Svigermor...

[Oktobergutt2010:)]

Blir sikkert litt surk her, men jeg må bare vite om jeg er blitt super hormonell eller om jeg faktisk er inne på noe. Det har seg slik at svigermor er flink til å strikke, og har allerede bestemt hentesettet til babyen når han kommer.

 

Dette er første barnebarnet hennes, og jeg skjønner så veldig godt at hun er overlykkelig over å endelig bli bestemor (etter 35år med venting) og at hun engasjerer seg i hva han skal ha. For meg er det nærmest blitt et problem, rett å slett for hva jeg skrev ovenfor.. Hun har

BESTEMT at slik SKAL det være og at "jeg har ingenting jeg skulle ha sagt"

 

Jeg blir kjempefrustrert, for uansett hvor mye hun skal bli bestemor for første gang så er dette også mitt første barn, og jeg ble ikke en gang spurt om hun kunne ordne det hentesettet. (Hadde hun derimot spurt hadde det vært mer ok) Og jeg syns jeg har absolutt alt jeg skulle ha sagt, for alt hun vet kunne jo jeg ha lyst at lillegutt skulle ha på seg det samme som da jeg ble tatt hjem fra sykehuset (nøytrale farger)

 

Hva ville dere gjort, eller tenkt om dere ble totalt overkjørt på noe slikt?

Ikke det at jeg syns hentesettet er så veldig nøye annet enn at det skal

være pent i mine øyne, men at jeg verken får en finger med, altså ikke motiv eller farger eller noe, og at hun ikke engang har spurt om dette var i orden for meg eller kjæresten.

Og når hun snakker om det sier hun at jeg har absolutt

ingenting jeg skulle ha sagt for dette har hun bestemt.....?

[♥ Mamma Mia ♥]

Jeg skjønner så absolutt hvorfor du er irritert. Du overreagerer ikke. Svigermor har ingenting hun skulle ha sagt om slike ting. Det er deres baby, ikke hennes!

[Gjest]

Herlighet dette kan du da ikke finne deg i !!!

Jeg hadde faktisk vært så barnslig å svart med samme mynt at hentesette skal vi bestemme selv, og at HUN faktisk ikke har noenting HUN skulle ha sagt!

 

Tror det er lurt å sette foten ned ganske tidlig hvis ikke kan du bli overkjørt på mange områder fremover.. Hva med at dere har på hennes strikka klær når hun besøker babyen ?

 

[de_to og den lille]

Jeg følte jeg hadde en svigermor som det der, veldig styrende på ALT og særlig siden mannen min er hennes eneste barn skulle hun ha et ord med i ALT! Men, jeg satte meg ned med bare henne og forklarte det at jeg følte det ble litt mye noen ganger (sa det på en veeeeldig pen og forståelsesfull måte) og at vi trengte litt albuerom fordi vi faktisk er voksne mennesker. Jeg gruet meg kjempemye til den praten, men det gikk veldig fint. Hun visste ikke selv at hun styrte så mye- hun hadde ikke tenkt over det, hun er jo vant til å bare gjøre det...

 

Så jeg synes du bør snakke med mannen din om det, og om han også føler det er et problem. Etterpå kan du snakke med henne om det. For det MÅ gjøres!! Spes. når babyen kommer så trenger dere å ta deres EGNE valg!! Det tjener ingen at du brenner inne med det.

[Oktobergutt2010:)]

 

Jeg tok det opp med moren min som for første gang skjønte at jeg virkelig hadde et problem med det, og hun foreslo at jeg kunne jo bare skifte klær på babyen når vi dro hjem og la svigermor tro at han hadde det på seg.

 

Men jeg holder jo på med babyboka, og endel av boka er også hvor det skal limes inn et bilde av ham i hentesettet, så jeg sliter litt der om jeg vil fylle den ut :-p

 

Nei huff, ser for meg maaange år med at slik SKAL det være altså!

[Mama88]

Huff, jeg er HELT enig i "Gutt 10 mnd + jente i november"....!! Lar du svigermor få rase vilt på den måten der allerede nå, kommer hun ikke til å bli noe bedre senere! Nei, det er nok best og ta seg en prat med henne, forklare på en rolig og ordentlig måte hvordan du føler det. Det er som du sier tross alt ditt første barn, og hun skjønner det nok hvis hun bare åpner øynene litt Selv er jeg så heldig at foreløpig har jeg en veldig ydmyk, behjelpelig svigermor som bare vil hjelpe Kanskje litt for ydmyk, spør du meg... Nei, disse svigermødrene kan vi nok ikke forandre, men vi kan iallefall konfrontere de med hvordan vi vil ha det!

