gi meg noen fordeler og ulemper ved å ha to barn:)

[Lunita_]

har lyst på en til,men samtdlig så har jeg veldig nok med den jeg har nå....veldig aktiv 2 åring!!!

dere som har to...gi meg positive og negative sider ved å ha to.

[Marius og Jonas!]

Jeg hadde også en veldig aktiv gutt på 1,5 år, og hadde egentlig ikke så enormt lyst på en til...... Men innså at hvis jeg tok den "lette " veien nå, dvs bare ett barn, så fikk jeg den vanskelige veien senere i livet. Så for meg at jeg måtte leke med det ene barnet HELE tiden, han ville sikkert bli mer bortskjemt, han ville ikke ha noen å snakke med (spes med tanke på tenårene), det ville bli mer ansvar på han når jeg og sambo ble gamle.......

Så vi bestemte oss for å få en til, og på nyttårsaften spratt det ut en liten gutt til! Og det har vi ikke angret på en dag!!!! Bare det å se på de to gutta leke med hverandre er utrolig deilig!! Å se lillebror på snart 7 mnd se på storebror på 3 år, med et beundrende blikk.... Priceless!!!!

Så jeg anbefaler å ha to småtroll! Det er/blir tøft de første årene, men jeg er sikker på at det er det beste både for liten og for stor!

[ifie]

Det er dobbelt så deilig med to!! <3 <3

[mai mammaen til to]

egentlig syns jeg det bare er fordeler. det er dobbelt opp av alle gledene, man har to stk man syns er de beste i verden. de har jo stor glede av hverandre, og da tenker jeg ikke bare på nå når de er små _(mine er 2 og 4 år), men også når de blir større og voksne.jeg setter utrolig pris på mine søsken nå i voksen alder. og niesen min. kjenner tre stk som er ene barn. og alle sier at de skal ha iallefall TO barn. for de opplede det som ensomt å voksne opp uten søsken. og ende mer sårt er det nå i voksen alder når de har fått barn selv og ikke har noen tanter eller onkler til barnet.

 

men det aller beste for meg som mor er jo å se hvor glad de er i hverandre. de krangler i ett men om det er en annen som er stygg med en av dem så nåde dem. da forsvarer de hverandre med engang. i går la de seg i vår seng på kvelden og når jeg kom ned for å se om de sov lå de og holdt hverandre i hendene mens de sov..

 

men ja, det er jo MYE jobb med to små barn. men jeg tror det er en periode så blir det lettere.. jeg ville iallefall ikke vært foruten mini.. heller heller mot å få en nr 3 liksom

[Gjest]

Ser ingen ulemper med å ha to barn. Min eldste er så glad for å ha fått en lillebror. Det er tre år imellom de, og de leker masse sammen. De har alltid en å leke med, så du slipper å "underholde" den ene hele tiden. De har kjempestor glede av hverandre. Koselig å se søskenkjærlighet.

 

Det var litt slitsom akkurat i starten, men det får du fort rutine på.

[BlåBlå]

Vi fikk nr to når første var 4 år. Før det var jeg ikke klar ofr hverken svangerskap eller baby, selv om den vi hadde var et veldig enkelt barn og både svangerskap og fødsel var helt ok.

Men vi koste oss som det var rett og slett.

 

Vurderte å la det forbli med ett barn, men kom til slutt frem til at vi ønsket oss ett til.

Vi tror det er bra for barn å ha søsken. Både for fellesskapfølelsen, og for at de ikke skal vokse opp med følselsen av å være verdens midtpunkt, slik som enebar ofte blir ( satt på spissen)

Nr to ble født, og vi angrer ikke på det.

 

Fordelen :

 

De har hverandre, også når vi blir gamle. Det er et tungt ansvar å være alene om.

 

De lærer seg å dele, samarbeide og fungere ved å være to eller flere.

 

Selv om det er litt aldersforskjell, så har de glede av hverandre i lek.

 

 

Ulempen :

 

Man starter helt på nytt, når eldste endelig har sluttet med bleie, sover lenger om morgenen etc.

 

For oss var det stor overgang til to, og det blir ikke like enkelt for en av oss å få "fri"

 

 

 

Det er sikkert mange flere argumenter på begge punkter, men dette er ivhertfall noe.

[*Minnie Mus*]

Det verste med å ha to er all kranglingen dem imellom. Barna mine er verdens snilleste unger når de er fra hverandre, men sammen kan de være to troll. Lillebror erter og provoserer storebror og storebror tar igjen. Igjen og igjen og igjen.

Jeg angrer selvfølgelig ikke og ønsker meg faktisk både en 3. og en 4. mann etterhvert, men det verste må være all kranglingen....

[Lillebror og stoerebror]

For meg er det kun fordeler men ser ulempene som barn som ikke trivdes sammen, problemer med graviditeten for mor og sjalusi.

