Uff, sjefen min vet at jeg gravid. Hun virket ikke spesielt blid... Trenger råd på hvordan jeg skal håndtere dette..

[lillehare]

Ringte sjefen isted for å høre om noen fakturaer. Det første hun spør om: Ringer du for å si at du er gravid? Ble litt satt ut og svarte ja. Begynte faktisk å beklage det hele og ble utrolig stresset. Vi har voldsomme utskiftninger på arbeidsplassen så de er vel lei av det. Hun gratulerte ikke engang!!!! Hun ville bare avslutte samtalen fortest mulig. Nå føler jeg meg som en belastning bare og vet ikke hvordan jeg skal takle dette... Synes det er så unødvendig å være så kald og ufølsom. Hun sa hun ikke skulle si noe til de andre lederne på avdelingene ettersom jeg er så kort på vei (8 uker i morgen).

noen med erfaring?? trenger litt trøst.... :/

[Theaen]

Jeg har ikke fortalt det til min arbeidsplass enda....

Men ikke bry deg om det. Mange sjefer klarer bare å se bedriftens behov og viser ikke særlig omtanke for andre. Du skal IKKE føle deg som en belastning, for det er du ikke. Hvis sjefen din ser deg på den måten, så får det være hennes "problem" og ikke ditt. Skjønner det kan være vanskelig, men hev deg over det. Du har ikke gjort noe som helst galt, og ho har ikke noe ho kan "ta" deg for.

Gled deg heller over gravidteten:-)

[Spybøttå]

Uff, skjønne problemet. Har ikkje sagt det på jobb endå, men vett at sjefen blir sur. det har ho gitt klart uttrykk for på forhånd at det hadde passa dårlig om eg blei gravid. Og nå sitte eg her, har ferie liksom, men er gravid. Og kjempedårlig..... Så grue meg ein smule til å fortella det eg og, leite etter måtar eg kan gjer opp for det på liksom. Ganske tåpelig egentlig, men slik er det vel å vera lojal mot jobben....

[Picea abies]

Det kan jo være forskjellige årsaker til den brå tonen. Kan hende hun syns det var litt trist å høre det på ryktebørsen, og hadde håpet at du kunne gått til henne først?

 

En annen ting jeg jeg kom til å tenke på er at hun kanskje er misunnelig?

 

Når jeg begynte i jobben jeg er nå for ett år siden var det for å ta over for en gravid ansatt. Jeg husker da at de rundt var litt småirriterte fordi hun ble nødt til å ta tidlig sykemelding etc. Men nå forstår jeg henne godt. Tror det er mange som faktisk ikke er klar over noen av plagene som dukker opp. Jeg ante ikke at det fantes så mye "bivirkninger" før jeg selv ble gravid. Folk flest tror vel det bare er kvalme. Spyr du ikke, så er du frisk og rask liksom. Noen idiotsjefer tror vel også at mange bruker svangerskapet til å få seg litt ekstra fri, og jeg får lyst til å filleriste de litt og si; -jeg har et menneske i magen! I hvilken grad tror du det IKKE påvirker meg i hverdagen og ville ikke du gjort alt DU kunne for å passe på at det har det bra? Jeg har ikke tenkt å risikere noen ting, kun for å føle aksept på jobben.

 

Jeg tror man må tenke sånn. Om det blir uutholdelig si ifra! Dyktige sjefer skal sørge for aksept og respekt på en arbeidsplass uansett livssituasjon. Om de ikke klarer det, er det deres problem og en tegn på at de er dårlige ledere. (og venner). Du er ingen belastning, du er gravid. Det er helt normalt, og til og med sjefen din ble til gjennom en graviditet

 

Forøvrig gruer jeg meg til å si det på jobben selv, men kjenner på kroppen at jeg må si ifra, for de har en tendens til å drive litt rovdrift på de ansatte. Og jeg klarer ikke jobbe 12 av 14 dager. Ikke med nerver i høyspenn og null energi.

 

Lykke til

[lillehare]

Hei dere flotte bim damer! Tusen tusen takk for varme ord og råd. Har tenkt mye på dette i etterkant og synes det rett og slett var frekt å starte samtalen vår slik!! De visste vel at vi ønsker barn og alle lederne på avdelingene har gjennomsnittlig 3-4 barn selv!!! Så derfor er de nok ikke misunnelige for de har de barna de vil ha. Jeg er en kvinne på snart 32 år og bor i enebolig, det sier seg selv at jeg har tenkt på barn. Er helt gjennomsnittlig kanskje, men sånn er det med den saken.

Men jeg burde bare ha løyet og sagt: nei, er ikke gravid. Åhhhh, istedetfor legger jeg ut i det vide og det brede!! Sikkert hormonene som raser litt ute håper jeg...

Men nå sahun at jeg skal få anleding til å fortelle det seg til de andre overordnede, men hun har vel sendt sms til hele bundten.

jeg er veldig lojal mot arbeidsplassen min, nesten litt i overkant. Har studert i nesten 7 år og det var veldig vanskelig å få seg jobb. Føler at det ikke noe rom for å være "rampete" fordi jeg trenger desperat referanser fra dem. Dette gjør meg usikker, veldig snill og svært ydmyk... Men så fort jeg får "utrettet" noe fornuftig og har opparbeidet en grei referanse så vil jeg vurdere å få noe annet...

Ble litt langt, takk for at dere tok dere tid til å lese dette...

[mummitrollet <3]

Har desverre ikke noe å si som kan lette på humøret. Men jeg er nesten i samme situasjon. Fant ut at jeg var gravid etter å ha vært i jobb i en mnd. Nettopp begynt i ny jobb, i en lederstilling. Og jeg VET at dette kommer til å bli sterkt mislikt. Har bettopp begynt å sette meg inn i stillingen, og nå skal jeg tenke på permisjon! uff og uff, klarer nesten ikke å glede meg over graviditeten.

[Gutt08+baby11]

Hei hei tøffe dame!

Håper du slår deg til ro med at du ikke trenger å føle deg skyldig for at du er gravid. Skjønner følelsen, vi er jo damer, har vel mer skyldfølelse enn vi trenger hele gjengen. Det vi gjør når vi får barn er jo tross alt å føre menneskeheten videre, og jeg antar at dette firmaet også trenger nye kunder/ansatte etter hvert :-)

Ikke la hennes reaksjon eller din skyldfølelse overskygge gleden over at du er gravid. Har også en sterk lojalitet til min arbeidsplass, men har innsett at det er mitt liv som er viktigst. Jeg jobber for å kunne leve, jeg lever ikke for å jobbe lenger. Vil ikke tro at jobben ville tenke to ganger om det gagnet dem å gi meg sparken, så jeg prøver å tenke slik at jeg passer på meg selv først, det er jo ingen andre der som gjør det. Så stå på, skal heie på deg!!! Og alle dere andre også!

[lissiliz❤tassen❤lillesøster]

Hev hodet, jeg mener at alle vet at det kan skje når man ansetter damer på en arbeidsplass. Er liksom ikke en bombe. Kan hende hun ikke kan få barn selv. Eller bare en utrolig sær dame.

 

Nyt graviditeten og den lille spiren.

 

Vi har alle rett til å være gravide!

 

Jeg har kommet tilbake fra permisjon og er gravid igjen, har ikke sagt det ennå(ferie nå), men skal si det når jeg kommer tilbake.