 

Lykke til med svigermor!

[Oktobergutt2010:)]

 

 

Jeg prøvde å ta en slik prat i dag, men fikk liksom aldri kommet så langt. Hver gang jeg begynte setninga at "Altså... du... jeg vil..." så begynte hun å fortelle hvor mye hun virkelig ville bestemme det og at nå skulle hun tross alt bli bestemor for første gang, og da ville hun bestemme slikt.

 

Jeg blir helt satt ut, ærlig talt.

Føler meg råtten om jeg må ta det opp med henne, for det blir ikke en sånn si det pent-på-måte da jeg aldri får fullført.

 

Mens sambo ikke helt kunne forstå at dette var et problem for meg, og heller ikke har spesielt lyst til å ta det opp med henne i tilfelle hun tar det ille opp - Jeg skjønner det.... Men om jeg "gir etter" nå kommer det garantert like tilfeller hvor jeg får slengt i trynet at jeg har ingenting jeg skulle ha sagt når det kommer til mitt barn..

[de_to og den lille]

Helt enig! Tror det å skulle ta igjen med samme mynt eller bare ha på de klærne hun har laget etc når hun kommer kommer til å skape mye stress og muggenhet. Er ikke alle som tar hintet når man tar igjen med samme mynt...

[de_to og den lille]

Er jo kjempebra at du har forsøkt å ta det opp Creds! Men jo lengre du venter med å si noe, desto større er risken for at du bare eksploderer - og det er ingen god idé for noen. Men det er jo lov å heve stemmen litt og si "men hør nå her på meg littegranne"

Iallefall- masse lykke til!

[*Lissi*]

Om det plager deg må du nesten mane deg opp til å prate med henne. Er ikke lett, men slik er det.

Om du ikke liker det hun strikker, trenger du jo ikke bruke det som hentesett. Bare takke fint, og si du ha tenkt å bruke noe annet den dagen.

Skjønner svigermødre kan være vanskelige til tider. De fleste gjør jo ikke ting for å være onskapsfulle heldigvis. Blir vel bare litt ivrige:-)

Til syvende og sist er det jo du som bestemmer. Så får hun jo bare bli så sur hun vil....

[Mama88]

Du skal virkelig ha for at du prøver iallefall! Hadde jeg vært deg, hadde jeg faktisk bedt henne om å være stille et minutt så DU får snakke! Forklar at du faktisk skal bli mor for første gang, og som alle kommende mødre vil du gjerne bestemme over barnet ditt. greit nok at det er henne første barnebarn, men hun må forstå at å bli mor er faktisk noe de fleste kvinner gleder seg til fra de er barn selv. Forklar henne at du ønsker å kle på barnet ditt det samme hentesettet som du brukte da du ble tatt hjem for første gang, men at dere kan bruke strikkesettet i an annen anledning.

 

Det virker jo som om hun helt har blokkert dine ønsker og meninger, og da gjelder det bare å ta henne med en gang. Jeg har selv en bestemor som er totalt kontrollfrik, og enkelte ganger er jeg bare nødt til å be henne om å være stille og høre på meg Hvor enn brutalt det høres ut, så fungerer det. Kanskje du til og med setter deg litt mer i respekt hos svigermor?

[Oktobergutt2010:)]

 

Tusen takk for forslag til hvordan jeg kan prøve å løse situasjonen!

 

Det virker så enkelt å lese at jeg skal ta det opp på en skikkelig men alikevel pen måte, for når jeg sitter der blir jeg så overkjørt at jeg sitter med bakoversveis etterpå - og ti minutter senere går det opp får meg hva som ble sagt, liksom :-p

 

Jeg sier somregel i fra, og er ikke kjent for å sitte å høre på ting jeg ikke liker men jeg merker at jeg prøver å være rolig samt at jeg ikke orker å være lei meg etterpå så jeg svarer bare "Javel" på en måte slik at folk rundt meg forstår at egentlig så bryr det meg, men jeg gidder ikke sitte å diskutere det.

 

Men skjønner at jeg må si fra før toppen er nådd..