 

Fordelene er mange. Mine to med 1,5 år mellom er bestevenner. De koser seg sammen og velger hverandre som lekekamerater selv når det er andre barn å leke med. Det er en stor fordel når vi er på tur både her hjemme og på ferie at de har hverandre. De underholder hverandre og leker sammen. Når de er nærme i alder blir man ferdig med de ulike periodene nokså på likt og kan både nyte det og komme seg til neste skritt. De kan ha leker felles og gjøre de samme tingene uten dobbelt tilrettelegging (hobbyaktiviteter, matlaging, utelek osv). Min eldste krevde mye da han var liten og gjør det fortsatt. For meg har det å få to barn vært lettere enn å kun ha ett. Vi kan kjøpe større leker som begge har glede av som lekestativ, fjernstyrt bil osv framfor en ting til hver og da mindre ting selvfølgelig. Seng, bilstol og annet utstyr blir brukt ferdig så man kan bli kvitt det og få tilbake plassen til andre ting hele tiden.

 

Jeg ser som sagt bare positive ting i mitt tilfelle, men vet samtidig at mange sliter med sjalusi, barn som ikke liker hverandre/alltid krangler, og mor som får mye problemer som gravid (med ett barn som skal tas vare på samtidig som man har det dårlig som gravid av ulike årsaker).

[Gjest]

Vi vurderte å la det bli med den ene. Etter nesten 4 år kom nr 2 og vi angret selvsagt ikke. Når det gjelder aktivitetsnivået så roer de hverandre ned - og avlaster oss med hverandre. De leker godt sammen og har hatt glede av hverandre fra minsta var veldig liten (ca 4 mnd)

[Fire småtroll]

Det er ingen ulemper med å ha to barn, men jeg kan nevne flere ulemper ved å ha bare ett...

 

Har flere søsken selv, det har også mannen min, og ingen av oss kunne tenke oss hverken oppveksten eller voksenlivet uten søsken. Du har alltid noen å prate med, leke med, noen som er på din side i evt konflikter utenfor hjemmet, som tar din side mot foreldrene i tenårene (hehe), som du kan låne av og låne bort til, lære deg å vise og mottat kjærlighet, krangle med, lære deg å løse konflikter osv osv. Du vil også alltid ha noen å dele ansvaret med den gangen foreldrene blir gamle og trenger hjelp.

 

Synes nesten det er litt egoistisk å få bare en jeg, men man må jo se hele bildet. Man skal selvfølgelig ikke sette fler barn til verden enn man ønsker å følge opp.

 

Vi har valgt å få fire barn

 

Samspillet i søskenflokken og gleden de har av hverandre er nesten alene nok til at det er verdt "strevet". Jeg kunne ikke tenkt meg å ha bare en, det er en sann glede å ha mange barn, selv om det selvfølgelig er slitsomt også av og til. Men jeg tror ikke jeg blir noe mer sliten enn deg, man lever 100% i sitt liv, du føler deg utslitt av og til og jeg føler meg utslitt av og til, akkurat samme følelsen for meg som for deg.

 

Lykke til med valget!

[Cupcake!]

Ulempen er at jeg noen ganger føler for å alenetid med det ene barnet. Fordi det fortjener det! og fordi det er koselig å kunne vie all sin oppmerksomhet til en. Og fordi jeg er mye alene med dem er alenetid vanskelig.

 

Har ikke angret ett sekund på mine to. Og må jo si at når jeg gikk gravid med nr 2 så hørte jeg bare negative ting fra andre med to tette. Men så langt så er det bare herlig med to små

[Bebés'ilvousplâit]

Jeg har 2 barn på hhv. 7 og snart 3 år. Jeg tror at de få ulempene som jeg med min beste vilje kan klare å spa frem, langt på vei oppveies av fordelene!

Her er de positive:

-Det blir mindre mas på dere som foreldrene, fordi barna har selskap i hverandre.

-Alltid noen å være sammen med.

-Alltid noen å se på barne-tv sammen med.

-Liv og røre i heimen og rundt matbordet (det synes jeg er positivt i hvert fall).

-Storebror sier ifra når lillesøster gjør noe galt eller potensielt farlig om jeg ikke er helt oppmerksom et øyeblikk (4 år mellom mine 2)

-De ler og har det morsomt sammen.

 

Ulemper:

-Søskenkrangler. De kan plage vettet av hverandre i blant!

-Mindre tid til den store, særlig når minsten er baby.

 

Alt i alt vil jeg bare si: Kjør på! Søsken er verdifullt! Vi heller mer mot å få nr. 3. Det er allerede full galskap i familielivet vårt med 2 aktive, høylytte barn, så hvorfor stoppe her? Hehe.

[Lunita_]

her var det mange fine svar!!!!

ser at dere alle har flere fordeler enn ulemper iallfall.. Får tro min villtre 2 åring roer seg med åra:p hvis vi skal ha en til blir det vel kanskje en 4 års aldersforskjell, å da er det kanskje lettere?

jeg hadde et forferdelig svangerskap..var veldig dårlig og ville sove støtt,kanskje det som gjør at jeg setter på bremsen..tenk å være så dårlig og måtte ta seg av en i tillegg.

men man skjerper seg vel litt andre gangen...kan jo ikke bare legge seg til da.

mannen min er også itvil...kanskje jeg skal vise han det drere har skrevet:)

[3 små!:) Gutt, gutt og jente!]

