Er det normalt??

[LC87]

Har lenge hatt et ønske om å bli gravid, men er først nå de siste 2-3 mnd at jeg virkelig går og håper på å bli det. Tenker nesten ikke på noe annet. Så i går fikk jeg vite at jeg skal bli tante for første gang, og jeg ble skuffet, lei meg og sur. Hvorfor ikke meg først?? Er så uretferdig når hun nettopp har sluttet på PP, så er det i boks, mens jeg enda ikke har fått TR etter PPslutt for 3 mnd siden.

 

Jeg vil ikke ha disse tankene, jeg vil glede meg over at jeg skal bli tante, men jeg er redd jeg bare skal se den voksende magen og tenke "hvorfor henne og ikke meg". Føler meg så slem mot henne. Jeg burde glede meg på hennes vegne. Blir lei meg pga dette..

[Mamma til Emil & *knøttet*]

Noen kropper trenger litt lengre tid på å få "pillene" ut av kroppen. Min venninne brukte en periode å pang der satt spiren. Selv brukte min kropp litt lengre tid(8 mnd). Har dere prøvd lenge? Kan ikke gi noe annet råd kjære deg enn å ta tida til hjelp! Har inntrykk av at jo mer enn stresser med det jo legre tid vil det ta. Min bror og hans fru prøvde i 2 år. Men hun var jo helt panisk fra minutt 1. Var til undersøkelser å men en tipp topp livmor og gode egg og god kvalitet på sperm. Men fikk beskjed om å roe ned(å litt livsstil og kostholdsendring) så gikk det supert:) Tror igrunn de fleste jenter går med en indre frykt at de ikke kan bli gravide før de er det, men vi er alle forskjellige!

 

Lykke til! PRØV å fokusere på positive ting! Hva med en hobby å fylle tiden med?