Livmor- og skjedeveggsfremfall?

[Anonym bruker]

Jeg fødte for 3 måneder siden. Hadde en tøff og lang fødsel (30 timer)og fødte et stort barn. I ukene etter fødsel klarte jeg ikke å få kontakt med bekkenbunnsmuskulaturen min i det hele tatt, men kjente at noe var galt. Jeg slet med lett urinlekkasje og avføringsvansker helt fra fødselen av, men siden jeg var førstegangsfødende trodde jeg kanskje at dette var normalt...Først 6 uker etter fødsel våget jeg å titte nedentil med et speil, og kunne da tydelig se skjedeveggene bule ut.

 

Først etter 11 uker våget jeg meg til legen, som diagnostiserte "alt" en kan ha av fremfall. Cystocele(blæren faller frem og dytter på skjedeveggen så den tyter ut av åpningen), rektocele(nedre del av tarmen...), enterocele (øvre del av tarmen) og uterusprolaps(livmoren faller ned).

 

Plagene jeg har i dag er først og fremst tyngdefølelse mellom bena, som øker på utover dagen eller hvis jeg anstrenger meg mer enn jeg bør (f.eks bærer jenta mi over 3-4 min). Dager der jeg går/står mye blir jeg også sår i slimhinnene pga gnissning mot undertøyet, og jeg får småblødninger. Jeg må gå med truseinnlegg hele tiden pga små urinlekkasjer innimellom. Jeg bruker laktulose for å holde avføringen tynn, men dersom den likevel blir for hard må jeg inn i skjeden og presse bakover mot tarmen for å få den ut. Jeg har også en del smerter i nedre del av magen og i korsryggen der rismertene satt.

 

Jeg er nå henvist for vurdering på sykehuset, men tviler på at de opererer meg så tidlig selv om legen (og gynekologen som jeg var hos i etterkant) anbefalte det. Enn så lenge er jeg prisgitt knipeøvelser (som jeg gjør MASSE av, men føler ingen virkning ennå) og håpet om at ting blir litt bedre av seg selv med hormonendring når mensen er tilbake...

 

Har veldig lyst å komme i kontakt med andre som har vært borti/sliter med det samme! Er liksom ikke noe jeg føler jeg kan diskutere med venner/familie, er såpass privat og pinlig. Men preger hverdagen min VELDIG og hadde vært godt å snakke med noen i samme situasjon!

[Anonym bruker]

Hei. Jeg har ikke samme problemer som deg, men har andre problemer med underlivet da :S Jeg har bittelitt fremfall også, men så lite at de ikke gjør noe med det. Her er lenken til rectocele-innlegg:

 

http://www.dinbaby.com/forum/thread/138857581

 

 

Det jeg råder deg er å ikke gi deg, du er din beste talsperson. Jeg måtte til 4 avtaler med synekolog på sykehuset før de ble med på å operere meg. Du må være veldig tydelig på hva du vil. Men, hvis du skal operere må du være forberedt på å ha keisersnitt ved fremtidige barn. Så hvis du vil føde vaginalt flere ganger bør du vente med operasjon. Hvis du er forberedt på å ta KS (noe som ikke er gøy, jeg har vært gjennom det!), så må du kjempe for å bli operert med alt du kan. Ikke gi opp!

 

stor klem til deg

[barney]

Jeg har cystocele. Jeg har 3 fødsler bak meg, først 1 ks, så 2 vanlige. Cystocelen kom etter barn nr 2, men ble faktisk ikke noe særlig værre etter barn nr 3. Jeg skal opereres (ifølge gynekolog vil jeg garantert få innvilget søknaden), men vil vente til minstemann har begynnt i barnehagen. Det er jo noe ordentlig drit disse greiene her, setter jo en bremser for visse ting (tampong er helt utelukket å bruke, jogging/mye hopping utgår og oral sex kan man bare glemme...). Håper virkelig at en operasjon kan rette det opp igjen, selvom jeg har forstått at det ikke blir som det en gang var.

Kan vel nevne at fremfallet mitt ikke er av det værste slaget, men man ser denne kulen i kjedeåpningen, men varierer også litt fra dag til dag - noen dager er det som den trekker seg litt tilbake?!

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Hei

Dette er noe skikkelig herk. Føler med deg.

Jeg har slitt litt med det samme. Men jeg kan love deg at det blir en god del bedre, hvis det bare er tre mnd siden du fødte. Det er åtte mnd siden jeg fødte og nå er det mye bedre. Det blir litt strammere av seg selv.

Jeg bruker også en slags tamponglignende gjenstand som jeg stikker opp i kjeden. Den holder "ting" litt mer på plass. Kan anbefales.

 

 

[Anonym bruker]

ojojoj. Masse medfølelse!

 

Jeg vet hvor kjipt dette er. Det skal liksom være " den beste tiden i livet", også tenker man bare at livet er over og stresser med avføring og helt normale aktiviteter.

 

Jeg ble operert etter 9 md. Det var fantastisk. Jeg gikk fra å være skikkelig deppa, til mitt gamle glade meg i løpet av 1-2 md etter operasjonen.

Et keisersnitt kan umulig være like ille som et kollapset underliv. Det er jo ikke noe tabu med et keisersnitt engang.

 

Hold ut! Du skal ikke ha det sånn for alltid. Dette er kjipt, og vi er flere som har vært i dine sko. Ikke føl deg alene. Det vil komme en løsning, og du skal leve normalt igjen.

 

[barney]

Hei anonym over som har operert!

 

Ble veldig glad da jeg leste innlegget ditt - så flott du ble så bra etter operasjonen. Skal opereres selv. Hvor ille var det etter operasjonen? Veldig vondt? Blir man "normal" igjen eller blir man bare litt bedre?

Supert om du kunne fortelle litt!

 

[Anonym bruker]

Hei barney

 

Det er jo vondt å bli operert. Det var rett og slett veldig vondt de første dagene. + at jeg kastet opp av narkose. (Lurt å ha kvalmestillende i hus)

Men etter det skal det ikke være så ille. Jeg ville lett gjort det igjen. Og hos meg raknet et sting på den måten at tråden grov seg vei ut (au!), og jeg måtte inn og sy litt igjen.

Stingene inni sjeden gjør ikke vondt. Det er de stingen som er utenfor som gjør vondt.

Men altså virkelig helt ok. Det går fort nok over.

 

Om man blir som normal? tja. jeg vil si 90%. Jeg er jo ikke som før, men det er detaljer om man sammenligner med før operasjon. Nå tenker jeg ikke på underlivet mitt. Og man skal ikke henge seg opp i detaljer. Jeg vil heller ha et 90% underliv enn en vond rygg f.eks.

 

Lykke til! Jeg håper du blir like fornøyd som meg!

[barney]

Tusen takk for svar!

 

Blir bare mer og mer postitiv til denne opersajonen nå.

Hvordan var det etter operasjonen? Måtte du være sengeliggenede lenge eller er det rett opp av sengen og leve om normalt med en gang?

Hva med løfting - man skal jo ikke løfte de første 6 ukene (har jeg lest..), hvordan gjorde du det i forhold til barna/barnet ditt?

 

 

[Anonym bruker]

Jeg gikk jo ut av sykehuset allerede 4 timer etter operasjon. Men jeg gikk som en gås

 

Jeg lå nok en del de første dagene. Mye fordi man blir sprengt der nede av å stå. Etterhvert lå jeg fordi det gjorde vondt med det idiotstinget som gikk opp. Men det skjer nok så sjelden at du ikke skal bekymre deg.

Mye gikk igrunnen greit etterhvert. MEN det tok lang tid før det var behagelig å sitte. Jeg satt mellom to stoler og spiste middag Jeg hadde ganske mange sting utenpå tissen i tillegg til inni. Hvis du skal bli sydd mest inni deg kommer du til å føle deg bra raskere.

 

Jeg bar ikke jente mi de første tre ukene. Jeg tror jeg kunne gjort det, men jeg var så inmari innstilt på å ikke gjøre noe feil, så jeg bøyde meg heller ned til henne hver gang hun ville opp. Også bar pappan hennes henne når hun måtte løftes opp i senga osv.

 

Men altså alt i alt. Jeg føler meg kjempefin idag

 

[barney]

Takker igjen for svar!

 

Regner med at jeg bare skal bli sydd inni?.. ikke noe galt på utsiden, tror jeg hvertfall!

 

Sånn som det er for meg idag, så blir det lite trening (hopping/løping osv..) for at det skal bli minst mulig belastning der nede. Hvordan fungerer det for deg idag, føler du at du kan gjøre alt det der?

