Håper dette kan være en liten oppmuntring for de som sliter litt med å bli gravide..

[* StoltMamma <3 <3 *]

For å gjøre min historie kort.. Prøve i hvertfall!

 

Jeg var ganske aktiv her på BIM under forumet "bli gravid" for ca 2 år siden, dvs det første året vi prøvde å bli gravide. Tok en ganske lang pause fra all tenking, håping og alt.. Nå er jeg her igjen,bare på 1. trimester!!!

 

Sluttet på p -piller våren 2007.. Etter noen mnd lurte jeg jo litt på hvorfor jeg aldri ble gravid og ble jo en del skuffet etter en del negative tester..

Februar 2009 dro jeg inn på sykehuset for å få utført lapraskopi, fikk påvist litt gamle endringer av endometriose, (noe ca. hver 3-4 kvinne har, og de fleste vet ikke om at man har det før man utfører lap.) dvs litt arrvev i buken som jeg hadde da.

Legen sa det var så lite at det burde ikke stoppe meg i å bli gravid og at jeg mest sannsynlig burde bli gravid i løpet av ett års tid. Da fikk jeg hvertfall svar på hvorfor det KUNNE ta litt lengre tid... Og legen fortalte også at dem kunne hjelpe meg videre med prøverør om det var ønskelig etter ett års tid... Ett år gikk... Min samboer og jeg ble bare enig om å slappe av og ikke tenke mere på dette her, og heller vente med prøverør og heller bare kose oss og slappe av!

Endelig så greide jeg å slutte å tenke på det... Jeg godtok på en måte at dette med å få en liten baby kunne ta veeldig veldig lang tid, og at det bare var sånn det var!

 

Men så kom juni mnd.. Og i slutten av juni så kjente på kroppen at jeg var unormalt trøtt og jeg begynte å lure litt på om det kanskje faktisk kunne være mulig.. Men tenkte likevel å tørre å tro det eller teste selv..!

Det utrolige var også at jeg hadde liggende mange graviditetstester, men jeg tenkte ikke tanker om å ta en eneste en, selv om jeg på en merkelig måte merket det på kroppen at det var noe på gang.. Jeg hadde legetime en mandag eller tirsdag, og den morgenen jeg skulle til legen så sa jeg til meg selv at jeg var gravid, men jeg turte lekevel ikke teste pga jeg var redd for skuffelsen!

Men da jeg kom til legen fortalte jeg om hvordan jeg følte meg, og han bad meg ta en urin prøve. Det gjorde jeg.. Satt på venterommet, og turte absolutt ikke tro det kunne være mulig.. Men så ropte legen meg inn igjen, han bad meg sette meg og han var helt stille.. Jeg spurte hvordan testen gikk og forventet meg virkelig et svar jeg ikke ville ha... MEN NEIDA!! han sa "Gratulerer, du er gravid!"

Det var ikke til å tro og den følelsen ga meg noe helt utrolig! Gled dere, en dag så skjer det -og gjerne en dag du minst venter det!!

 

Det er rart å si det, men i det jeg på en eller annen måte slutta å stresse så med dette og heller "godtok" sånn det var, så gikk det helt plutselig av seg selv!!:-) så lykke til, alle sammen! Man må aldri gi opp håpet <3

 

ville bare dele dette med dere, for å vise at man aldri må gi opp håpet..<3 Virkelig lykke til alle sammen!

[andy69]

Gratulerer LilleDeg. Vi trenger alle noen solskinnshistorier. )

[Rosaglede]

gratulerer så mye