Aborterte i dag, uke 13 :-(

[Gjest Lenchen J98, J08 og ny spire]

Uff, jeg er så lei meg. 13 uker på vei begynte jeg å få blødninger, og i dag har jeg hatt rier og blødd masse. UL viste en livmor kun fullt med tykt blod. Babyen min er ikke mere :-(

 

De tre første (og kanskje verste) månedene var endelig unnagjort. Kvalme, hodepine, ømme pupper, svimmel og bekkenvondt. Jeg hadde alt. Nå var vi liksom trygge babyen og jeg, men akk...

 

Jeg er dessverre tilbake her etter 3 mnd i lykkerus...

[Make№4]

Hei, så trist å lese,har aldrig selv mistet ett barn men kan forestille meg den store sorgen. Har ingen ord som gjør så du føler det noe bedre,en vond opplevelse når man er kommet så godt på vei, men jeg håper for din del at du snart er der på ny...med en spire som sitter godt.

Du vil nok alltid ha ett barn for lite her i livet,men du vil bære det med deg i hjertet ditt og der vil det alltid være.

Desverre er man ikke alltid trygg selv etter 12 uker ut i svangerskapet selv om de fleste tror og tenker det,derfor er vel også sjokket og sorgen så stor når det skjer, fordi man trodde at man nå var trygg.

Jeg føler med deg og håper du vil komme deg gjennom sorgen din med god hjelp fra dine nærmeste..

 

Sender deg en varm trøstende klem i en tung stund

[m240]

Så trist, jeg føler med deg. Håper at du blir gravid igjen. Lykke til videre :-)

[kittecat *guttutenpåoginni*]

uff dette var leit:(

 

Har noen tips da jeg har mistet selv i uke 13 MA:(

 

Prøv å ikke la sorgen ta deg, tenk at det var en grunn til at det skjedde og at du skal være gla for at kroppen din funker helt fint..(hvis du skjønner hva jeg mener)

 

Du kan bli gravid, det vet du, da kommer det nye sjanser for deg og dere...se framover..

 

Du blir helt ødelagt om du skal "grave" deg ned nå i sorg, men bruk ett par dagen på å gråte å trøste hverandre og sier dere nå må vi gå videre...

 

Lykke til på ferden framover og krysser fingrene for at det kommer en spire snart igjen..

 

[*Frøken Lykkelig med ♂*]

Uff, fikk tårer i øynene nå. Husker godt da jeg var i 13. uke! Overlykkelig for at nå hadde alt gått bra! Uff så fort slikt kan skje.

Tenker på deg og sender deg en klem:) Selvom det sikkert ikke hjelper noe som helst.

Eneste man kan er vel å plukke seg selv opp igjen og prøve på nytt.

Håper virkelig det sitter denne gangen, masse lykke til:-)

Klem

[Gjest Lenchen J98, J08]

Tusen takk for trøstende ord Det varmer.

 

Heldigvis har jeg to flotte døtre som muntrer meg opp på denne triste dagen.

Nå får vi bare vente på første mens, før vi begynner å prøve igjen :-) Ble anbefalt å ha en menstruasjon for å sikre at alt er renset opp inne i livmoren...