Hvor mye bidrar far?

[mortilludde]

Hei!

Nå må jeg få ut litt frustrasjon og håper på noen tilbakemeldinger!

Jeg har en liten gutt på 5 mnd og for det meste synes jeg hverdagen er veldig fin, men også slitsom. Og problemet er, at jeg synes selv jeg har en mann som gjør svært lite og som har en holdning om at siden jeg er i permisjon (sitat han: "har friår") så har jeg veldig god tid og at alt med gutten er mitt ansvar (samt mye annet som matlaging,matinnkjøp,husarbeid,osvosv). Jeg sluttet å amme da lillegutt var 3mnd (tomt)(pga stress og irritasjon tro?) og han får nå flaske men allikevel er det jeg som ordner alle måltidene til han. Vi har hatt ferie nå og da sa jeg til faren at han kanskje kunne stå opp en natt og gi mat, men nei, han hadde ikke med seg brillene sine (til å se måla på flaska) Når han kommer med slike argumenter så gidder ikke jeg si imot.han står heller ikke opp med han på morgenen i helger eller ferier. Jeg er nok dårlig til å si ifra men faren tar heller aldri initiativ! F.eks når det gjelder legging..alltid jeg som gjør det, og jeg som går inn og gir smokk el lignende hvis han ikke sovner. Argumentet til far er at han ikke vet når han skal legges eller hva jeg pleier å gjøre i leggesituasjonene. Ganske enkelt å la være å gjøre noe da? og ekstra irriterende er det jo at han bare blir liggende på sofaen og da ofte fordi han er så sliten etter 8mil på sykkelen.(grrr) Er det vanlig? At vi mammaer som er i permisjon skal ta oss av alt, og hvis faren skal gjøre noe så er det fordi vi ber om det? Hvordan er min mann iforhold til andre? Unormalt å reagere på utsagn som "jeg ser husmora har hatt det travelt idag ja" hvis jeg ikke har ryddet bort klær o.l. hvis jeg sier noe imot så ler han bare og sier han bare tuller! Den dagen jeg kom hjem fra sykehuset måtte jeg støvsuge huset i tilfelle gjester, han hadde vært hjemme noen dager men orket ikke gjøre noe for han var så sliten etter fødselen! (Stakkars!!)

 

Jeg er førstegangmor men min mann har 2 fra før og til tider føler jeg at han ikke er like begeistret og interessert...han koser med gutten og tuller med han, men så fort det er noe som må gjøres (bleieskift,klesopphenging, matinnkjøp,matlaging,flaskekoking,trilletur osvosv så er det noe annet han må gjøre) Til tider, eller svært ofte føler jeg meg bitter og sur og at jeg bare tenker på at jeg må gjøre "alt" og at faren ikke har endret noe særlig på livet sitt etter at vi fikk barn men det har jeg. Jeg ønsker ikke å være slik og skulle gjerne hatt noen tanker fra andre om jeg er for kravstor eller om jeg må si noen ord til min mann. takktakk folkens:)

[Nikki 75]

Jeg synes absolutt du skal si noe til din mann! Det er da begges barn, ikke bare ditt!

 

Her i huset tar mannen omtrent halvparten av mating og bleieskift, men siden jeg er hjemme, er det jeg som står opp med baby om natten i ukedagene. I helgene bytter vi på, sånn at begge får lov til å sove ut av og til.

 

Da jeg ammet, var det mannen som tok seg av bleieskift, og også mating med flaske når babyen fikk MME i tillegg.

[sillyfilly og Olivia]

Jeg har det helt likt. Nøyaktig.. Vi har visst noen latsabber av menn. Jeg har forsøkt så utrolig mange ganger å få han til å bidra og hvis han kommer med argumentet; jeg vet ikke hvordan jeg gjør det eller, jeg får det ikke til, ho liker deg bedre; Da setter jeg meg ned og forklarer skritt for skritt hva jeg pleier å gjøre, men da lukker han ørene og sier; Jeg gidder ikke.

Eller hvis jeg sier; Hun liker meg best fordi du aldri er sammen med henne, sier han bare; du er mamma'en.

 

Du er aboslutt ikke kravstor og du burde snakke med han, Håper bare din mann er litt mer moden enn min. Lykke til!

[Gjest Kira06]

Her i huset deler vi så likt som det er mulig. Selvfølgelig har det blitt mer på meg, ettersom mannen min har vært på jobb når jeg har hatt permisjon. I tillegg har jeg kun ammet, så da har det blitt noen flere våkennetter. Men i helgene pleide jeg å pumpe, slik at jeg kunne få noen hele netter med søvn.

