Trenger tips til "trassalder"!!!!!!!!!!!!!

[arena]

Vår sønn på 2 år og 8 mnd, som har vært en solstråle hele tiden, og veldig lett å ha med å gjøre, har nå forandret seg til en som gråter mye, sier nei til alt, og blir forbanna! Ja, det er sikkert trassalderen som kommer, men har jo bare hørt om den, og ennå ikke erfart den. I barnehagen sier de at han kan ha lange gråtetokter, og at det er noe at de går fra baby til barn, vil være stor, men er samtidig liten. Hver eneste middag er det scener, som stort sett ender med hylgråt. Vi har prøvd å overse, kjefte, la han sitte, ta han bort fra bordet, gi han noe annet, ikke gi noe annet, smiske med myk stemme, streng stemme, ja, ALT! Og det ender egentlig med at han gråter seg sliten, og så er det over. Supertrist å se på og stemningen blir dårlig, dag etter dag!! Føler det er mye forhandling etc. Sikkert mange som kjenner seg igjen her, og spm er vel, HVA GJØR VI??? Er det noe som funker, eller er det bare en periode vi må gjennom? TAKKER FOR ALLE GODE TIPS! Vi blir jo frynsete her begge foreldre!

[lille sprelle]

Vi er i startfasen med det der - 2 år og 4 mnd. Vi har så langt bare gitt henne kos og forklart henne hva som skal skje - først skal vi spise, så skal du sove, og etterpå kan vi lese bok - f. eks.

 

har barnet dårlig språk, så kan det være en årsak.

da er vel det beste å prøve å skjønne hva han mener.

 

Det er inmari lett å ty til kjeft, men jeg tviler på om det er en lur strategi på lang sikt....

 

[❤lille stjerne❤]

Hei! Forferdelig slitsom tid, og det verste er at det er egentlig ingeting som hjelper noe særlig. Har hatt en grusom vår med snuppa her, det har vært sutring til frokost, grining til lunsj og vræling til middag. Måltidene har vært verst, hun har kastet både mat og melkeglass rundt og påkledning har vært et mareritt, omtrent som på prøve å kle på et jernkors! Hun har også vært fryktelig utagerende og dyttet og slått andre barn.

Vi prøvde både å overse, snakke bestemt, bli sinte, sette henne på "skammestol", ta fra henne goder, gi premier ved god oppførsel osv.

Det som til en viss grad hadde noe effekt var klistremerke-belønningssystem.

Heldigvis begynte ting å gå riktig vei rett før ferien, og i ferien har det gått kjempefint. Ser ut som vi er over den verste trassen nå.

Man får vel kjøpe seg en svær kasse med tålmodighet, forklare det lille trollet 1000000 ganger hva som er lov og ikke og prøve å huske på at det går over, tilslutt. Dessuten er det ingenting i forhold til hvordan de blir som tenåringer.....

[McCall Smith]

Huff ja det er vanskelig. Vi er midt oppi det nå. 2 år og 9 mnd gammel jente. Kan det hende middagstid er så føl fordi han er sliten etter barnehagen? Vi har og hatt ei solstråle av ei jente, medgjørlig og rolig, fram til 2,5-årsalderen. Er ikke bare sinna hele tiden men det blir mye hyling og grining ja..... Det som fungerer best hos oss er å beholde roen og tålmodigheten og spørre om hun vil ha en klem.

[Anonym bruker]

Huff der er slitsomt! Her har hun trasset siden 1,5 årsalder og holder på enda - 3 år og noen mnd. Hun blir mer og mer utspekulert. Lurer seg ut av sengen om morgenen og henter is i fryseren, søler såpe utover badet, zalo utover kjøkkenet, klatrer opp på kjøkkenbenken og roter i skap og skuffer og har nå begynt å stikke av. Hun klarer fortsatt ikke å sitte i ro ved matbordet - måltidene er ofte en maktkamp som ender i ignorering og hylgrinende unge. Hun forlanger action fra morgen til kveld. En rolig stund og hun finner på ugagn! Sukk..

[mantha 4 ever]

har en trulte på 3 år, det rareste med henne er at hun var solstråle men den dagen hun ble 3 hele jente forandret seg... Gidder ikke det gidder ikke datt, hun er veldig sta og sutre for det mest. Nå begyner ting å endelig roe seg ned. Jeg var bestemt med henne og fortalte henne at sutring kunne hun gjøre på rommet sitt, hun er ikke så veldig glad i å være alene så det fant hun ut at sutring hjalp ikke. Jeg fortalt henne at det hjelpe ikke skrikke eller kaste ting rundt for da er det ingen som vil høre på det du har å si. Det tar litt lang tid før hun klare å fortelle det som plager henne men med litt tålmodighet og hard jobb begynner hun å bli en solstråler igjen

[Turbomamma<3<3<3]

Huff, det der er slitsomt ja. Vi har ei solstråle, men når hun er sliten, trøtt og klar, da kan det meste være galt! Så nok søvn og hvile er kjempeviktig. Men også at hun får mulighet til å sitte og slappe av litt etter barnehagen, da kan hun få smokka si og vi kan kose litt. Eller se TV og lese bok. Alt ettersom. Som regel kommer energien tilbake. Før hun begynte å uttrykke seg bedre, språklig, kunne hun grine for ALT! Eller mye hvertfall.. Da satt jeg henne i senga på rommet, og sa at hun kunne komme ut når hun var ferdig. Det hjalp! Det var når hun ikke ville samarbeide og bare raste for ingenting. Eller bare fordi hun ikke fikk viljen sin som å kle på seg det hun ville først eller noe annet teit. Har sterke meninger lille jenta!

 

 

[Solveig73]

Høres ut som vårt hjem for tiden. Hun er 2 1/2.

 

Erfaringsmessig er tilstanden mye værre dersom hun er trøtt og sliten. Men vi er flinke til å legge henne tidlig (ca 1830), men noen ganger sover hun urolig om nettene, og da er djevelskapen i gang neste dag. I barnehagen prøver de dag etter dag og legge henne når de merker hun er sliten, men det går bare ikke. Hun har sluttet med formiddagsluren virker det som, selv om hun i aller høyeste grad ser ut til å trenge den.

 

Nå som språket har utviklet seg mere, er hun også begynt å bli mere verbal også, kommer med frekke kommentarer. Og hun spytter. Ja, det er virkelig festlig her hos oss.

 

En annen ting som av og til hjelper, er å forberede henne i god tid på det som skal skje. Gjentar opptil flere ganger at snart skal du pusse tennene. Vi har også prøvd alt fra å være streng til medgjørlig, men det virker som om alle disse forskjellige måtene vi reagerer på gjør henne forvirret. I det siste har vi bare vært streng. Ikke kjeftet, men bestemt og urokkelig. Og vil hun ikke gå hjem fra barnehagen feks tar vi bare henne bestemt i hånden og bare går, med henne hylende på slep. Dette fordi vi har brukt opptil en hel time på å komme oss ut døren. Jeg har sluttet og tenke på at det er flaut og pinlig med en unge som skriker, og bare det gjør livet lettere. Jeg går rolig rundt i butikken og gjør mine ærend, selv om hun slår seg vrang. Og så håper jeg bare at denne perioden snart er slutt og tyranniet over...