Håpløshet

[Picea abies]

7 + 5 i dag, og hormonene kjører meg hardt. Føler meg kronisk sliten og lei meg. Og jeg er så LEI av å gråte nå. Jeg har også en skikkelig grusom familiekonflikt som ligger og murrer rundt hushjørnene, og det tar fullstendig knekken på meg. Den siste uka nå har jeg husket å ha vært glad og energisk én dag. Jeg orker ingenting, og jeg gråter. Gråter, gråter, gråter. Min stakkars samboer vet ikke hva han skal gjøre, og jeg syns synd på han. Er det flere som er sterkt plaga med en følelse av håpløshet? Kjennes ut som om hva enn jeg gjør så er det ikke verdt noe, det er ikke vits i.. og jeg ender bare opp med en klump i halsen.

 

[J -76]

Hei kjære deg! Jeg har det ikke som deg, men historien din berørte meg. Svangerskap og fødsel er en sårbar tid som kan aktivere mye i oss, i tillegg virker det til at du har endel stress rundt deg i forhold til familiekonflikten du nevner. Jeg vil råde deg til å bestille en time hos fastlegen eller jordmor å fortelle hvordan du har det, kanskje det kan være godt med tettere oppfølging en periode og noen å snakke med? Ta følelsene dine på alvor. Det er vondt å føle seg alene med smerten og temaer blir ofte svært store når vi bærer på de alene. Håper humøret blir lettere med tiden og at du får flere lyse dager å se tilbake på. Stor klem J

[Picea abies]

Hei og tusen takk for svar

 

Jeg har villet komme meg til fastlege lenge, men må vente til han er tilbake fra ferie. Neste uke håper jeg å komme inn, da er det vel også tid for 1. gangs kontroll? 10. uke burde vel være ok?

Han er heldigvis veldig varm og personlig, tar seg god tid:)

 

Vi får se... tung dag i dag også, heldigvis har jeg verdens beste samboer.

Han har nok gjort seg fortjent til ett purpurhjerte allerede

 

Igjen, takk for svar :-)

[J -76]

Ja det er jo perfekt å sammenslå en slik samtale med 1 kontrollen. Flott at du har en varm samboer og en god lege - dette ordner seg vettu! Stor klem

[Spybøttå]

Det kjennes nok håplaust ut, men trøst deg med at kroppen produsere masse hormon som er tegn på at alt er bra! Eg merke ingenting til hormonene, men har ein nabo som er gravid, og ho er ei kruttønne. Til vanlig er ho verdens roligste og mest tålmodige, nå eksplodere hu for den minste ting. Faktisk litt fascinerande at hormonene kan endra et menneske slik.

Trøst deg med at det går over, å grina gjer bare godt, kroppen får ut energi og slappe av etterpå.