Rosa J10 Skrevet 30. juli 2010 #1 Skrevet 30. juli 2010 Jeg tror far har fått fødselsdepresjon. Han har endel symptomer på dette. Bl.a. at han får et fanatisk forhold til interessene sine, ønsker seg vekk fra meg og baby, føler seg tom, trist etc. Flere som opplever dette? Hvilke symptomer har din mann? Hva i alle dager kan jeg/han gjøre for å komme ut av dette?!?!?! Håper på svar! Synes dette er utrolig trist! Ikke akkurat den familieidyllen jeg hadde sett for meg... (
MammaJuli Skrevet 30. juli 2010 #2 Skrevet 30. juli 2010 Hei. Jeg hadde det samme i ett par dager med samboeren min, vii pratet mye om det, det var jeg som tok det opp og fikk han til og prate. Det hjalp veldig. så fort jeg var ferdig med og amme, løftet jeg henne bort til han, og han tok seg av rap og kos. lå rett på brystet hans. Så kanskje og prate mye om det og at de får mest mulig kontakt og føler seg "nyttig" selv om det er vi som bærer maten rundt med oss. Dette ble bedre på noen dager på oss, men om det var fødselsdepresjon er jeg usikker på. Dette er vårt første barn, så det kan hende at mye gikk på usikkerhet og forandringen på livet. Håper det ordner seg
Gjest JuniGull2010 Skrevet 30. juli 2010 #3 Skrevet 30. juli 2010 Det har ikke vært så alvorlig i min situasjon, men jeg opplever at mannen min trenger å bli bekreftet mer enn noen gang. Han er kjempeflink med å roe ned gutten, få han til å rape osv, men med engang han gjør noe "feil", føler han seg bare i veien og blir fortvila fordi sønnen vår er så avhengig av meg (jeg fullammer). Jeg passer på å skryte mye av han og fortelle hvor glad jeg er for å ha han der. Og jeg skal bare amme det første året, han vil ikke være avhengig av puppene mine mer enn en liten stund liksom..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå