Flere overnervøse mammaer??

[Bassen&Spira <3]

Huff, jeg er så nervøs for alt, redd for å kjøre lengre bilturer, fly, ha gutten vår hos andre.... Er egentlig værst hvis det er noe som jeg har planlagt ei stund - sånn som at jeg neste helg skal i en 30 års dag hvor jeg må kjøre nærmere 2 timer en vei, er så redd for at jeg skal kollidere og dø og aldri få sett min lille prins igjen. Høres vel helt banalt ut, har aldri vært sånn før. Går helt greit hvis jeg plutselig kommer på at jeg skal ta en tur til nærmeste by på en time, for da får jeg ikke tid til å tenke på det. Flere som har det sånn ?? Hvorfor har jeg blitt sånn??

[Gjest JuniGull2010]

Er det førstemann? Jeg har hørt mange opplever det slik første gangen! :-) Jeg er ikke nervøs for alt, men jeg har plutselig begynt å se for meg ulike situasjoner. F.eks: Vi var invitert ut på sommerhytta til faren min, men for å komme dit må man ro over et lite vann (ikke mange meter egentlig...). Vi hadde ikke redningsvest til minsten, derfor sa vi nei til å komme.. Senere den dagen begynte jeg å se for meg hva som hadde skjedd hvis vi hadde mistet han i vannet.. Hvordan han ville synke nedover.. Og samme natt drømte jeg at mannen min balanserte på noen påler sammen med han og at gutten vår plutselig falt i vannet.. Vi hoppet etter, men så bare at han sank fortere enn vi kunne svømme og så våknet jeg.... Huff! Skummelt! :-(

 

Det er mye man må tenke på når man blir mor. Vi får bare være nøye med sikkerheten og være forsiktige, men samtidig må vi nok lære å ta enkelte ting med ro! Det går jo stort sett alltid bra! :-)

[second_time]

Jeg blir bare verre og verre jeg.. heldigvis skal vi ikke ha flere barn nå

 

Når vi blir mødre så setter en ny hormonproduksjon i gang. Jeg vet ikke hva disse hormonene heter, men det kommer i kvinnekroppen for å beskytte og passe på barnet vi har fått. Det er dette hormonet som gjør at rottemor blir hos barna sine og sørger for at de får det de er i behov av. Ganske primitivt... :0)

 

Jeg har venninner som får lite av dette hormonet og som ikke er plaget av det.

 

Jeg derimot har fått overdose (!)

 

Føler med deg

[W29]

jeg også er blitt redd for alt omtrent. tror nok jeg har fått det ekstra ettersom jeg er alenemor. for hva hadde skjedd med babyen om det hadde skjedd meg noe, + så grusomt å ikke fått muligheten til å se barnet vokse opp og utvikle seg. masse skremmende tanker og drømmer.

[Aprilbarn mamma]

Huff- jeg har det akkurat på samme måte. Men bra at det er flere i samme båt. Jeg er også plutselig blitt livredd for å dø og ikke får mulighet til å se utviklingen hennes. Og er redd for at hennes "hippietante" skal overta og tenker at jeg bør gjøre noe for å forhindre det hvis jeg dør...

Og så satt jeg plutselig en dag og var bekymret for hva jeg skal gjøre når hun flytter ut om evt. 18- 20 år.

Da hun var nyfødt ville jeg heller ikke la andre holde henne fordi jeg var redd for at de skulle miste henne. Det har blitt litt bedre nå, nå blir jeg bare litt oppgitt over de som kommer og overstimulerer henne slik at hun ikke får sovner på kvelden. Mange rare tanker man får ja, he he...

[Bassen&Spira <3]

Åhh.. Så godt å høre at jeg ikke er alene! Når jeg prøver å dele disse tankene med andre begynner de som regel bare å le av meg - og jeg begynner mest å gråte da jeg ikke blir tatt seriøst! Åhåi.. ikke bare å bli mamma.

Og en ting til; Er jeg rar som ikke klarer å slappe av når han er hos noen andre? Er ikke ofte dette har hendt, men jeg har ikke et veldig godt forhold til svigermor, ikke noe negativt igrunn som har hendt, er bare det at vi er såååå forskjellige - vi har ingenting til felles, hun er liksom så fremmed for meg selv om jeg har kjent henne i 6 år. Jeg velger heller å la ei venninne passe gutten min ett par timer framfor henne.. Da vet jeg at jeg får mine "oppdateringer" om hvordan mini har det og jeg føler meg trygg.. Blir dette helt feil ?

Huff .. Ble visst litt rotete det her ;-)

[Gjest Kira06]

Jeg er ikke sånn overnervøs, men selvfølgelig har jeg også tanker om ting som kan skje. Må innrømme at jeg er litt nervøs med tanke på hva som kan skje i barnehagen, når hun begynner der om akkurat 1 uke. Spesielt når jeg leste VG i går, om han gutten som fikk annen- og tredjegradsforbrenning av å bade i barnehagen. Sånt noe er helt forferdelig å tenke på...

 

Uansett, jeg er helt lik som deg når det kommer til svigermor. Mannen min har ikke sånn kjempe tett forhold til faren og stemoren sin, så vi ser de kanskje kun hver tredje mnd. Men de er jo veldig glad i vesla, og synes det er stas når hun kommer på besøk. Problemet er bare det at jeg ikke klarer å slappe av hvis hun er der alene. Både fordi de tilbringer så lite tid sammen, og fordi jeg har en følelse av at de har "glemt" hvordan det er å ha små barn. Et eksempel er at når de skulle mate henne, så fant de ut at de ville gi henne vanlig yoghurt og hele brødskiver. Og da var hun bare 7 mnd! Heldigvis var vi andre der også da, og fikk stoppet dem. Men hvis hun er hos mine foreldre (som hun ser minst en gang i uken), så slapper jeg helt av. Så jeg skjønner godt at du velger en venninne til å passe gutten fremfor svigermor, hvis du føler deg tryggere da.

 

Synes forresten det er utrolig dårlig gjort å le av deg når du forteller folk hvor nervøs du er. Vi er alle forskjellige, og det er en tåpelig reaksjon når du faktisk åpner deg og sier hvordan du har det. Tror allikevel at denne usikkerheten går litt mer over med tiden.... heldigvis:)