Jævla svigermor.....!!!!!

[gramsa*j260707*+170111spire]

Må bare få utløp for stor frustrasjon og irritasjon!

 

Tenkte bare å få litt råd for hva jeg skal/kan gjøre med situasjonen.

 

Har en svigermor som igjen er på besøk hos oss. Hun har vært hos oss siden forrige søndag, og jeg tror jeg snart blir GAL...

 

Her er min historie:

 

Min datters barnehage har vært stengt denne uka, men åpner igjen i morgen. Jeg og min samboer har brukt opp vår sommerferie, så svigermor tilbaud seg å komme for å passe vår kjære datter på 3år.

Hun er veldig sjalu, noe jeg har merket spesiellt godt etter att jentungen ble født for 3 år siden, og spesiellt etter at jeg, samboeren min og dattra mi flytta tilbake til hjemstedet mitt for 2år siden. dette er 3 timer kjøring fra svigermor. tidligere bodde vi ca 1 time unna henne. min samboer er hennes eneste barn, og hun er uten mann.

 

Tidligere har hun uttalt til meg att hun føler att mamma og pappan min (som bor 10min unna oss) er på besøk hos oss føler hun at hu må "kjempe for oppmersomheten" til jentungen min. Mamma og pappa oppfører seg etter både mitt og min samboer sitt syn helt normalt som besteforeldre, og jeg kan ikke fatte å begripe att det i det hele tatt er noe å kjempe om.... Min datter er verdens herligste jente og elsker oss alle like mye... hun gjør ingen forskjell på oss og er like glad i svigermor som oss andre, så akkurat den uttalsen kan jeg ikke forstå.

 

Vanligvis har jeg ett hus som er veldig ryddig, rent og pent noe jeg har fått mange positive kommentarer på, men når svigermor er der ser det helt jævlig ut. hun slenger sine egne ting, våre ting og jentungen sine ting ut over allt. F eks har vi en bleiebøtte som hun ikke skjønner seg på (oy såååå vanskelig), så bleiene de ligger slengt utenfor bæsjebleiene opne, og gjerne med en haug reine klær og skittentøy oppå igjen. klærna til jentungen og hennes egne rundt hele huset og ute i hagen. smøret, osten og annet pålegg som de har spist til frokost står ute på kjøkkendisken og ser ganske ekkelt ut, uppovaksede panner under langskapet på vaskerommet, bosset flyter allt ser rett og slett helt inforjævlig ut. jeg og samboer pleier å rydde kjøkkenet og badet når vi kommer hjem, tar litt her og litt der av og til, men det ser jo like jævlig ut etter en halv time, så det blir begrenset hvor mye annet jeg rett og slett orker og gidder å ta... det er en dagsjobb å få orden igjen etter att hun har reist...

 

I tillegg gjør hun stikk motsatt ang barneopddragelse enn hva vi har sagt f eks 4 dokker med seg inn på kjøkkenet oppå bordet når vi skal spise... er det nødvendig?? skjemmer bort, og sier aldri nei til jentungen...

 

på mandag hadde min datter sin 3års dag, og da kom både mamma og pappa, søstra mi ( som bor rett over gata for oss), broren min + et vennepar + broren til svigermor m/fam på besøk i tilegg til att svigermor var der... dette ble ett helvette bare fordi jentungen fikk en trampoline av mamma, pappa og broren min, og da var det full sjalusi... synes hun hadde kjøpt bra svigermor og for hun fikk både ei dyr dokke + at vi spleiset med henne på video i bilen, hun hadde kjøpt noen bøker i tillegg... dette endte med en drittsur kjerring hele kvelden og dagen etterpå... hun er alltid bare sur på meg og mine, på min samboer og datter er hun like blid uansett f.....

 

i går spurte jeg okm det var att jeg tok meg en tur ut etter at jeg var ferdig på jobb kl 23 siden det er lokalt arrangement her i helga og magne kjente ute, og det var heeelt i orden...

Jentungen våkna 0545 i dag og da hørte jeg henne desverre ikke før svigermor var kommt inn på rommet hennes, og da var det for sent, så i dag stod hun opp med henne. de andre dagene har vi anten stått opp selv og i alle fall hentet henn inn på vårt rom og ventet til 0730 tida før svigermor har tatt over. hu er jo våken i 7 tida hver dag alllikevel så det er helt greit for henne har hun sagt selv...

 

et annet problem er att jeg opptil flere ganger daglig tar henne i å lyve oss midt opp i trynet (dette gjelder alle inkl samboer)... det koster henne ingenting å komme med løgner i hytt å gevær...

 

denne uka har hun laget middag mandag og onsdag resten har jeg fikset selv... hun har laget litt mat de andre dagene til seg selv jentungen og samboeren min mens jeg har vært på jobb...

 

For å komme frem til poenget så overhørte jeg en samtale mellom henne og hennes mor (som jeg har god kontakt med, snakket med henne etterpå og hun kjente meg ikke igjen i beskrivelsen svigermor ga henne), jeg hørte svigermor si at hun måtte stå opp med jentungen flere ganger midt på natta, jeg gjorde ikke den drit, satt bare på datan og hjalp ikke til, og att hun hadde sagt til min samboer att hadde hun vært ham hadde hun kasta meg på dør for lenge siden... til slutt gikk jeg brått inn gjennom døra, fant meg en banan og tok med meg min datter ut derfra som hadde sittet å høre på denne samtalen....

 

Tenker for meg selv: er det min samboer som bør kaste meg på dør eller det kanskje jeg som burde kaste henne på dør???

 

Jeg gruer meg hver dag når jeg skal hjem etter jobb når hun er hos oss, komme hjem til ei sur megge og et jævlig hus...

Alle inkl. samboer er veldig enige med meg, men han tar aldri fatt på det.... jeg blir bare gående rundt å ta i mot en hel masse dritt for å prøve å beholde roen i huset....

 

Det skal vere sagt att svigermor kan være verdens snilleste innimellom... hun sier aldri nei, tar seg av jentungen, ordner med klesvask, støvsuger og ordner... Dette uten att jeg har bedt om det, det blir bare gjort mens jeg er på jobb... dette er jo veldig flott viss hun vil det, men ikke hvis hun skal syte å klage etterpå og beskylde meg for ikke å gjøre noe... da kan jeg mye heller både vaske klærna å golvet mitt selv....

 

Dette er en veldig frustrende situasjon, og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre.... er ikke mye morro....

 

Ble et veeeldig lang iunnlegg men trengte å få ut dette her....

[Perle79 gravid med nr 2]

Uff, ikke så veldig gøy å høre at svigermor klager på DEG?

Kanskje du skulle prøvd å snakke med henne? Vet det kan være vanskelig å finne en grei måte å si det på.

Uansett burde samboeren din snakket med sin egen mor. Det er ofte litt lettere.

Hadde vel ikke så mange forslag til deg.

Dette er noe som kan bli til noe stort, så håper at dere får ordnet opp i det snarest!

 

Ønsker deg lykke til gramsa!

[Puppemamma]

Føler med deg!! Høres helt jævli ut. Skriv ned argumenter på et ark så du ikke blir usaklig også sett dere ned rolig med henne begge to å si til henne at dette ikke fungerer lenger. Skisser noen løsninger sånn at det ikke blir kjempeangrep - men at dere viser at dere vil ha henne der ved å finne noen greie løsninger. Kan jo si at dere ikke kjenner henne igjen - kanskje hun våkner da??

 

Lykke til!

[håpet omden lille...]

Uff og uff:))))

Vet ikke om jeg skal le eller grine når jeg leser dette, men føler at jeg må skrive et par ord.

1. Når du og samboeren din vet at det blir helvete å ha henne der hvorfor be henne passe ungen(selv om hun har tilbudt seg selv?)Dere burde ha betalt en barnevakt, eller bedt foreldrene dine passe på ungen, de bor jo bare 10 min unna.

2. Når jeg leser dette, så synes jeg synd på svigermoren din, fordi hun prøver så godt hun kan, og jeg kan forstå også at hun er skuffet og lei seg fordi sønnen har flyttet et stykke unna.Unnskyld at jeg sier dette,( men jeg har en svigerdatter som minner meg litt om deg når du skriver dette) som har gjort akkurat likedant med min bror. Det er kun hennes familie som gjelder, og broren min innså det ikke i begynnelsen for å ikke snakke om kjerringa hans, men nå begynner han heldigvis å våkne. Uansett hva foreldrene mine gjær er galt i hennes øyne. Om de hjelper til så er det ikke bra, for da føler kjerringa at svigermor overtar og kansje i grunnen ser hvor udugelig hun er som en kvinne. Hvis hun ikke tilbyr seg å hjelpe, gud forby, så er hun verdens verste.