[Anonym bruker]

Jeg trener mye, men jeg synes nok stadig det føles litt rart å hoppe/løpe. Litt småløping er ok, og litt småhopping. (Nok til at jeg får sunget "så hopper vi så danser vi ".)

Men jeg har en betent hofte, så godt mulig jeg ville løpt mere om den var ok.

 

Jeg ble sydd i bakre skjedevegg. Fremre vegg er litt slapp, og underlivet generelt er lliksom litt "sunket", så det er kanskje derfor det føles litt rart å løpe så voldsomt.

 

Men det hindrer ikke meg. Kjenner egentlig få som er så aktive som meg (sykle, ski, gå opp fjell, yoga) og kjenner ingenting når jeg gjør disse øvelsene.

 

Det viktigste for meg er å kunne gjøre alt dette uten at jeg merker at underlivet er der. Dessuten ser det pent og pyntelig ut der nede

 

 

 

[Anonym bruker]

Trådstarter her!

 

Takk for mange svar! Hjelper å høre at andre sliter/har slitt med noe av det samme, og at det finnes hjelp å få! Utrolig synd at det er så tabubelagt i samfunnet at de fleste knapt har hørt om dette. En føler så mye mer skam rundt dette da...

 

I det siste har jeg lest en del på wholewoman.com. Andre som har vært innom den siden og lest? Prinsippet er at prolaps i hovedsak skyldes en holdningsfeil som vi har utviklet i løpet av flere hundreår. Hun mener at kvinner er ment til å ha mer svai i ryggen og derfor ha bekkenet mer horisontalt slik at bekkenorganene hviler på bekkenbena i stedet for bare bekkenbunnen. Hun har skrevet bøker og laget treningsprogram for kvinner med underlivsprolaps, og lansert en teknikk som liksom skal hjelpe dem å bli kvitt prolapsplagene (men ikke nødvendigvis selve prolapset...). Slik jeg har forstått er teknikken å øke bevegeligheten i ryggsøylen og skape en større svai i ryggen. Er et brukerforum der hvor flere hundre kvinner skriver om erfaringer med dette, og at de føler seg "så mye bedre"... Er også en gynekolog og flere fysioterapeuter som anerkjenner teoriene til denne sykepleieren.

 

Personlig har jeg litt problemer med å tro at ting kan bli bedre av å svaie mer i ryggen. Samtidig er jeg veldig fristet til å tro på noe som høres så fantastisk ut. Har bestilt boken, og tenker jeg skal lese den og finne ut litt mer om dette mens jeg uansett venter på vurdering på sykehuset i oktober. Så får vi se...

 

Er det noen andre som sliter med dette som har hørt om dette Whole Woman konseptet? Noen med meninger eller erfaringer?

[Anonym bruker]

Du må gjerne lese på ww's sider, men spør du meg er det litt for fundamentalt.

De mener at operasjon uansett er satans verk, og det synes jeg er lite nyansert. For noen er faktisk operasjon det riktige. For andre kan det være knipeøvelser, yoga eller en svai rygg.

 

Jeg bare advarer om at du kan bli litt hyptotisert av ww.

 

Her er link til et mindre forum, men damene her er åpne for alle løsninger på problemet.

http://prolapsehealth.com/forums/

 

[Anonym bruker]

Jeg vil også advare deg litt angående whole woman. Jeg fant også denne siden etter at jeg oppdaget at jeg hadde fremfall etter min fødsel, og jeg ble deprimert av å lese der.

 

Det var så mange innlegg fra kvinner om at livet var ødelagt og bla bla. Og operasjon, som den gang virket som den eneste måten for at jeg skulle blir frisk, blir så til de GRADER svartmalt, og de fremstiller disse operasjonene som djevelens verk (som sagt lenger oppe9. Sannheten er mer at mange mange kvinner har fått god hjelp av disse operasjonen, og det er ingen grunn til at kvinner skal gå og lide bare for å unngå å bli operert. Det kan tenkes at holdningen hun snakker om, men for meg ble det bare tåpelig og lage meg en unaturlig holdning. Har aldri hatt så vondt i ryggen som jeg hadde da jeg prøvde meg på stillingene hun beskriver. Følte meg heller aldri sykere enn av å lese på den siden. Hun tok rett og slett fra meg ALT HÅP!