Tror nok jeg nå hører hjemme her, etter nok en spontanabort

[MiraculixGRAVID]

Hei hei jenter.

 

Har nettopp hatt min 3 abort. Har hatt en MA uke 13, dette sjedde for 4 år siden. Ikke blitt gravid igjen før etter to år, hvor jeg igjen mistet like etter positiv gr.test. Begynt med utredning, og min gyn fant hormonforstyrrelser og pco lignende eggstokker, og mente at jeg muligens har pco, og at dette er årsaken til vår barnløshet.

 

Begynte på pergotime, og i den 2. kuren traff vi blink. Mistet igjen i 5+2. Akkuratt ferdig med blødningene, og har vært inne til ul. Der var det tomt, og legen mente jeg kunne forvente ny eggløsning om ikke altfor lenge.

 

Jeg har lyst til å prøve igjen med det samme. Har hørt flere som har positive erfaringer med det. Fortalte det til legen, og hun sa at det var ikke noe i veien for at vi skulle prøve igjen med det samme, men man godt kunne vente en syklus.

 

Siden jeg ikke har el av meg selv, men må ha pergotime, tenkte jeg at om eggene holder på å modnes nå, så vil vi veldig gjerne prøve igjen.

 

Fikk igår innkalling til gyn.pol med beskjed om at jeg var en prioritert pasient, og skulle inn til ny undersøkelse. Jeg aner ikke hva dette går ut på, for jeg fikk ingen beskjeder når jeg var på sykehuset. Det som var rart var at gyn på sykehuset kunne ikke skjønne at jeg hadde pco, for jeg hadde veldig fine eggstokker uten noen cyster. Så her har jeg fått to kompett forskjellige beskjeder fra to forskjellige spesialister. Forvirrende. Ska ringe Ahus på mandag og høre hva det gjelder.

 

Hva kan man forvente av oppfølging når man sliter med habituell abort? Jeg fikk ingen oppfølging i min siste graviditet. Har en følelse av at jeg skulle fått hormon behanding underveis?

 

Jeg har også ett ite undervekstproblem. Klarer rett og sett ikke legge på meg, veier 54 kg og er 173 høy. Kan dette ha noe med mine aborter å gjøre? Legene sier at det ikke har det, siden jeg spiser normalt, men begynner jo å ure.. Om man googler litt står det jo at undervektige kan ha fertilitetsproblemer...

 

Jaggu meg en kamp å få barn!

 

Håper på å lære masse av dere fantastiske jenter, v skal vel kare det til slutt!

[helixxx]

Hei;

 

Veit ikkje om man bør ønske folk velkommen hit, men eg gjer det likevel....blir trist av å høyre historia di! Nei, det skal søren meg ikkje vere lett å få barn......

 

Eg kan ikkje svare på spørsmåla dine, men det er sikkert andre som kan. Eg har sjølv nettopp mista gang nr 3 (2 SA, 1MA) men eg har faktisk 2 barn frå før. Det er uansett hardt å takle! Eg skal på utredning i det offentlege i oktober 2010 (viss eg klarar å vente så lenge.....)

 

Håpar du no får skikkeleg utredning og at dei finner noko dei kan behandle! Veit at mange har god nytte av blodfortynnande og/eller hormonbehandling OG (ikkje minst trur eg) hyppige UL-kontroller slik at ein ikkje bekymrar seg så mykje!

 

Klem til deg og lykke til!

[MiraculixGRAVID]

Joda, det er "godt" å ha ett forum hvor man ser at man ikke er alene. Selv om man ikke unner noen denne forferdelige lasten, så gir det likevel håp om at vi engang skal klare det.

 

Utrolig trist å høre at du også nettopp har mistet. Man føler seg så forferdelig tom innvendig når man igjen ser at det lille livet er forsvunnet. Jeg skal nå på utredning september, men tar nok en tur innom min private gyn før den tid.

 

Tusen takk for svaret ditt, og masse av ykke tilbake til deg!

 

Stor klem

[helixxx]

Kjem du til å hoppe på sirkuset med ein gang?

[MiraculixGRAVID]

Ja, det gjør jeg. Tok som sagt pergotime den sykus jeg ble gravid, så i prinsippet har jeg pausemnd nå. Har alltid fått el i pausemnd.

 

Under ultralyden tittet gyn på eggene, og hun mente at det så ut til at det kunne komme en ny eggløsning snart. Vet det kan bli litt kluss i syklusen etter en SA men OM eggløsningen kommer omtrent der hvor den skulle ha kommet (om jeg ikke hadde blitt gravid sist syklus) så venter jeg eggløsning til onsdag, sånn omtrentlig. Så jeg har allerede startet med e-testene, og sex annenhver dag. Det passer jo også ift hva gyn så på ul.

 

Jeg vil ikke gå glipp av noen sjangser, og har fått beskjed at om jeg blir gravid nå, underveis i utr., så skal jeg si ifra med engang så vi kan følge med på utviklingen. Jeg vet ikke hvorfor jeg er så utålmodig, men jeg føer at det eneste rette er å hoppe i det med det samme. Jeg brukte to år på å bli gravid denne gangen, fordi jeg ikke har el av meg selv, så vil ikke miste en sjangse hvor det ser ut til at el kan komme.

 

 

Hva med deg? Vil du prøve nå igjen med det samme? Er vel mange delte meninger om det å vente en syklus eller to før man prøver igjen.

[Lille diamant]

Hei!

 

Er selv ny her inne, og har ventet en stund før jeg følte meg klar til å ta diagnosen innover meg, og skrive ett innlegg her. Men føler som andre skriver her, at det ikke er noe å ønske velkommen til. Men likevel så er det veldig godt å ha andre å skrive med, som er i samme situasjon som. Så håper vi kan være til støtte for hverandre her inne, på godt og vondt. Håper på mest godt!

 

Føler som deg at det er en kamp å få barn, og enkelte dager er skikkelig tunge og triste. Men prøver å tenke positiv og se fremover, for det nytter ikke å gi opp heller!

 

Så vi får stå på og håpe vi får de barna vi ønsker oss en dag.

 

Sender deg en god klem

 

 

[MiraculixGRAVID]

Ja, det er så sant. Man kan jo ikke gi opp, blir ikke resultater ut av det. Så får ta tiden til hjelp, nurket som kommer er iallefall en VELDIG ønsket barn!

 

Skal nå til utredning på Ahus, blir spennende å se om de finner ut av noe. Deilig å vite at noe er igang.

 

Sender en god klem tilbake :-)