 

 

[tnd]

hei skjønner godt at du blir frustrert... men jeg har en mor som elsker å strikke og hun fant en veldig søt hentedress som hun ville strikke....jeg kan ikke strikke,men jeg sa til henne at jeg skulle se på den og jeg fant ut at jeg likte den....men jeg ville ha nøytrale farger,ikke typisk lyseblå!

hun er allerde igang med drakt nummer 2 i knall oransje farge...

 

 

lykke til da

[tingeling71]

Hmmm... fikk litt lyst til å svare selv om jeg ikke er gravid, men bare veldig gjerne ønsker å bli det. Ser de fleste her er enig med deg.

 

Jeg mener følgende;

1. Sett deg ned med svigermor, kun dere to og snakk med henne.

2. Ærlig talt... det er snakk om et hentesett... hvorfor ikke gi bestemor denne gleden? Hun er stolt og glad for å bli bestemor. Ja, det er du som er mor, men se litt større på ting da!? Når hun sier at dette har hun bestemt så får du bare si med et smil på lur at "nåja, det er nå jeg som føder dette barnet og er mor". Og så kan du f.eks. si at det er greit at hun lager hentesett, bruk det og vær glad for ditt nyfødte barn når dagen kommer (det er jeg jo 100% sikker på at du vil uten at jeg behøver å si det:). Sannsynligvis er det andre ting som vil oppta deg mye mer enn hentesettet den dagen det skal brukes.

 

"choose your fights"

[Oktobergutt2010:)]

 

Ikke for å tråkke over noen grense nå, men jeg ville tenkt det samme, og jeg tenkte det samme da jeg ikke gikk gravid. Kunne ikke skjønne helt hvorfor kvinnfolkene mener at svigermor bryr seg for mye, for det er jo bare bra, sant?? Men så sitter du i det, føler du blir overkjørt, og du har selv ønsker om akkurat slike ting som hentesettet, kanskje like sterke som svigermor har for å faktisk bestemme det settet.

 

For som jeg skrev, for meg er det "bare" et hentesett, hadde hun spurt så ville jeg jo visst at hun valgte et kjempefint hentesett til lillegutt. Men hos meg er ikke det saken lengre, saken er at jeg blir kommandert til at slik skal det bare være - og det er vårt barn. Følelsen av å få høre at jeg ikke har noe jeg skulle ha sagt er absolutt ikke morsom, og når svigermor er så overlykkelig over å bli bestemor vil du samtidig ikke gjøre henne lei seg.

 

Samtidig, hadde jeg allerede valgt hentesettet. Og jeg vil også bli litt lei meg den dagen vi tar ham hjem, og jeg limer inn bildet av ham den dagen vi tok ham hjem fra sykehuset - og visste omstendighetene rundt de klærne hun laget som jeg kanskje ikke var helt enig i. Hentesettet syns jeg foreldrene bestemmer, og man spør i det minste..

 

 

[Ziz]

Tingeling:

 

For det første...-håper spiren sitter for deg snart

 

Så....-Lev i troen så lenge du kan

Her er det ikke hentesettet som er problemet, men det faktum at et annet menneske skal bestemme hva man skal kle på sitt eget barn. Som gravid blir man "allemannseie" og skal tåle alt. Man skal klås på. Man skal høre på alle "gode råd". Man skal høre på alt hva man ikke skal gjøre. Hvor stor man er blitt. Hvordan man bør føde....-osv osv osv.

Man blir faktisk rimelig lei.

 

Det her er en prinsippsak. Som trådstarter sier så ville hun sikkert sagt ja om det var slik at svigermor hadde spurt, men hun spør ikke....-hun forteller at slik blir det. For det har hun bestemt.

Hvem er hun til å bestemme noe som helst?

Hun kan ønske. Hun kan be. Hun kan håpe.

Hun kan IKKE forlange.

 

 

Selv sliter jeg med samme sak...-ikke hentesettet det er snakk om her, men titulering av besteforeldre. Min samboer og jeg har bestemt at hans mor er "farmor" av praktiske årsaker, men dama nekter. Hun SKAL nemlig være bestemor. Det er faktisk ikke opp til henne å bestemme. Det er vi som legger den listen, og barna som setter standarden etterhver, men frem til da vil jeg titulerer henne som farmor.

Hadde hun spurt derimot, så skulle vi nok ha funnet en løsning på dette, så hun kunne være "bestemor", men når man forlanger så møter man ikke velvilje hos meg.

[Siena76]

Dette er heilt uhøyrt av svigermor!!! Og det må ta slutt snarast. Flott at du prøvde å ta opp dette - men du må prøva igjen. Dersom svigermor forsetter å skulle bestemme, vil dette føre til at forholdet dykk to i mellom blir heilt uuthaldeleg før eller seinare. Det vil vera svigermor sitt tap - for det er du som bestemmer. Du og ingen andre. Sjølvsagt er det til å forstå at ein blir engasjert i sitt første barnebarn, men ikkje på ein slik måte.

Sjølv har eg ei svigermor som virkar totalt uinteressert. Null engasjement. Ho bur i utlandet og er ikkje på besøk oftare enn ei veke om sommaren - den er no nettopp forbi og gudskjelov for det. Fortalte ho då ho kom den utruleg gledelege nyheiten om at ho skulle bli bestemor (igjen). Ho gratulerte - og sidan har ho ikkje nevnt det med EITT EINASTE ord. Ikkje eitt spørsmål om formen min eller termin eller kva me tenkjer, trur og meiner om dette - ikkje ein einaste kommentar om noko som helst som har med dette å gjera, eg må ærleg talt tilstå at eg er ganske skuffa.

 

Til gjengjeld er mi eiga mor heilt i skyene - og alt i gang med å planlegga hentesett, det skal ho meir enn gjerne få lov til. Med den manglande interessen fra svigermor si side, er eg glad nokon bryr seg nok til i det heile tatt å tenka på hentesett, må eg sei.

 

Lykke til med svigermor - dette må du ikkje gje deg på!!

Klem:)

[Gjest]

Hva med å sette seg ned med svigermor, å få henne til å snakke om hvordan det var for henne å bli mor for første gang??

Da skal du se at hun kanskje graver frem noen minner om hvordan hennes egen mor ville kontrollere alt......?? historien gjentar jeg so gjerne ofte! )

Og uansett er det en fin innfallsvinkel til å kunne få snakket om at du gleder deg akkurat like mye som hun gjorde, og at du gjerne vil bestemme like mye som hun ville )

 

Åsså kan heller svigermor få bestemme om hun vil tituleres bestemor, farmor, eller mimmi, el.

Til syvende og sist er det vel barnet som kommer til å bestemme det uansett.

 

Selv har jeg ingen svigermor eller mor som har uttrykt noen glede i det hele tatt over dette barnet.

Mine foreldre gidder ikke å ha no med hverken meg eller barnebarna sine å gjøre i det hele tatt. Vi har aldri vært bra nok, og kommer aldri til å bli det.

Svigerforeldrenen mine vet jeg ikke hvordan det blir med. De er veldig opptatt av sitt første barnebarn, og jeg venter deres nr 2. kanskje blir det like mye stas som med kusinen?? Eller kanskje ikke. Jeg er bare glad for at svigermors mor engasjerer seg og gleder seg.

Er så glad i henne!!! Så har jeg jo pappan til bea da, som engasjerer seg og gleder seg veldig til å bli pappa for første gang

[Gjest]

ja, og jeg synes ikke du er noen skurk!

Skjønner godt at det er plagsomt med en svigermor som skal bestemme alt.

Og jeg forstår veldig godt hvor vanskelig det er å si ifra, for jeg er sånn selv også. Ordene bare stopper opp som om man har satt noe i halsen. Så sitter man der bare å nikker og bukker.

Når alt er ferdig kommer alt man SKULLE ha sagt, men da er det for sent!

Ikke enkelt nei!

 

Lykke til, håper du får sagt det.

Synes forresten pappan kunne sagt det til henne jeg da. Da lærer han samtidig sin mor ayt hun skal respektere deg!

Men det er min mening!

[Blubblubb]

Enig med tingeling 71, jeg... og jeg har både vært gravid og har flere barn.

 

Svigermødre må iblandt behandles som små barn - du må velge de viktige kampene og la henne få gleden ved å få ta del i noe. Verken med svigermødre eller ellers i verden er det slik at enten bestemmer du alt eller så bestemmer du ingenting, slik enkelte her gir uttrykk for. Svigermor er heller ingen hund man må være knallhard og konsekvent streng mot...

 

Ja, du er hormonell, og du er i godt selskap. De fleste føler seg lett overkjørt når de får sitt første barn. Man vet ikke helt selv hva man vil og er usikker på hvordan man bør gjøre ting, og hvis andre da har sterke meninger føler man at de tar helt kontroll.

