Snart mamma til 2 <3 Skrevet 30. juli 2010 #1 Skrevet 30. juli 2010 Plages med å føle meg ensom med barne i magen. Jeg er førstagangsfødende, og alt som lillegutt gjør i magen er helt spesielt for meg. Men føler at ingen forstår det, og ingen ønsker å bli kjent men han som jeg "kjenner" han. Kjenner jeg er irritert på barnefaren når han ikke reagerer på at lillegutt sparker, og ønkser å få kontakt med han. Men har ikke sakt noe for det er jo bare heilt teit å bli sint å såret av noe sånt. Men føler det sånn likvell, enn så teit det måtte være. Føler meg rett å slett ensom med alle opplevelsene jeg har nå... Å synes ikke det er så lett..
Gjest Skrevet 30. juli 2010 #2 Skrevet 30. juli 2010 Det er nok ingen så blir så nær barnet i svangerskapet som vi vordende mødre blir Kanskje vanskeligere for andre å forholde seg til barnet når det ikke er født enda, de føler det ikke på kroppen slik som vi gjør. Det kan jo bli helt annerledes når barnet er født Håper følelsen av ensomhet går mer over etter hvert, det er ingen god følelse...
Gjest Skrevet 30. juli 2010 #3 Skrevet 30. juli 2010 Det er nok ingen så blir så nær barnet i svangerskapet som vi vordende mødre blir Kanskje vanskeligere for andre å forholde seg til barnet når det ikke er født enda, de føler det ikke på kroppen slik som vi gjør. Det kan jo bli helt annerledes når barnet er født Håper følelsen av ensomhet går mer over etter hvert, det er ingen god følelse...
togutter-08og10 Skrevet 31. juli 2010 #4 Skrevet 31. juli 2010 Jeg ser av nicket ditt at du er veldig ung, er bf også like ung? I tilfelle så tror jeg det kan være en medvirkende årsak til at han er fraværende. Han er kanskje den første somskal bli pappa- og syns det er litt skremmende og vet ikke helt hvordan han skal forholde seg til det. Blir sikkert bedre når babyen kommer.
*Nøtta* Skrevet 31. juli 2010 #5 Skrevet 31. juli 2010 Send pappaen ut på shopping med beskjed om å kjøpe et antrekk. Når han står på butikken med et lite babysett i hendene kommer det hele mye nærmere på ham. Noen mannfolk trenger "håndfaste bevis" på at noe er på gang. Her i huset har barnefaren vært klar for å bli pappa i flere år,mens je ghar holdt igjen. Men nå når vi skal ha barn,så har jeg til tider blitt overrasket over hvor sjeldent han faktisk viser at han tenker på barnet. Enda jeg VET at han gleder seg. Vet om flere som har det sånn,så det er slettes ikke uvanlig. Du skal se at han våkner når det nærmer seg.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå