter 6 mnd er heller liten når d gjelder romfordeling.

Skrevet

Mini har sovet på eget rom fra han var 6 uker. Det har fungert fint her.

Rommet er skrått ovenfor vårt, vegg i vegg. Bruker babycall i tillegg.

Skrevet

Vi har ikke hatt plass til å ha henne på eget rom, så hun sover på samme rom som oss. Hun er 10 mnd. Nå har vi endelig kjøpt hus, og skal lage barnerom til henne. Det blir forhåpentligvis klart til jul, for da kommer det en ny baby i hus. Så første gang hun skal få sove på eget rom da blir hun omtrent 14-15 mnd :) Babyen får eget rom fra dag 1, men det blir bare i bruk på dagtid om h*n er villig til å sove der. For på natta er det mest praktisk å la de sove på vårt rom med tanke på amming. Jeg syns ihvertfall det var best med samsoving i starten, da det som regel er hyppig amming. Men kanskje får vi en unge som sover hele natten og da kan det hende babyen får sove på eget rom. Men så optimistisk er jeg ikke :P Begge barnerommene ligger tett inntil foreldresoverommet, så det skal ikke blir noe problem å høre dem.

 

Jeg tror ikke jenta di merker at du går et annet sted og sover. det er verre hvis du ikke hører henne og hun blir liggende å gråte og føle seg helt alene.

Skrevet

Vi har et soverom til, men ønsker ikke å ha henne på eget rom enda:) Hun er 9 mnd. Jeg hadde aldri hatt en liten baby på eget rom, spesielt ikke det første halvåret med tanke på krybbedød som nevnt over her.

Skrevet

Vi la eldste jenta på eget rom da hun var 3mnd.

Det fungerte kjempefint!

Ble mer kvalitetssøvn på både mor og baby - og dermed mer energi til lek & skøy ;o)

Rommet lå rett ovenfor vårt - og vi hadde alltid dørene åpne.

Skrevet

Lillemann her fikk eget rom rett før han var 5mnd.. Brukte lang tid på å bestemme meg, men fant ut at det var det beste for oss begge.. Grunnen var at han lagde lyder som jeg våknet av og/eller så lå han til tider veldig urolig(luktet melk) så jeg ikke fikk sove.. Stod opp flere ganger og trodde han var våken og ville ha mat eller smokken, men han sov tilsynelatende og da selvfølgelig like før jeg sovnet skulle han våkne og ha smokken.. Det funker veldig fin, bruker babycall og har begge dører på gløtt..

Skrevet

Lillemor har sovet på eget rom hele tiden, og det har fungert helt fint! Jeg våkner alltid når hun trenger meg. :o) Gjorde det på samme måte med storebror!

Skrevet

Vår har sovet på eget rom siden hun kom hjem fra sykehuset. Vi har ikke plass til hverken å samsove eller ha sengen hennes på vårt soverom. Det har fungert utmerket, og hun sover kun på samme rom som en av oss hvis hun feks har feber.

 

Soverommene er vegg i vegg og vi våkner med en gang hun lager en våkenlyd, men slipper å ligge våken av all gryntingen og sukkingen hun bedriver.

 

Ville aldri latt dette ifht krybbedød bestemme om babyen min skal ha eget rom eller ikke. Det er mange andre bestemmende faktorer der mageleie vs ryggleie selvsagt er det viktigste - men også at barn som bruker smokk er mindre utsatt for krybbedød (de tror det er fordi de våkner lettere), barn av røykere (både med og uten samsoving) er meget overrepresentert ifht krybbedød, og så er det faktoren ren og skjær uflaks ettersom man faktisk ikke vet hva som forårsaker krybbedød.

 

Det døde 15 barn i krybbedød i 2008. Dette er ikke lenger noe "vanlig", og jeg synes ikke man skal gå rundt og bekymre seg mye for dette. Det er ekstremt tragisk for de dette skjer med, men synes personlig ikke man kan la dette styre avgjørelsen ifht soveplass.

Skrevet

Saken er vel den at dersom det skulle skje noe, vil foreldre som ligger på samme rom merke det desto før, dette har ikke noe med årsak til selve krybbedøden å gjøre. 15 barn døde i krybbedød er 15 for mye. Totalt uenig med deg, Fifrildi.

 

Jeg tar helt klart denne faktoren med i beregningen om barnet skal ha eget rom, den er den avgjørende.

Skrevet

De to først lå på vårt rom til de var 3?!? prøvde eget rom da de aldri sov men det hjalp ikke så da ble de inne hos oss.

 

Minsta har sovet på eget rom i fra dag 1 når vi kom hjem hun har sovet natten igjennom siden (da mener jeg 6t sammenhengende i fra 12-6 ) og når hun var 6 uker fra 19-7. hun har iallefall trivdes best på eget rom prøvde vugga på vort rom en natt men det skar seg totalt. så da blir det eget rom nå er hun 6,5 mnd å sover minst 12 t om natta gjerne opp mot 14-15!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...