Hei! Vi var aldri i tvil om at vi ville ha mer enn ett barn, og egentlig ville vi ha 3 år eller mer i aldersforskjell mellom dem, men da største var halvannet år hadde vi forandret litt mening og ønsket dem gjerne litt nærmere i alder. Kroppen min var nok ikke helt klar for det virket det som. Det var tungt å gå gravid, men jeg jobbet litt mindre og passet på å sove litt på ettermiddagen mens eldste var i bhg og det hjalp mye.

 

Når så minstemann kom til verden, for 7 1/2 mnd siden, var det helt fantastisk! Men, slitsom periode med nattevåk osv, men man hjelper hverandre og det går greit. Vi har passet på at vi kan få litt tid alene også. Vi trenger det begge to. Det er kanskje det negative jeg kan komme på, det med nattevåk når man har to barn;) Hehe... For alt annet syns jeg er flott!

 

Storebror syns det er stas med lillebror innimellom og ikke så stas ellers. Men hvis han først setter i gang å leke med lillebror kan de holde på leeenge. Samspillet mellom dem er bare helt fantastisk! Visst kan det være fordeler med å vente til eldste er ca 4 år før nestemann kommer, men den aller beste aldersforskjellen mellom søsken vil vel nesten alltid være den man velger selv. Nå er jo ikke våre barn så store enda, men jeg ser gjerne for meg at de får stor glede av hverandre hele livet:)

 

Det er så klart litt stress når man skal ut og man må passe på ditt og datt osv osv, men det venner man seg til:) Jeg ønsker meg fortsatt de fire barna jeg alltid har ønska meg, så jeg har iallfall ikke blitt skremt! Mannen min ønsker seg ikke flere enn to nå, men etter at vi hadde fått storebror kviet han seg litt for å få flere barn,selv om han i utgangspunktet var klar på at vi ikke skulle ende opp med et enebarn, så oppgaven som far vokser på ham, virker det som;) Han må vokse seg inn i den. Men, ja, la oss ikke legge skjul på at det er slitsomt til tider, og spesielt den første tida hvor babyen er totalt avhengig av foreldrene sine, men det blir glemt;) Lykke til!!

[Gjest]

Utrolig så mye kroppen forandrer seg. Med første ville jeg bare sove etter jobb, men man venner seg til mye og med nr 2 hadde jeg ikke noe spesielt søvnbehov utover normalen. Man er jo heller ikke alene. Mannen din tar nok sin del når du hviler, ikke sant?

[Lunita_]

hjelper nok lite å vise mannen min det dere har skrevet om hvor mange fordeler det er å ha to. Han veit ikke om han vil ha flere enda,og han synes jeg maser...

men blir uansett ikke noe prøving før neste vår for min egen del,så da får jeg håpe han har bestemmt seg...hvis ikke blir det over fire års aldersfoskjell...tar jo litt tid å bli gravid også..tok ni mnd førstegangen (hadde spontan abort) og tre mnd etter kom mini sjefen:)

skjønner mannen min litt da,han vil ikke ha et troll til kjærring en gang til...jeg lå fire førstemnd fordi jeg ikke kunne lea på meg uten å spy..når det gikk over så var det det ene og det andre:p svangerskap from hell rett å slett:p ut og inn av sykehus,så tror det er det han ikke vil en gang til,ikke det å få en unge til:p

så vi får se...

[2barns mor]

Jentungen hadde akkurat fylt to år da lillebror kom. I begynnelsen var alt bare fryd og gammen, da hun bestandig har vært ei stille, rolig og beskjeden jente. Ikke var det sjalusi heller, men viste lillebror mye positiv oppmerksomhet. Dette varmet morshjerte veldig!

Når minstemann begynte å bli året, ble det litt mer "liv i leiren" kan du si.... Han hadde en stygg uvane med å lugge alle han fikk tak i, så det ble mye skriking på jentungen som bare ville være god, kose og leke med han. Det ble en prøvelse synes jeg det året - var mange andre ting som også gjorde at hverdagen ble litt for hektisk. Han sov veldig lite på natta, sov faktisk ikke over før han var 9 måneder.

Fra han var 2 år har alt vært bare fryd og gammen. Fin lekekompis og de leker stort sett de samme lekene nå som han er snart 4 og hun snart 6. De har stort utbytte av hverandre. Selvfølgelig kan de krangle så busta fyker, men blir fort venner igjen - å ingen er direkte fysiske mot hverandre (ingen går bare bort å slår, biter osv) Leken kan bli litt hard, men de kjenner hverandre så godt.

Jeg ville ikke at jenta mi skulle vokse opp som enebarn, å heldigvis var gubben enig!

 

Så anbefaler deg virkelig å få et barn nr. 2. De er jo de hærligste som finnes!!!