 

Jeg ble og overrumpla med et hentesett til førstemann fra svigermor. Det var bare "værsågod - her er HENTEsettet" og jeg følte meg like overkjørt som deg. Sånn i ettertid skjønner jeg ikke helt hva som var så ille med det. Dette er småting - hvis hun derimot forlanger å bli hørt når det gjelder vaksinasjoner eller navnevalg er det tid for en alvorlig prat...

 

Lykke til!

[Lesimas]

Takk tingeling 71 for godt svar!

 

Jo svigermor skal ikke ture frem, men ærlig talt, bli så deppa for at du selv ikke bestemmer hentesett??????

Svigermor er nok bare gira, og ring henne å si på en hyggelig måte at du ønsker at dere skal få et bedre samarbeid. Ikke ta diskusjonenen når det koker i deg. "Gamle" mennesker er ikke dumme. De vil faktisk bare hjelpe.

Hvilken tone kommer du til å ha overfor henne når du så sårt trenger en barnevakt??? Ikke sikkert det er like beleilig for henne hver gang dere spør....

 

Barn sulter i Afrika og du blir sur fordi bebisen skal bruke tøy som du ikke har bestemt selv?? Og det nok ikke utbrukt gammelt tøy bebisen skal bruke??

 

Velg diskusjoner med omhu. Alle kan ikke du ta likevel.......

 

 

[babyjakob]

Jeg ville bare sagt tusen takk for tøyet - det skal vi nok bruke til en fin anledning - Men hentesettet velger vi selv. End of story..

 

Du bestemmer!

[MyLittlePony]

Hei!

 

Forstår godt at du føler hun overkjører litt, og om jeg har forstått det riktig så handler det ikke om hentesettet...men mer om generelle ting.

 

Jeg tror løsningen ligger i å snakke om sakene. Si at du gleder deg masse til å bli mor og at du har sett frem til å gjøre ting på din måte, men at du setter pris på at hun engasjerer seg :-)

 

Ang hentesettes så ta på det du har fått, eller la vær. Ingen stor sak, og ikke noe å skrive historie om eller ødelegge familieidyllen for. Det kommer noen små kameler på veien, og de er det bare å svelge :-) Som en annen her skriver "chose your fights" :-)

 

Min svigermor har lest/hørt litt for mye om temaet som her diskuteres...så hun er totalt i bakgrunnen. Hun tørr ikke strikke eller gi oss noen ting uten at vi "bestiller det"...og da forsikrer hun seg 100 tusen ganger om det virkelig er det vi vil ha, eller om vi bare sier det for å være hyggelige!? Så det finnes et annet ytterpunkt som også kan være veldig irriterende...hehe...

 

[Venter på nyttårsbarnet :)]

Huff stakars!! Ikke kjekt!!

 

MEN....dersom "tigermor" er såpass fastkjørt i at hun skal bestemme dette spørs det om det har det store hellet i å forsøke å ta den dype samtalen om at det er ditt barn. Det vet hun veldig godt at det er, men har tydeligvis valgt å ignorere det i dette tilfellet.

Mitt forslag:

Når du får hentesettet, evt dersom det blir samtale om det nå i nærmeste fremtid.....si enkelt og greit " Tusen takk, veldig snilt - men jeg har allerede bestemt meg for et annet hentesett".

I det svigermor da svarer at det har hun BESTEMT, så kan du enkelt og greit svare med en blunk " Jo, men så er det nå en gang slik at det faktisk er jeg som kler på babyen på sykehuset når vi skal hjem, og da er det jo jeg som bestemmer. Men vi kan bruke det du har strikket i flere andre anledninger."

 

Da får du både gitt litt klar beskjed om hvem som bestemmer her, tatt en tone som ikke er sur, og vunnet.

Om svigermor svarer på dette, hadde jeg igjen bare gjenntatt at det er du som kler på barnet på sykehuset!

 

Lykke til

(og det med at din samboer ikke forstår problemet....det er bare typisk menn det!)

[ede]

Jeg har også en slik svigermor, men min mann ser heldigvis at dette er slitsom og vi er blitt enig i at noe bare må vi ta opp med henne mens andre ting lar vi bare passere (mens vi himler med øynene bak ryggen hennes..).

 

Et viktig poeng for meg har vært at svigermor faktisk allerede har hatt sitt barn å bestemme over, nå er det vår tur!

 

Ønsker deg lykke til!!