Nå har mannen min tre mnd pappapermisjon, mens jeg også er hjemme. Hun sover hele natten nå, men våkner utrolig tidlig. Så vi har en avtale på at vi får sove lenge annenhver dag. I tillegg så støvsuger den som står opp tidlig gulvet hver morgen (pga en hund som røyter sykt for tiden!), og i tillegg lager frokost til vesla og seg selv. Ellers er det jeg som har ansvaret for klesvasken og mannen min ansvaret for å rydde kjøkkenet. I tillegg deler vi på å handle og lage middag.

 

For meg hadde det vært uaktuelt å fortsette forholdet, hvis han ikke bidro på hjemmebane. De gangene jeg føler at han er litt slapp, så sier jeg ifra hva jeg tenker.

 

En ting du kanskje kan gjøre for at mannen din skal ta litt mer ansvar, kan være å dra litt ut uten barn. Ta deg en tur til frisøren eller gå ut og spis lunsj med en venninne. Jeg opplevde ihvertfall at mannen min fikk en mye bedre forståelse av hva det vil si å være hjemme med barn, når han var alene med henne. Og jeg tror mor har godt av å komme seg ut for å være noe annet enn bare mamma hele tiden:)

 

Jeg synes absolutt ikke du er kravstor, og hvis du føler det slik du gjør så gi beskjed til mannen din. Det kan jo være at han ikke forstår helt hva du mener når du ikke sier det rett ut (menn må no noen ganger ha det inn med teskje*s*). Lykke til:)

[elma82]

Jeg synes mannen din virker giddeløs, rett og slett. Men, kanskje han i tillegg ikke vet hvor mye arbeid det er med en baby? (Litt rart, siden han har barn fra før, men han bidro kanskje ikke med dem heller?). Han trenger kanskje å ta ansvar for babyen alene, da vil han nok forstå hvor mye arbeid det er. Har hørt at mange skjerper seg etter å ha hatt pappaperm. Skal han ha det?

 

Siden babyen drikker MME kan du jo rett og slett gå ut noen timer en dag, og ev skrive opp det han trenger å vite, så får han bare finne ut av resten? Leste om ei som hadde samme type mann som deg som gjorde det. Da blir han jo tvunget til å ta ansvar (forhåpenligvis?)Og si klart ifra hvordan du har det!!!! Det er jo hans barn også.

 

Min mann bidrar heldigvis der han kan, med bleieskift, legging og å stå opp med småen når han våkner tidlig. Han står opp med han lørdag og søndag så jeg får sove ut (så sover han ev litt selv når jeg våkner), i tillegg tar han småen om morgenen noen hverdagen hvis natta har vært slitsom. Nå når vi har ferie og småen er nattavvent tar mannen de fleste nettene (han tok seg av nattavvenninga også). Han skal snart ha pappaperm, så da må jo han ta det meste av ansvaret på dagen og natta uansett.

 

Heldigvis (?) bryr han seg lite om rot, og skjønner at jeg ikke alltid får gjort så mye hjemme. Han er fornøyd hvis middagen er klar eller på vei når han kommer, bare han får noe varmt er det bra nok. Jeg får som regel ryddet litt og vasket klær på hverdager, men støvsuging og slikt har vi tatt sammen i helgene.

 

Håper mannen din snart får øynene opp for alt du gjør, men spør om det ikke må sterk lut til av et eller annet slag for å få han til å skjønne at alt med babyen og husarbeid IKKE er ditt ansvar!! Lykke til!

[mortilludde]

Takk for alle svarene jenter:) mange gode tilbkakemeldinger og faktisk godt å se at noen er i samme situasjon:) finnes flere latsabber der ute! jeg tror nok jeg må bli bedre til å si ifra ja, også er det viktig å ta seg en tur ut som dere sier. Kan gjøre godt både for mor og far. Kan jo være at jeg gjør alt "automatisk" så han tilslutt ikke slipper til.

 

Dere som har fått til nogenlunde lik arbeidsfordeling hjemme er det bare å ta av seg hatten for. Jeg skal prøve å få til noe lignende nå når jeg ser at det ikke er urimelig (i 2010) Også får jeg lukka øra for "husmor-kommentarene" hans akkurat som han lukker øra når jeg spør om han kan skifte bleie.

