Gjest Lenchen J98, J08 og ny spire Skrevet 1. august 2010 #1 Skrevet 1. august 2010 Uff, jeg er litt bekymret. Er 12+3 i dag. Endelig kommet over den magiske uke 12, så våkner jeg opp til blod på papiret i dag. Bare litt brunlig antydning i slim, men har blitt mer rosafarget utover dagen. Jeg ble jo lettere hysterisk og dro rett på legevakten etter å ha fått beskjed fra føden om å dra dit. Der ble jeg undersøkt for infeksjoner, de tok ny graviditetstest som jo var positiv, legen sjekket livmorhalsen som var lukket og normal, men også hun så blodet, og sa at jeg bare måtte dra hjem, sykemeldte meg i 3 dager for å hvile og sa at jeg måtte ringe fastlegen om det ikke gikk over etter noen dager. Ingen tegn til spontanabort i dag sa hun. Men jeg tryglet om å bli henvist til ultralyd, eller i det minste å få mulighet til å høre hjertelyden, men det var visst ikke mulig for legevakten å gjøre. Det har hverken blitt verre eller bedre enda, men jeg er så urolig og lei meg. Hvorfor kunne jeg ikke fått undersøkt om babyen har det bra? Er det flere som har opplevd lignende? Hilsen en fortvilet mamma :-(
Elinnord g11+g13+j14 Skrevet 1. august 2010 #2 Skrevet 1. august 2010 Jeg har ikke opplevd d samme, men hvis legevakten ikke hadde di "apperatene" til å utføre hjertelyd eller ultralyd til å se om babyen hadde d bra, hadde jeg bedt om å få henvisning til ultralyd på sykehuset. Hvis ikke hadde jeg ringt føden selv:) Lykke til! Håper at lille babyen din har det bra:)
Gjest Lenchen J98, J08 og ny spire Skrevet 1. august 2010 #3 Skrevet 1. august 2010 Det var henvisning jeg ba om, men det måtte fastlegen gjøre fikk jeg beskjed om. Og føden ringte jeg til først, men de sendte meg til legevakten.... men tror jeg ringer fastlegen i morgen.
*Smiley* Skrevet 1. august 2010 #4 Skrevet 1. august 2010 Ta en privat UL , det koster men er verdt det.Da får du sannsyneligvis time på dagen.Så slipper du å lure . Masse lykke til!
Gjest Skrevet 1. august 2010 #5 Skrevet 1. august 2010 Uff, ikke noe gøy det her da, jeg ville ha ringt fastlegen i morgen for å få henvisning til ultralyd. Om ikke de vil gjøre det, så kanskje de kan høre med doppler for å høre hjerteslagene (hos lege eller jordmor)? Om ikke noe av dette går så ville også jeg prøvd å fått tatt privat ultralyd selv om det koster penger. Så lenge det ikke er noen klumper i blodet så behøver det ikke bety noe negativt, altså ungen er der fremdeles, men du vil selvfølgelig vite om alt er som det skal. Intill du får vite det så må du huske på at mange opplever blødninger uten at det er noe galt likevel. Krysser fingrene for deg.
Gjest Lenchen J98, J08 og ny spire Skrevet 2. august 2010 #6 Skrevet 2. august 2010 Takk for støttende ord alle sammen. Dessverre endte svangerskapet mitt i dag. I natt tok blødningen seg opp, og i morges fikk jeg rier og vannet gikk. Jeg måtte fremdeles ha henvisning fra fastlegen før jeg fikk kommet meg til gyn.poliklinikk. Jeg blødde klumper, og igjennom bind etter bind, så jeg hadde ikke noe håp igjen da jeg endelig kom til gyn. Måtte felle noen tårer på venterommet da flere nybakte mødre satt der med sine nydelige babyer. Jeg måtte bare gå ut i bakgangen å stå der å vente til jeg ble ropt opp. Klarte ikke å se på babyene, og de lykkelige mødrene. Med rødsprengte øyne kom jeg inn til en veldig hyggelig lege som tok meg så godt imot. Hun konstanterte at aborten var et faktum, og så at bare blod og gørr var igjen i livmoren min. Ikke noe foster og ikke noe mer morkake så det ut som. Klumpete blod fosset ned på gulvet, det så ut som om noen var blir drept der inne etter at jeg gikk ned fra gyn.stolen. I 13. uke var det litt sjokk å få denne beskjeden. Skulle ønske det hadde skjedd tidligere, når det først skulle skje. Her hjemme har jeg tatt stikkpiller som skal få tømmingen til å gå fortere. Dette føles så uvirkelig. Lykke til videre til dere andre. Forhåpentligvis kommer jeg snart tilbake... (i 1.trimester da)
enits40 Skrevet 2. august 2010 #7 Skrevet 2. august 2010 Å...så utrolig leit å høre! Jeg føler virkelig med deg og dere. Det er så grusomt når dette går galt!!!! Jeg har selv opplevd det og synes det var fryktelig tøft. For min del var de første to-tre ukene de verste - etter det begynte tilværelsen å normaliseres og jeg følte at tilværelsen ble bedre.. Nå er jeg gravid igjen, men mer er nok mer engstelig enn hva jeg har vært tidligere. Alle gode tanker og ønsker for deg og familien din, stor klem
Gjest Lenchen J98, J08 Skrevet 2. august 2010 #8 Skrevet 2. august 2010 Tusen takk. Ja, det er virkelig grusomt å avbryte et svangerskap. Man føler seg så tom etterpå... Alt bare stopper liksom :-(
Mamma`n til Ole Kristian Skrevet 2. august 2010 #9 Skrevet 2. august 2010 Ord blir så fattige i en slik stund......veldig veldig trist og lese at dere måtte oppleve dette:/ Føler masse med deg, håper du kommer raskt tilbake hit når du er klar for det både fysisk og psykisk.......lykke til videre, og oversender mange varme trøsteklemmer.....
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå