Da var det offisielt; den første "veranda-leppen"! Hvordan...

[Gjest Kira06]

... reagerer dere når de små slår seg?

 

Vesle frøkna (10 mnd) synes det er kjempe morsomt å klatre ut på verandaen for tiden, og i dag gikk hun rett på tryne. Selv om mor satt ved siden av, og trodde hun hadde full oversikt:) Hun begynte selvfølgelig å gråte, fordi leppen sprakk og det gjorde nok vondt. Jeg tok hun opp for å trøste, og etter noen få minutter var det glemt.

 

Hører så mange som sier at man ikke skal gjøre barna "sytete", og at man bare skal si "opp igjen" hvis de ramler og slår seg. Skjønner jo at man skal se an situasjonen og alder, men hva tenker dere om emnet? Det kommer jo til å bli fryktelig mye knall og fall den nærmeste tiden, og er usikker på hvordan jeg skal reagere. Vil selvfølgelig trøste, men også gjøre slik at hun ikke blir redd for å prøve igjen.

Hva har dere gjort når de små faller og slår seg?

[abella]

He, he stadig nye utfordringer! :-)

 

Jeg pleier å se det litt an. Ikke ile til med en gang. Noen ganger kommer det jo bare et lite hyl og så leker han videre. Men hvis det ikke stopper med det hylet går jeg bort og trøster, gjerne uten å løfte han opp. Merker fort om han virkelig har slått seg og må løftes opp, trøstes og kanskje få smokk.

 

Høres ut som jeg har en skikkelig strategi nå, men det har jeg ikke altså! Tror det bare faller seg naturlig å gjøre det sånn! :-)

[Gjest JuniGull2010]

Jeg har ikke erfaring med egne barn, da min bare er 6 uker.. Men jeg har jobba et år i en småbarnsavdeling i en barnehage, da jeg var student. Det jeg kan si er at det var tydelig forskjell på de barna som ble trøstet for hver minste ting av foreldrene og de som kun ble trøstet når de faktisk fikk vondt.. Noen foreldre bærer ungene rundt overalt og plukker dem opp med engang de falt eller noe, disse ungene brukte lengre tid til å tilpasse seg i barnehagen og ble fort grinete. For uansett hvor mange ansatte det er i en barnehage, så er det mange som må dele på oppmerksomheten. (Det var en regel om at det kun kunne være 3 barn under 3 år per ansatt og max 6 barn fra 3-6 år per ansatt).

 

Men som du sier, man må se an situasjonen. Noen ganger blir jo barna skremt også! Da trenger de jo litt trøst. Men barn som fremdeles holder på å lære å gå, faller lett på rompa, da sa jeg jo som oftest:'Det går bra, opp igjen". Men å falle ut fra et vindu eller andre høyder kan jo faktisk være farlig! Da mener jeg at man bør plukke opp barnet selv om det ikke griner, for å sjekke det. Går det bra og det ikke ser ut til å være noen skader, kan man jo bare sette barnet ned igjen... Det er jo ikke like farlig å falle på en myk bleierompe i sandkassa liksom. (Noen som lærer å gå faller jo veldig mye, da ville jeg smilt og oppmuntra barnet..)

[Frøkna vårbarn 2014]

Hei. Nå har ikke jenta vår begynt å krabbe ennå, men litt knall og fall blir det jo på en 10 mnd gammel baby som skal utforske. Jeg har også jobbet endel i bhg og det er barn som virkelig har blitt båret rundt på puter og hylgriner for den minste lille ting.

 

Jeg ser situasjonen ann, selvfølgelig. Og når det er ens eget barn så hører man egentlig ganske kjapt om dette var veldig vondt eller om hun mest ble litt skremt. Om hun er trøtt skal det bare et lite dunk til før hun hyler, ellers er hun ganske hardfør.

 

Her om dagen klarte hun å stikke hånda borti en varm lyspære (vi var på hotell) og så klart hun fikk masse trøst da, det må jo ha gjort fælt vondt! Men om hun feks detter litt over ende eller klarer å dunke seg selv i hodet med en leke (ja, det skjer!) så ler jeg litt og spør om det går bra, og så snakker jeg med henne og distraherer litt feks, da går det som regel over med en gang.

 

Om det er noe litt vondere som feks en litt hard kant hun dunker hodet mot så prater jeg litt med henne først, og spør om mamma skal blåse.

 

Som en annen sa her oppe så blir det jo MYE knall og fall framover, og man kan ikke sy puter under armene deres alt for mye, men det er jo en balansegang der, for de skal jo føle seg trygge og kjenne at mamma og pappa er noen som er trygge og som trøster.

 

Jeg fikk forresten beskjed fra HS om at "dere er nok ikke sånne foreldre som syr puter under armene på barna" hehe.

 

Men jeg koser og klemmer og kysser på henne så mye i løpet av dagen at jeg har ikke dårlig samvittighet for at jeg prøver å gjøre henne litt "tøff".

 

Trygg og tøff, det er mitt motto, hehe (det fant jeg på nå

 

[Gjest Kira06]

Tusen takk for svar alle sammen! Da ser det ut som om jeg er på rett spor tror jeg. Vil virkelig ikke ha en unge som sutrer bare hun snubler litt. Men tror det var skikkelig vondt i går, fordi nå når vi våknet nå hadde hun skikkelig Angelina Jolie-leppe. Ganske stilig egentlig:) Bortsett fra at vi skal på Tusenfryd med hele familien og sommergjester etterpå, og da blir det nok tatt masse bilder i dag... hehe!

 

Forresten, likte mottoet "Trygg og tøff". Mulig jeg låner det i noen sammenhenger, men skal sørge for at du har copyrighten Veslefrøkna09+1pp:)