Kva kan eg forvente når eg skal på utredning for habituell abort?

[helixxx]

Hei;

 

Har blitt lovd utredning no for habituell abort etter 3 tette abortar; 2 SA + 1 MA. Dåke som har vore gjennom det; Kva kan eg forvente? Kva bør dei sjekke?

 

Eit til spørsmål; Er det nokon som har hatt utredning i Bergen? Er det betre på "det offentlege sjukehuset" enn hos private gynekologar?

 

Utruleg glade for støtten som finst i dette forumet, men lei meg for at vi alle er her!

[Lily of the valley]

Hei, hei,

 

Etter min 3dje spontanabort (i løpet av det siste året) i april, var jeg på sykehuset og tok blodprøver for å sjekke eventuelle koagulasjonsforstyrrelser, og blodprøver angående kromosom av mannen og meg. I forbindelse med kontroll etter aborten hadde jeg innvendig ultralyd. I tillegg var jeg til hysteroskopi, der de undersøkte livmoren. Har enda ikke fått svar på alt, men ikke noe unormalt påvist hittil.

Se også: http://www.legeforeningen.no/id/157571.0

 

Har bare vært på et annet sykehus i Helse Vest, har ingen erfaring med privat gynekolog.

 

Lykke til videre!

[Drømmen om 2 små oppfylt]

Hei Helixxx,

 

Jeg hadde utredning i Oslo, så jeg vet jo ikke hvordan de er i Bergen. Men fordelen med å bli utredet privat er jo at man slipper unna mye ventetid - offentlig går alltid langsommere enn privat. Han som utredet meg privat viste seg å være tidligere sjef for føden på Ullevål, så det er jo ikke sånn at de private gynekologene ikke har noe å fare med. Jeg fikk henvisning fra fastlegen og betalte 400 kr for utredningen. Absolutt til å leve med. Er selv en utålmodig person, men en god ting med at tiden går, er at alle de skrekkelige SA og MAer vi har opplevd, faktisk blir mer håndterbare med tiden. Eller hva føler du? Er i andre syklus etter siste MA (har hatt 4 SA/MA på ett år), og etter den siste tenkte jeg at "nå er det nok, nå orker jeg ikke gå gjennom dette en gang til".

 

Gynekologen var for øvrig veldig god på å håndtere situasjonen. Han viste meg en perm med takkebrev som han hadde fått av kvinner i min situasjon, og som det siden hadde gått bra for. Han sa at hvis jeg ønsket et barn til, så MÅTTE jeg prøve igjen, ellers ville jeg alltid angre. Og sjansene ER store for at det skal gå bra. Men nå er det jo nettopp dette jeg har tenkt etter hver SA/MA, at "nå kan det da virkelig ikke gå galt enda flere ganger," men så har det jo gjort nettopp det. Så det har ikke stått på evnen til å tenke positivt, og jeg har blitt like sjokkert hver gang det har gått gale. Men jeg kommer til å prøve igjen om en stund. Må bare hente meg inn noen måneder først, leve litt uten å være gravid - har jo vært gravid i ett år uten baby i sikte, og da er det tillatt å føle seg litt sprø, synes nå jeg.

 

Uansett, jeg fikk utredning som jeg nevnte privat, etter 3 SA. Siden jeg lett har blitt gravid, ble ikke mannen min utredet. Det var innvendig ultralyd - hvor legen ikke fant noe feil, og deretter en del blodprøver. Der fant legen en mild form for Leiden, så jeg ble medisinert ved neste graviditet, som kom uten mens etter siste SA. Fikk også ultralyd hver uke fra uke 6. Men i uke 8 stoppet egget å utvikle seg, på tross av medisniering. Maks uflaks, mente gynekologen. Vi får se. Nå går jeg til akupunktur ukentlig, og fortsetter min normalt sunne livsstil. Jeg vil veldig gjerne ha ett barn til.

 

Krysser fingrene for deg og er glad for dette forumet jeg også!

 

Klem fra meg.

[helixxx]

Hei;

 

Først og fremst; Eg beklagar alt du har vore vore gjennom. Det er søren meg hardt!

 

Og så: Tusen takk for svar. Det er heilt utruleg så det hjelper å "snakke med" folk i same situasjon. Og eg føler at vi er i veldig lik situasjon og har dei same kjenslene. Eg og er veldig utålmodig. Det er no berre 5 dagar sidan utskraping. Likevel føler eg at eg er klar til å prøve på nytt; sjølv om eg fortsatt har vondt, fortsatt blør litt og fortsatt er vel "lettrørt". Hadde til og med skikkeleg lyst på sex igår; Helixxx-mannen måtte stoppe oss! Eg som for 4 dagar sidan tenkte "at eg orkar ikkje prøve meir". Men det er så tomt i magen, tomt i fotoalbumma og tomt i sinnet. Eg må berre prøve igjen. Men.......situasjonen her i huset er at eg har fått ny jobb som eg skal begynne i om 1 år. Oppstart er allereie utsatt på grunn av mine graviditeter og skulle vere "tilpassa" slik at det først passa til graviditet 1, så graviditet 3 (dei veit ikkje om graviditet 2). Det kompliserar det heile....dei har jo venta så lenge på meg. Så no (TRUR EG) eg har bestemt at eg no skal "kun tørrtrene" fram til februar 2011 før det er FULL FART! Men veit ikkje om eg klarar det..........det er jo KJEMPELENGE TIL! Må finne på masse i høst; reise mass, jobbe masse, ikkje tenke så masse.................og den biologisk klokka tikkar FORT! (Er snart 34).

 

Har forresten fått time til utredning offentleg i oktober. Det er jo egentleg heilt greit sidan eg har bestemt meg for å ventemed å prøve igjen. MEN eg klarar ikkje la vere å tenke på at "eg kan jo prøve i mellomtida og....det kan jo gå galt igjen. Ingen tid å miste"..

 

Svar meg gjerne igjen. Det er så kjekt å få svar!!!!

 

Ps: Kva medisinar fekk du? Både blodfortynnande og "hcg-hjelpande"?

[Drømmen om 2 små oppfylt]

Heisann!

 

Så kjekt at det går så mye bedre allerede. Fælt å bli vant til tiden etter en SA/MA, men det er jo det som dessverre skjer med oss som har opplevd det x antall ganger.

 

Gratulerer med ny jobb - kanskje du kan fremskynde den nye stillingen og begynne i den nå, så bli utredet, og så bli gravid igjen etter en stund i ny stilling? Men det har du sikkert tenkt på alt. Jeg har fylt 36, så jeg trodde også at klokken tikket veldig, men legen min menr jeg har god tid ennå. Håper han har rett.

 

Jeg fikk Crinone etter 1 MA (begynte å blø uke 14 da den ble oppdaget), men det hjalp ikke, neste graviditet endte i SA uke 8. Fortsatte med resten av Crinone-kremen v 3 gravididet, som endte i SA i uke 6. Så fant de jo Leiden og jeg fikk blodfortynnende Fragmin-sprøyter å sette hver dag. Greia er jo at jeg har 1 nydelig barn fra før med samme partner, og den graviditeten satt på første forsøk, pluss vi ante ikke at jeg hadde noe ugge i blodet, så vi fløy langdistanse (økt fare for blodpropp for gravide) og jeg jobbet fullt uten problemer. Mirakelbaby? I så fall burde det jo være mulig igjen...

 

Føler meg hvert fall bedre både fysisk og psykisk (hater det ordet...) etter en pause nå, og begynner i ny jobb i august. Så denne høsten skal jeg virkelig kose meg, drikke vin og ha det fint og ikke uroe meg eller være utslitt og rabiat av hormoner. Gikk til akupunktur hver uke fra etter siste MA og frem til ferien, og begynner igjen med ukentlige besøk til uka. Det kjennes som om det hjelper, så om det er placebo-effekt eller ikke, spiller mindre rolle. Poenget er å gi kroppen en sjanse til å hente seg inn, så den kan klare å holde på en graviditet hele veien ut.

 

Hører gjerne fra deg igjen om hvordan det går! Masse lykke til! :-)

 

 

 

 

[helixxx]

Hei igjen;

 

Har no fått time til utredning i oktober. Eg tar den..........

 

I mellomtida prøvar eg å bli bra etter utskrapinga. Har ilt "der nede", men kanskje det skal vere slik....