Trøstespiser;(

[Tilde mai -09 + spire okt -10]

Sliter med bekkenet og enorme humør svingninger i dette svangerskapet. Samboeren min begynner naturlig nok å bli dritt lei surving og masing fra min side. Skjønner han godt jeg, men klarer ikke å holde meg blid hele tiden! Gikk på vekta i går og oppdaget at jeg hadde gått opp 3 kilo på 2 uker! Riktignok en del vann kjenner jeg, men dog. Ble da deppa og hva gjør jeg? Jo jeg går løs på godteriet i skapet fordi jeg synes så synd på meg selv! IDIOT! Sier jeg bare! Ender jo bare opp med at jeg blir enda mer lei meg og sur fordi jeg spiste godteri! Vet jo jeg ikke har godt av det! Og humøret og bekkenet har iallefall ikke godt av det! Er så lei av å ha vondt bekken, og ikke fåttt beveget meg på evigheter! Så da sitter jeg her da og synes synd på meg selv igjen! Gubben tok med seg dattera mi ut, fordi han ikke ville være inne med meg! Egentlig litt godt også kjenner jeg, å få lit tid for seg selv!

Gjorde godt å skrive litt også Flere der ute som har det slik?

[modnas]

er fæl til å stappe innpå hvertfall.... Har også slitt endel med bekkenet. I forrige svangerskap gjorde jeg som du, beveget meg minst mulig for å slippe smertene. I dette svangerskapet har jeg gått til fotsone/akupunktur og gått mye i terreng! Hjelper supert! Jeg er mye bedre i bekkenet når jeg kan ut enn når jeg sitter /står på jobb. Godis suget derimot er verre å styre... Men prøver å være så bevist som mulig da jeg fikk ei frøken på 4,5 sist gang.... Men en fotsone/akupunktur kan hjelpe på energi, humør, bekken og godtesug. For meg har det vært alfa og omega sammenlignet med forrige svangerskap

[Super-Mish]

Beklager på forhånd hvis dette er et teit forslag, men hva med sykling? Jeg holdt på å få tidlig bekkenløsning pga jogging (uke 7!!), men det ga seg da jeg begynte å sykle i stedet. Legen min, og flere med ham, anbefalte også svømming. Men det kan jo ofte være litt vanskeligere å få til på regelmessig basis.

 

Skjønner jo hvis du har så vondt at det er helt uaktuelt. Da kan det kanskje hjelpe å distrahere seg selv med et strikketøy, puslespill, en bok, scrapbooking, perling, elns?

[Anonym bruker]

Hei. Jeg har bekkenløsning, og jeg blir ihvertfall ikke bedre av å sitte hjemme i sofaen å surke! Det som er best for meg, er å gå litt i ulent terreng, som skogbunn eller annen mark som ikke er asfaltert eller hard grus. Litt frisk luft gjør meg i bedre humør, og man får tenkt på andre ting når man går under trærene og høre vinden suse i bladene:)

Dessuten er det en fin anledning til å være ute med datteren din.

 

Du kan jo ta med deg samboeren og datteren din i bassenget, så kan du svømme litt (Ikke bryst, men plaske med beina mens du holder et slikt brett foran deg) mens samboeren din er med datteren din.

 

Den eneste som kan gjøre noe med tilværelsen er DU, hvis du blir sittende inne og syns synd i deg selv, blir verken humør eller bekkenløsningen bedre.

 

Kast godteriet du har liggende i skapet, så har du ingen unnskyldning for å trøstespise. Hvis du har lyst på noe godt, så kjøper du inn noen nutrilettbarer som du kan belønne deg selv med når du har vært flink, eller når du føler du trenger noe trøst.

 

Butikkene nå bugner av god frukt, kjøp søt frukt isteden for posen med smågodt!

 

Hvis det er så ille hjemme hos dere at samboeren din går ut, isteden for å være inne sammens med deg, er det på tide å gjøre noen forandringer så ikke sam oerskapet går overende, men uansett, så er det for DEG SELV du må begynne å forandre deg, ellers blir du bare å bli mer og mer ulykkelig.

 

Ønsker deg alt godt, og håper du klarer å legge om før det er for sent;)

[Tilde mai -09 + spire okt -10]

Noen dager er værre en andre for å si det slik. Og dagen jeg skrev innlegget var vel ikke akkurat en av de beste!

 

Angående bekkenløsningen så varierer jo den fra person til person. Hvis jeg går i mer enn 10 min blir jeg sengeliggende dagen etter, har nå begynt med krykker for i det hele tatt å komme meg ut av huset. Så jeg har prøvd med bevegelse så langt det går. Elsker å gå turer og å trene(har vært tidligere toppidrettsutøver) så er ikke en slappfisk fordi jeg ikke gidder, men fordi jeg ikke klarer. gikk på vannjogging frem til mai, men så sommerstengte de bassenget og åpner ikke igjen før i slutten av august, så det er også utelukket. Klarer å sykle 15-30 min på ergometersykkel, så gjør det ca annenhver dag, men noe mer klarer jeg alså ikke.

 

Når det kommer til spisingen og da spesielt godteritrangen, har jeg nok bare meg selv å skylde. Er akkurat som om jeg bare MÅ ha det. Men vet at her er det bare å skjerpe seg! Skal ta meg i nakken og iallefall gjøre noe med det jeg kan gjøre noe med, nettop spisinga. Noen ganger trenger man en skjennepreken;)

 

ER heldigvis ingen fare med forholdet, men sambo blir jo lei innimellom, og det forsår jeg godt. Men heldigvis vet han at jeg ikke er slik når jeg ikke er gravid, så han gleder seg til ungen kommer ut for å si det slik. Er nok en del hormoner ute og går. Noen dager kan han knapt åpne munnen stakkar, før jeg glefser til han, neste dag er han verdens beste i mine øyne. Så det går opp og ned. Men er flink til å si unskyld når hormonene har roet seg.

 

Så konklusjonen er: Godterispising og trøstespising skal det bli en stopp på, og når hormonene er som værst får jeg prøve å gå unna til de har roet seg.