3. I steden på å klage på svigemoren, sett heller pris på henne. Hun er alene, og selvfølgelig er det ikke ditt ansvar, men helvete respekter henne for den hun er og som mor til mannen din og farmor til barnet ditt. Det er ganske mye jobb å passe en treåring, og selv om våre mødre og svigermødre ser spreke ut rekker de ikke overalt, og jeg personlig synes at det er bedre at hun passer på ungen min enn å holde huset rent og ryddig for det. For slik jeg forsto det, hun er der for å passe på ungen å ikke være din hushjelp eller kokk.

4. Vis takknemlighet, for hvem vet, kanskje er hun borte fortere enn du kan ane, og da er det for sent å grine eller si unnskyld jeg burde ha vært annerledes. Det er i hverfall for sent for min svigerdatter, uansett hvor ekte unnskyldning hun kommer med eller hvor ekte er de jævlig tårene hennes.

 

PS: Mener ikke å angripe deg, men sett bare 2 minutter til side og prøv å forstå hvorfor din svigemor gjør og sier det hun sier. Snakk med henne, jeg er sikker på at hun ikke gjør dette med vilje og jeg lover deg du blir overrasket. Tro meg du tjener i det lange løp, selv om alt ved henne er fryktelig irriterende akkurat nå)

 

[Ziz]

@ håpet om den lille:

Mener du svigerdatter eller svigerinne?

 

Nå...-det er uviktig.

Har du lest hele innlegget til trådstarter?

Hun trengte en utblåsning, og jada...-jeg ser argumentene dine. Man skal være glad for den hjelpen man får, men man skal ikke måtte kritiseres for å ta imot hjelp som blir tilbudt.

 

Som hun selv skriver...-hadde hun visst at hun ville bli kritisert for ikke å vaske gulvet når svigermoren gjorde det, hadde hun takket nei og vasket det selv.

 

Det er alltid to sider av en sak, og trådstarter sier lenger ned i innlegget at svigermoren er snill og god, men kanskje litt mye til tider og at hun trengte en utblåsning

[Oo Miss Sophie oO]

Skjønner veldig godt frustrasjonen din. Du er i din fulle rett til en utblåsning!! Har selv en svigermor som kan være en utfordring til tider. Riktignok av andre grunner. Men enden på visa er omtrent den samme.

 

Vi har løst det på den måten at mannen min har tatt en prat med henne. Opptil flere ganger.... Det er ikke noen store fremskritt, men det hjelper for å holde henne litt på matta.

 

Når det gjelder det ene svaret på innlegget ditt over her om at du må være takknemlig og tenke på svigermor synes jeg rett og slett det er feil. Selvom hun skulle være alene, og selvom hun kanskje synes det er en utfordring å passe en 3-åring, så er IKKE det en unskyldning til å ikke respektere deres hus, hjem, deg eller deres familieliv. Svigermor kan godt selv gjøre en innsats for at dette skal fungere bedre.

 

Prøv å la mannen din snakke med henne, eller ta en prat med henne begge to. Er hun villig til å forstå, eller kan belyse hvorfor hun gjør som hun gjør er det jo ingenting som er bedre. Men kanskje greit å fokusere på "hovedproblemet" så hun ikke blir helt bombardert. Skulle hun slå seg enda mer vrang, er det kanskje like greit at dere bor 3 timer unna og kan begrense samværet noe.

 

Lykke til og stå på! Må si jeg synes du er tøff og tålmodig som holder ut.

[Catias]

Skjønner frustrasjonen din veldig godt.... Har en megge til svigermor jeg også....

Og samme hos oss, samboeren sier ikke ifra, men jeg gjør det, og blir derfor den store stygge, og alt som blir gjort er min skyld. Vi slipper "heldigvis" og ha henne boende vi da, for hun bor ikke så langt unna oss, men hun kommer ikke på besøk heller. Og er null interessert i sønnen vår som er snart 5 år. Hun bare snakker om sitt andre barnebarn, kun han det er stas med.

Synd vi ikke kan velge svigerfamilie også.....hehe....det hadde vært veldig greit.

Du får bare fortsette og holde ut, og ta opp kampen, så får hun bare bli sur. Jeg gidder ikke være grei bare for at svigermor ikke skal bli sur, men man skal jo ikke være usakelig heller da....men det er du jo ikke....skjønner VELDIG godt frustrasjonen.

 

Og til "håpet om den lille", skulle jo tro det var deg som var svigermoren og skulle forsvare deg selv....du kan umulig mene det du sier. Hvorfor skal man sette pris på noen som holder på sånn bare fordi hun er svigermor. Hadde da virkelig ikke godtatt slik fra andre personer heller. Og hva er det for slags oppførsel og sette pris på egentlig.....

 

[togutter-08og10]

Lykke til sier jeg bare. Det meste er sagt ovenfor, men jeg tror det er lurt at du og mannen din tar en samtale sammen med moren hans og lager en slags "kontrakt" om hvordan dere sammen kan få ukeslange besøk til å fungere.

Da er det viktig å lytte på svigermor og se ting litt fra hennes side, da er det lettere å få henne til å gjøre som dere vil etterpå. Gi og ta.

Evt, en helt annen løsning- la henne være en uke hos farmor. Jeg var hos min farmor i 1-3 uker hver sommer som barn, og det er barndomsminner som jeg ikke ville vært foruten. Men så var min farmor helt enestående også da.. Vår sønn har en flott farmor som bor på andre siden av landet (dessverre) og hun og vi gleder oss til barna kan være der alene en ukes tid når de blir litt større. Litt utenfor tema- sorry.

[♥Axinija♥]

En sak har alltid to sider....

Du skriver i begynnelsen av teksten at hun roter og er så urenslig, men lenger ned gir du samme dame skryt for at hun rydder, vasker osv?

Synes også at overskriften på tråden rett og slett var usmakelig og vitner om liten vilje til å se lengre enn sin egen nese...

Mener ikke være uenig bare for "å være det", men som noen flere skriver; hva med å se ting fra din "jævla svigermor"s side?

Hadde min sønn (og eneste barn) flyttet 3 ganger lengre unna og jeg var alene, aner ikke jeg hvordan jeg kunne blitt oppfattet....det må jeg innrømme!

Hvem vet, kanskje føler hun en enorm frustrasjon over at dere ikke har en tettere/bedre kontakt og tar på seg "en maske" for å virke uberørt?

Hva med å sette seg ned (lage en kopp kaffe/te), bare du og henne....og legge kortene litt på bordet?

 

Be the bigger person! ;D

 

[Gutt 08 Jente11]

Her er det mange som har kommet med råd, men synes en side av saken mangler, og det er jenta di!!! Hun ender jo opp i en vanskelig situasjon hun og! Kanskje forstår hun ikke alt enda, men om dette fortsetter vil nok jenta di få et problem. Hun er jo selvfølgelig glad i deg, men så er hun jo helt sikkert glad i sin farmor også. At din svigermor snakker stygt om deg FORAN jenta di synes jeg er helt uakseptabelt!!! Jeg hadde nok ikke klart å holde meg like rolig som du gjorde i den situasjonen, men hadde nok tatt bort barnet mitt og så kjeftet grundig på svigermor!

 

Jenta di kan jo fort komme opp i en situasjon der hun må forsvare deg når hun er sammen med sin farmor, og kanskje føle hun må forsvare farmor om du og din samboer snakker dårlig om din svigermor. Dette er ikke en situasjon et barn skal trenge å bli satt i!!!

 

Jeg mener dette først og fremst er din samboers oppgave å løse. Han bør virkelig ta en snakk med sin mor, og ta opp de viktigste punktene.

 

Lykke til! Mitt råd er å tenke på datteren din først, og så heller prøve å tåle de mindre tingene. (Som roting og slikt)

[ailska]

Skjønner dilemmaet ditt. Jeg for min del har fått svigerfar fra h.......! Har bare vært uro og problemer mens i de har vært på sommerferie hos oss. I går var det siste dråpen av min tålmodighet.

jeg kjefta og svor. Etterpå gikk jeg ut. Mens jeg var ute tok mannen min en prat med ham, han ga ham beskjed om at dette var vårt hus og vi som tok oss av barneopdragelsen.

 

Svigerfar har surmult i hele dag, i morgen reiser de.. hurra!!!!

 

Håper han tar til seg det min man sa til ham.

 

Dette var den veldig korte versonen.

 

Mitt råd til deg er å la din samboer ta en prat med henne, slik at hun ikke kan anklage deg for å kjefte på henne. Det er jo tross alt hans mor.