 

 

[M2010]

Pappaen her er mye hjemme..Jobber stort sett annenhver helg, og noe mer nå i ferien..(student)

Han gjør så og si ingenting, bortsett fra og dulle og leke innimellom og kanskje en bleie..Han har stått opp en gang på morgenen når mini var 2-3 mnd og en gang etter at jeg har vært oppe og bare vil ha en blund (klokken var 9 på morgenen og han hadde hatt mange dager fri, mini stod da opp 5 og jeg var ganske trøtt.)

Så vi har det ganske likt. Jeg har jo ingen grunn til å være sliten, jeg som har fri og ikke gjør noe hele dagen..

mini er forøvrig 4 mnd og jeg ammer, så er ikke så mye å gjøre med spising på natten, men han kunne gitt grøt eller trillet en tur nå og da syns jeg..ikke så kravstor at det gjør noe, men lar det heller være som det er enn å dra det opp.

[*LillaMeg*]

Du må jo nesten si noe til mannen, dere kan jo ikke leve slik. Han virker som en skikkelig latsabb..

 

Mannen her har vel egentlig aldri bidratt så masse hjemme, er nok ganske bortskjemt og lat.. Men jeg visste godt om det før jeg ble gravid, ja til og med før vi flttet sammen, og jeg kan heller ikke forandre han. Så her i huset er det jeg som gjør alt inne og ute, før jeg ble gravid og. Så har ingen forventinger om hva han bør gjøre. Han tar sønnen sin en god del, så det er jo bra.. Skal ikek klage på han, er jeg selv som har valgt å gjøre alt. Jeg kunne selvsagt kranglet meg til at han skulle tatt sin del, men jeg orker ikke. Jeg orker ikke å måtte mase på en voksen mann for å få gjort ting, da gjør jeg det like gjerne selv. (Vi har vært igjennom masse masing og krangling om fordeling før, og det funker ikke)

[mortilludde]

Ser ut til at vi er flere i samme situasjon her...jeg kjenner meg igjen M2010, jeg har jo fri hele dagen så har tid til å ta meg av det meste. og jeg tenker litt som i det siste innlegget også, at jeg ikke gidder å krangle med og mase på en voksen mann om han kan hjelpe litt til.Så da får jeg jo kanskje skylde meg selv igrunn, men klarer allikevel ikke å la være å irritere meg over det.men det er kanskje for seint å lære en gammel hund å sitte (eller hva det nå heter:))

[Nikki 75]

Ja, dere må skylde dere selv, damer!

Selvfølgelig bidrar ikke mennene mer når de ikke blir bedt om det (når de er av den typen). Kom dere ut på tur, overlat ansvaret til mennene og ikke spør dem om det går greit eller om de kan "sitte barnevakt" - det er like mye deres barn!

[fra2til3håpefulle:-)]

Har det akkurat på samme måte som deg hi. Greit, han kan lage middag ett par ganger i mnd kanskje, men ikke mer enn det.

Husvask og klesvask, er kvinnfolk arbeid som han sier(da han sa det, var det rett før det klikket for meg)!!!!! Når det gjelder bleieskift, spes bæsjebleier, så har han alltid noe annet å gjøre(sier han). Vi er begge 27, har 2 barn, og han har vært slik hele tiden. Jeg har sagt i fra 100 ganger til han, så han vet hva jeg føler og mener.

 

Så HI, jeg føler virkelig med deg.

 

[Ccathrine]

Du er definitivt ikke alene. Her i huset betyr bilen til 400.000 mer enn sønnen, å når jeg går på han å sier at "er virkelig ikke sønnen din vært mer enn 400.000kr for deg" da får jeg kjeft å slengt tilbake at jeg er ei j***a f***e som kan si noe sånt om han. Han mener at vi ikke skal bruke isofix basen i bilen fordi det ødlegger sete. (Vi har MaxiCosi) å han sier at det er like trygt å bruke blettet irundt sete fordi begge dele er godkjent, også skal jeg ha en håndkle under setet for å ikke ripe opp setet i bilen. HALLO sier jeg bare, her tenker vi mer på bilen enn sønnen ja.

 

Når jeg fikk brystbettenelse 1,5uke etter haste ks hvor jeg mistet 700ml med blod, lå jeg rett ut på sofaen med 40 i feber, og fikk beskjed om å hyve i meg paraset og slutte å syte dette var på morgenen, å på kvelden var jeg så syk at jeg ble lakt inn på sykehuset og lå der i to døyn.

