Noen som har fått nr 3 og som "angrer"?

[sevilla1]

Litt dumt spørsmål, for selvfølgelig ville man jo aldri vært foruten de barna man har fått!!! Men lurer likevel på om noen der ute tørr å innrømme at det å ha 3 små barn er i tøffeste laget om de skal være ærlige. Vi har begge lyst på en til, men husker at da vi hadde to små som begge hylte og skrek og var våkne til alle døgnets tider - og storebror var veldig sjalu- sa vi til hverandre at aldri mer! Men nå er minstemann blitt to, eldstemann snart 5 - og kan liksom ikke helt slå oss til ro med at vi er ferdige med barneproduksjonen. Livet er jo friere nå- men samtidig er det jo til tider slitsom med to aktive gutter som krangler og slåss, og vi er jo ikke allverdens sosiale p.g.a. at livet dreier seg mye om jobb og barn- og da kunne vi kanskje like gjerne hatt 3 små? Synes jo mest av alt at det er deilig med barn, men er redd for hvor mye mer slit det er med tre. Noen som kan tenke seg å svare meg ærlig på deres opplevelse av å ha 3 små?

[maria isabell]

mamma fikk 3 barn på 4 år...nr 3 var hyperaktiv,superintlligent og hun hadde alle barna hjemme,pluss at hun jobbet 60 prosent...har sett på bilder av mamma og pappa i den tiden og de såg konstant dopet ut:) nr 3 var våken natt og dag...mine foreldre var ekstremt flinke..det tok nesten 4 år før nr 4 kom..det sier vel sitt...

 

i dag er min hyperaktive,superintligente lillebror på vei til å bli lege og han er blitt en ufattelig flott gutt,han har funnet en måte å bruke kreftene sine på...bøker og trening:) mamma og pappa storkoser seg når alle 4 ungene kommer hjem og når alle barne barna er hjemme:)

 

her venter vi nr 3 på 3 år...har en som er kronisk syk og har alle sammen hjemme...trur det blir travelt,men her er planene klare om nr 4 og 5:) det er fantastisk med barn selv om en blir aldri så sliten til tider:)

 

hadde ikke stusset med å få nr 3:)

 

 

[Anonym bruker]

Hei.

 

Vi har tre barn, og venter nå nummer 4. Skal sies at livet med 3 barn er noe hektisk, men vi har ganske bra alderspredning (slik at vi bare har hatt 1 bleiebarn;), og må med hånden på hjerte si at jeg aldri aldri har angret på å få 3 barn. Nummer 4 var ikke planlagt i det hele tatt, og det tok litt tid å venne seg til tanken på at vi skulle bli 4 barns foreldre. Jeg tror enda ikke jeg helt har forstått det, og er litt bekymret for hvordan tiden etterpå vil bli. Vi er begge i full jobb i hektiske yrker, og jeg ser ikke frem til det første året etter at fødselspermisjonen er over. Men, jeg vet også at med en gang barnet blir 2 år, så blir hverdagen mye enklere siden barna blir så utrolig mye mere selvstendig i den alderen. Jeg tror ikke man kan angre på at man får de barna man får:) Dessuten så har vi to som kan hjelpe litt til hjemme, og den minste blir å få en fin lekekamerat i nummer 3. Alt går seg til, man må bare være fleksibel;) Dessuten har barna utrolig mye glede av hverandre, ikke bare når de er små, men også når de blir voksen! Det er fint med stor familie, man må bare ikke legge listen og forventningene for høyt, men heller ta ting som det kommer;)

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Har tre barn, å angrer ikke det minste. Dette skulle bli det sist, men vurderer en til...

 

Hektisk å ja, det er det. Har to bleie barn og en litt større med adhd. Lært meg å ta ting med ro, en dag av gangen:o)

 

 

[Morgonfuglen]

Nei, eg vil ha fleire! Mine ungar to aktive gutar på nyleg fem år og snart 4 år, samt veslefrøken på 4 mnd.