Da far ble jordfar

[kaizeer]

min fødsel da jeg fødte minstejenta 22 mars 2010.

 

meg og samboeren hadde lagt oss ca halv tolv den kvelden 21 mars. 5 dager over termin. jeg kjente ennå ingen ting til noen fødsel. jeg har fra før en gutt på 4 år. så dette var fødsel nummer to. kl halv to på natten våknet jeg av noe som jeg trodde var rier. det var jo 4 år sidenn sist så jeg var ikke helt sikker. når klokken ble kvart på 2 altså 15 min etter jeg våknet, ropte jeg på min kjære å sa at jeg trodde det var igang og om ikke han kunne komme opp å hjelpe med å ta tiden. det var veldig intense smerter. min kjære svarte så fint om ikke jeg kunne komme å legge meg igjen å prøve å slappe av litt. da klokken ble 10 på 2 sa jeg at han måtte komme opp fordi jeg hadde så utrolig smerter som ikke vill gi seg. føltes som de var der hele tiden. da kom han opp. vi ringte føden, men der var det bare opptatt og det tok ett par minutter å komme frem. da de endelig svarte var smerten så stor at jeg ga telefonen til samboeren min som måtte snakke. i mens mens smerten ga seg litt fikk jeg ringt min mor som skulle komme å se etter eldste mann. hun bor ca 5 minutter unna med bil. nå var klokken rett over 2 og jeg kjente at jeg måtte begynne å presse. samboeren hadde ennå føden på telefonenå fortalte hva jeg sa. etter en press rie kunne jeg kjenne at hode var halveis ute. da satte føden oss over til ambulanse sentralen. men de på øret gikk han å hentet noen hånklær og fikk av meg tøyet. jeg fikk lagt meg ned på sofaen. så kom det en press rie til og hode var ute. etter noen sekunder kom det en til og da var den lille snuppa kommet til verden hun lå ennå inne i foster posen så den måtte min kjære tørke vekk, da han hadde gjort det kom det masse gråt fra barnet. deretter løftet han hun opp på magen min. da var klokken 02.08. rett etter på kom min mor og far opp. de ble ganske forbauset over hva som møtte de når de kom. hehe. etter ca. 10 min kom ambulansen. morkaka skulle bare være inne i meg til vi kom til sykehuset. tar ca 15 min å kjøre. så hun var ennå festet i navlestrengen. da vi kom frem å morkaken var kommet ut og navlestrengen var klippet fik en endelig tid til å tenke over hva som hadde skjedd. en fødsel som tok 38 minutter fra en kjente at noe var på gang til barnet var ute. og ikke trengte jeg å sy ett sting,ikke en eneste rift. det var en veldig intens opplevelse og litt skummelt å tenke på i etter tid. men alt gikk jo kjempe fint, og samboeren min syntes at det var en kjempe fin opplevese. han var utrolig flink da alt stod på. han var helt utrolig

 

[Mjølkekua]

Kom tilfeldigvis over denne tråden og måtte bare si wow! For en opplevelse godt å høre at alt gikk bra!