Slitsom amming.. hvor lenge skal jeg holde ut?

[<3Minesmå<3]

Har en sønn på 1 mnd som jeg fullammer. Han ble født ved keisersnitt å jeg fikk derfor ikke melka mi før 4-5 dager etter fødsel.. Ble derfor myyye sliting og stress med amminga i starten for å få han til å suge- som han da ikke ville fordi det ikke kom noe melk.

 

Å han tar heller ikke brystvorta mi i det hele tatt. De på sykehuset mente at det kanskje var for at den var for liten, at han ikke fikk tak, som gjorde at han ikke sugde. Så jeg prøvde derfor med ammeskjold, å da tok han med en gang! Melka kom for fullt den 6 dagen å siden da har jeg slitt med å finne riktig stilling, sette på brystskjold hver gang å at han ligger veeeldig lenge ved vært måltid. Det er nesten så jeg gruer meg til hver amming for det er så slitsomt..

 

Så da tenker jeg.. Er det virkelig verdt det? Amminga blir jo liksom ikke koslig, som det egentlig skal være.. det blir bare forferdelig styr hveer gang.

 

Innimellom prøver jeg å ta av ammeskjoldet å setter brystvorta i munnen hans for å prøve å se om han tar den, men nei.. han nekter.. blir kjempesint om jeg prøver for lenge.. Men så vil jeg jo liksom amme så lenge som mulig så han får i seg de næringsstoffene som er i morsmelka som de trenger.

 

Men nå begynner det virkelig å tære på meg.. å jeg merker også at det blir mindre melk når jeg stresser sånn med det. så jeg lurer på om amminga snart skal avsluttes. Han tar jo flaske like bra som puppen, så det er ikke noe problem å få i han mat uansett om jeg velger å avslutte det.

 

Tenkte kanskje jeg kunne pumpet meg å gitt fra flaske heller i noen mnd til å deretter mme.

 

Hva tenker dere om det? Burde jeg holde ut litt til? Eller er det beste å gå over til kun flaske i og med at det blir sånn stress..?

[Trollemor75]

Jeg skal ikke gi deg noen råd, men for meg tok det en god 8 uker før det begynte å gå ok. Og amming ble aldri den store koselige aktiviteten hos oss, alltid litt herk med for lite melk og såre brystvorter, men mat fikk han og jeg slapp å koke flasker samt bruke masse penger på MME. Jeg fullammet 4 mndr, deretter delammet (1 flaske MME per dag) frem til 7 mndr, for så å trappe ned gradvis frem til ammeslutt når gutten var 9 mndr gammel.

 

Jeg tror at bøker som sier at det tar 3 uker for ammingen å komme på plass bare driver med desinformasjon for ikke å skremme vettet av oss før vi begynner. Og slettes ikke alle finner det koselig og enkelt selv etter at det har kommt på plass.

 

Jeg vet ikke om jeg ville holdt ut like lenge med barn nr 2 som jeg gjorde nå. Pumping for å gi på flaske er veldig slitsomt, jeg ville i hvert fall ikke gjort det over lang tid. Måtte gjøre det i 1 uke etter fødselen fordi gutten lå på intensiven og var for svak til å die, det tok mye av tiden jeg kunne heller brukt på å kose med han.

 

Du kan: 1) "bite det i deg" og amme så lenge du klarer (men da må du klare det uten å bli for deppa og sliten, det viktigste er tilknytningen til barnet); 2) prøve å delamme enten det er med utpumpet MM eller MME; 3) gå over til flaske og MME. Ingen av disse løsningene gjør deg til en dårlig mor, du må bare finne hva som fungerer for dere.

[iseh85]

hei hei..sliter med d samme.. min lille tass er født litt for tili. var veldig svak til å begynne med. sugde derfor dårlig på bryste.. prøvde d meste på sykehuset før vi reiste hjem. bruker også skjold... ble en redning for meg.. tar lengre tid, men jeg prøver å kose meg for d. synes d viktigste er at han får i seg mat.. han tar bryste av og til uten skjold...brystvorten kommer lengre å lengre ut etter en stund me skjold.. jeg prøver å amme litt uten skjold vær dag, går lettere å lettere for vær dag som går, og han bli sterkere... håper du ikke gir opp å prøver litt til. lykke til videre...

[lille sprelle]

Jeg hadde ikke fullamming direkte fra bryst før ved 5 mnd pga svak baby. Jeg synes det var verdt det og ammet til 1,5 år (måtte da dessverre slutte)

Da ammingen i hovedsak var etablert (sugeteknikk) etter ca 6 uker, gikk vi over fra kopp til flaske. Ved 5 mnd avvente vi flaske og over til kun pupp.

 

Tror det beste er om du stresser ned som best du kan. Gi bryst (direkte) så mye det går. Bruk kopp i tillegg til det er etablert (et medisinbeger - sånne som man får på sykehuset) er en grei kopp. Når sugeteknikken er etablert, kan du begynne å bruke flaske med treg smokk.

 

Jeg pumpet meg etter hvert måltid for å gi mest mulig morsmelk, men hun fikk mme innimellom når det passet sånn.

 

Det er ditt valg, men ville bare fortellle "min" historie som et eksempel.

[lillenims]

Jeg fullpumpet i nesten 12 uker pga ungen ikke ville ha puppen. Plutselig en morgen ville hun likevel. Da tok det vel minst 4 uker til før hun sugde nok melk til at hun egentlig kunne fullammes.

 

At jeg ikke skulle kunne amme var egentlig ikke noe jeg hadde tenkt på på forhånd, men det gikk utrolig bra å få til ei pumperutine som fungerte. De første to ukene (mens pappaen var hjemme) pumpet jeg annenhver time om dagen og hver 3. om natta, så tok pappa seg av de fleste matingene. Etterhvert ble det pumping omtrent hver 3. time om dagen og en gang i løpet av natta.

 

Hos meg kom melka mye fortere under pumping når jeg kun pumpet, da tok det ca 10 minutter før det var tomt. Når, når jeg pumper 1-2 ganger om kvelden (hun sover 19-5 på kveldsflaska si), tar det 20 minutter før det er tomt og jeg har samme mengde som etter 10 minutter før. (Jeg vet det ikke blir tomt, men det slutter å sprute.)

 

Jeg ville stresset ned og kutta ut amminga en periode, og heller pumpet - iallfall så mye du orker. Dersom dere er to, så kan den andre definitivt ta en større del av jobben - både med mating og med vasking av flasker. Du fikser maten, den andre tar oppvasken :-)

 

Prøv med amming igjen nå og da, når dere er opplagte og i godt humør og ungen ikke er skrubbsulten. Plutselig skjønner han poenget med puppen.

 

På mange måter synes jeg fullpumping var veldig enkelt, jeg kunne ha en timeplan for pumpinga og siden jeg visste hvor mye ungen spiste var det egentlig lett å beregne når hun ville ha mat neste gang også og iallfall legge pumpinga utenom den tida. Melka holder seg jo mange dager i kjøleskap, så det er bare å pumpe og fylle rett på flasker som du setter forsegla i kjøleskapet (sett på smokken når de skal brukes).

[lin-lin]

Kjære deg, jeg forstår godt hvordan du har det. Jeg har selv slitt med amming av tre barn. Jeg har slitt med for lite melk, pumpet og ammet til krampa tok meg i starten med alle tre, men jeg ga ikke opp. Det førte til at jeg klarte å amme alle tre i 10 måneder hver. Men jeg ga alle tre tillegg om kvelden fra de var mellom 3 og 5 måneder. Så ikke gi opp! Men et tips kan være å pumpe seg og gi fra flaske innimellom, slik at du ikke blir så sliten. Få pappaen til å mate babyen med flaske, slik at du kan få slappet litt av. Jeg opplevde at jeg stresset ned da jeg begynte å gi babyene litt tillegg i starten da det var lite melk, og da kom melken fortere. Les gjerne min lille oppmuntrende blogg om amming i Mamma til tre: http://snakk.klikk.no/flere_tema1/foreldre/b/line_fredheim_storvik/default.aspx

 

Lykke til fra Line!

[AlmaN]

Har ikke opplevd akkurat det samme som du, men hadde en som ikke slapp taket selv etter en time.. Da sa helsesøster at jeg ikke behøvde amme lenger enn 10 minutt på hver pupp, på slutten er det likevel ikke så mye å hente. Småen var da ca 10 dager tror jeg. Men han var stor og sugde bra vel å merke. Mulig du også kan korte litt ned på tiden? Jeg fikk i alle fall et nytt liv med kortere amminger.

Synd han ikke tar puppen uten skjold, men hvis du klarer det uten å bli sår så er det kanskje ikke så dumt likevel?

Slik du har stått på så langt virker du ganske motivert for å amme. Det er jo et håp om at du er over det verste? De små kommer seg veldig de første ukene, så det går snart bedre også av den grunn. Om du har mulighet så la for all del del mannen eller noen andre mate hvis du pumper, da trenger du å hvile. Det er selvfølgelig ditt valg, men du er ennå i en tidlig fase. Tror det er ganske vanlig at de en- to første månedene er ganske tøffe, og så bedrer det seg. Særlig etter keisersnitt vil jeg tro.

Ring gjerne en ammehjelper eller flere, de har ofte mye erfaring.

Lykke til!

[lille sprelle]

Har svart på noen slike innlegg før - jeg hadde pre-og dysmatur + keisersnitt og var svært syk selv.

 

Siden hun var så liten, forventet jeg ikke at det skulle gå på skinner heller. Pumpet og flasket (først bruk av kopp, når amming var etablert, flaske, deretter avvenning av flaske med kopp).

Etter 5 mnd fullammet vi!

 

Mange synes jeg holdt på for lenge, syk som jeg var, men jeg mener definitivt det var verdt det. Ammet lenge etterpå og min lille pre-og dysmature var jevnstor med andre da hun var 1 år! Lite syk har hun vært også i den tiden jeg ammet.

 

Jeg tror ikke det er noe enten eller. Du kan kanskje kjøre litt kombi?

 

Det jeg gjorde var - amme - flaske - pumpe før vi fikk til fullamming.