på overtid med usedvanlig mye modningsrier..

[juli83]

noen fler? Den siste uken har vært heftig, etter mye sammentrekninger, sterke kynnere, nedpress o.l begynte det som har vært tålelig og ta seg opp og bli smertefulle. lør kveld var vi innom føden da jeg var sikker på at fødselen var i gang, dabbet av -0cm åpning og dro skuffende hjem igjen. Man hadde jeg time til jm som sendte meg rett til sykehuset igjen pga så mye modningsrier/maserier,ctgèn viste mye sammentrekninger og de strippet meg da jeg hadde kun 1 cm åpning. på kvelden i går bygget det seg sakte opp og vi gikk en lang tur før vi la oss. sov ikke et sekund, var oppe og telte riene som ikke var ekstremt vonde, men vonde nok til at jeg måtte puste meg godt igjennom de og kjente smerte. fra 12-05.30 holdt det gående, ringte føden i 3 tiden og vi ble enige om at jeg skulle avvente litt og se om de tok seg enda mer opp i styrke. kl.5.30 klarte jeg ikke mer, fikk jo ikke sovet eller slappet av, dusjet to ganger og gikk bare rundt og var frustrert. Kom inn på sjekk kl.6, fremdeles bare 1 cm åpning og riene dabbet også av i hyppighet... går det ann å være så f... uheldig?!

 

Er ddet bare jeg som har det sånn, eller er dette vanlig, at denne latens fasen kan ta evigheter?? Jeg fikk smertestillende og har klart å sove meg gjennom riene etter vi kom hjem, men de pågår enda. ikke like hyppig, men ganske regelmessig.

 

Hva gjør jeg nå? Noen som har noen gode tips som har vært eller er i samme situasjon??

 

det kom blodslim på man, og etter strippingen har det kommet i 3 omganger, senest i morrest. så jeg tror slimproppen har gått helt.

 

Hadde aldri hørt om at denne prosessen var så lang og vond! Kommer til å være helt utslått til selve fødselen starter, og starter den ikke før fre blir ejg satt i gang. Da føler jeg meg veldig snytt for disse intense dagene som tydeligvis ikke har ført noe godt med seg...

 

 

frustrert

[Snøugle]

Min søster har hatt noe tilsvarende - og jeg har gått siden hvertfall torsdag og tenkt at "i natt kommer han!"...

 

Jeg er veldig aktiv og prøver å få ham ut med tur i bratt terreng etc, men min søster sier at jeg nå heller bør slappe av og samle krefter. Hun sverget også til tur / aktivitet for å få førstemann ut, men tror i ettertid at det bare ga mer maserier uten åpning (så en fødsel på 36 timer...) Hun råder meg til å sove gjennom det som føles som "kanskje", for når han først kommer, vil jeg vite det og ikke kunne sove / slappe av gjennom det... Etter 3 fødsler er søster kommet frem til at du ikke få manipulert det igang, at det kun gir falsk alarm og sliter deg ut, hvertfall for hennes del.

 

Høres ut som du er kommet litt lenger, at det ikke er til å sove gjennom lenger. Kanskje likevel lurt å slappe av så godt du kan, og prøve å samle krefter når du kan?

 

Håper babyen kommer av seg selv, men når du først har gått så lenge, kan det føles befriende å bli satt igang! Det sier hvertfall søster (jeg er forberedt på at jeg kan gå 2 uker over og bli satt igang, slik familietradisjonen er). Når de tok vannet, kom hennes fødsler endelig ordentlig igang, så for henne var det en lettelse...

 

Lykke til!