Er vi klare?

[ilaesn]

Jeg og min samboer gjennom 2 år har begynt å snakke om å forsøke på baby, og jeg kjenner at jeg er veldig usikker på om vi er klare; som i har vi alt vi trenger? Begge to har heltidsjobber, trygg økonomi, eier leiligheten vår og er voksne mennesker på 24 og 27 som ikke tviler på hvor mye vi elsker hverandre.

 

Jeg regner med at dette er normale tanker, jeg har ikke noe ønske om å sette et barn til verden og ikke kunne være sikker på at vi kan tilby et godt sted å komme til.

 

Er det andre som har hatt samme tanker før man begynte prøvingen?

 

Tusen takk for alle svar:)

 

[Lille diamant]

Hei

 

Ja tror det er en veldig normal tanke når dere har tatt ett så viktig valg. Hadde samme tankene selv når vi bestemte oss for å prøve å få barn Så er det heldigvis sånn at tankene modnes etterhvert i prøveprosessen, og man blir klar etterhvert eller når testen viser positivt ;o)

 

Lykke til!

[♂ 06+sept.pie = Ferdig!]

Det tror jeg er helt normale tanker.

 

Da jeg gikk med førstemann så tenkte jeg veldig på dette i en periode. Drømte enormt mye om 'gamle' dager og tok på en måte litt avskjed med mitt 'gamle' liv. Ikke sånn å forstå at livet endres så mye med barn, men jeg har utdannelse og en yrkesvei som passer best i utlandet, slik at for meg så måtte jeg si litt farvel til den livsstilen da mannen har barn fra før og det er uaktuelt å flytte rundt slik jeg gjorde før.

 

Slik jeg ser det så er det større å få barn sammen enn å gifte seg, rett og slett fordi at et barn binder dere sammen for resten av livet. Så for meg var det stort at vi bestemte at akkurat vi ville ha barn sammen, større enn dagen vi giftet oss på mange måter.

 

Så om dere begge vil og føler dere er klare for det, så er det bare å trå til. Også blir veien til mye mens man går. Sånn var det i hvertfall for meg.

 

Lykke til

 

 

[ilaesn]

Ja, regnet med at jeg ikke var alene, men føles godt å ha fått tilbakemelding om at man er normal

[ilaesn]

Ja, det er en veldig stor oppgave man tar på seg sammen i håp om at det blir en stor velsignelse! Det er nok ikke så rart man får tanker om diverse når man har bestemt seg for å prøve å få baby, det er tross alt denne personen man skal diskutere oppdragelse med fremover

 

Takk for tilbakemeldingen:)

 

 

[Fleur Delacour]

Høyres ut som de er så klare som ein kan bli! Framtida er det ingen som rår over, uansett. Og så er det rart med det, med ei gong ein byrjer å diskutera born/giftarmål/andre store livsendrande omstender - så vil ein helst byrja med ei einaste gong! Mannen og eg diskuterte born for rundt to år sidan også, men då var me studentar i kollektiv etc, men med ei gong tanken var tenkt så vart me verpesjuke begge to! Me holdt oss i skinnet, derimot, og no er me fullt etablerte og klare som egg!

[~ Kali ~]

Dere høres hvertfall klare ut! Jeg og min samboer bestemte oss for en mnd siden å prøve å få barn, han er student og jeg jobber deltid foreløbig. Jeg har også en datter fra før og tre dyr, men vi har alltid klart oss på et vis. Stor planlegging her i huset, for vi vil jo helst at en evt baby skal komme nærmest mulig skoleslutt for hans del, slik at han da har jobb.

Jeg tenker såklart mye på at vi kanskje ikke har bra nok økonomi, men jeg prøver å spare litt penger her og der. Har i tillegg sluttet med snus begge to, noe som slukte enormt med penger! Så nå er vi så og si klare til å starte;)

 

Ønsker dere masse lykke til!