Å når jeg kom ut igjen ifra sykehuset hadde han store planer om å reise hit og dit for å vise fram sønnen vår. Heldig vis sa moren has nei.

 

Vi bor hjemme med foreldrene mine fordi vi spare til hus, hvorfor betale når man kan bo gratis et år elr to. Å foreldrene mine har påpekt at jeg får lite hjelp med han, de forstår at han trenger å sove siden han er yrkessjåfør og det handler om andres liv på veien. Men når han har fri er det ikke masse hjelp å få. Å foreldrene mine tror at dette forholde kommer til å bli slutt hvis han ikke sjerper seg.

 

Jeg har sakt til han at jeg vil ikke ha flere barn fordi han behandlet meg så dårlig i siste halvdel av svangerskapet. Jeg har ikke tenkt å gå gravid en gang til med en som ikke støtter meg. Til og med på fødestuen klarte han å slenge ut av seg at hvis jeg ikke snart startet å oppføre meg fikk jeg være der å føde alene. Hallo man er 13 dager på overtid, er dritt lei og i tillegg blitt satt i gang, kroppen er sliten og man er sliten av mas og null forståelse. Så når jeg sa nei til flere barn fikk jeg beskjed om at da kunne jeg ikke regne med at han ble der for altid, fordi han skal ha flere barn. Jeg bedde han om å dra sin vei men han nektet, fordi han skal sitte på gjærde å vente for å se om jeg ombestemmer meg en dag.

 

Listen med frustrasjon er lang her også.

Så du er ikke alene om å ha en udugelig mann. Håper du har en mann du kan prate til Lykke til

[Miss Honey]

han bidrar ingenting. har ikke sett henne ennå heller. trodde kanskje han ville ta kontakt etter hvert dersom jeg ikke presser han men nå begynner jeg å bli utålmodig så jeg har jevnlig kontakt med moren hans/farmoren hennes nå

 

men jeg tenker ofte på at jeg er glad jeg ikke er i forhold, så slipper jeg kranglingen og å irritere meg over ting han gjør/ikke gjør

på mange måter er det nok lettere å være alene hehe

[Overraskelsen]

Jeg begynner å innse hvor heldig jeg er... Her stiller pappa 100% opp på alle måter.

 

Når jeg leser innelggene til dere som ikke er fullt så heldig, så tenker jeg at en ting er husarbeidet. Der går det an å svelge noen kameler. For å bruke foreldrene mine som eksempel, da - de er ganske tradisjonelle. Faren min vet ikke hvordan han bruker vaskemaskinen. Han lager aldri middag. Vaske gulv? Hæ?

Men, han er ikke ubrukelig. Ikke på noen måte. Han ordner alt som har med bilene å gjøre. Klipper plenen. Maler huset. Bestiller ferier.Har alltid prosjekter på gang. Sånne ting. Men, det viktigste av alt: han har alltid stilt opp for meg og broren min, og vært like mye forelder som mamma.

Jeg tror dere må starte der. Som en over sier: overlat ansvaret for ungen mer til dem. La dem bli kjent. Kanskje er de usikre? Vi mammaer har full oversikt over babyens minste aktivitet, og glemmer fort at pappaene ikke tilbringer like mye tid med ungen, og får dette inn i ryggmargen, slik som oss. - Værsågod, her har du ungen vår, han trenger en ny bleie. Jeg går på butikken. Snakkas.

 

 

[megoglille]

Begynner å innse at jeg er veldig heldig jeg også. Mannen min skryter veldig når middagen står klar på bordet når han kommer hjem, men jeg hører ikke et pip om den ikke gjør det. Vi deler på alt og det føles helt naturlig. Vi er jo normalt i jobb 100% begge to, så da synes jeg det bare skulle mangle om vi ikke skulle dele likt på jobben hjemme også.

 

Synes det er skremmende å høre at det er så mange menn der ute som stiller så lite opp, håper sønnene deres likevel lærer seg å bidra på hjemmebane på lik linje med kvinnene!! :-)

[Nikki 75]

Hadde mannen min kalt meg "ei j***a f***e" hadde han ikke vært mannen min lenger.

[*Emma & Mathias*spire i magen*]

Her er også pappaen med på alt 100%

 

Han er utrolig flink med guttungen, gjør alt av stell og mating, uten at jeg trenger å be han om det..

 

Ofte tar han faktisk mer enn meg av stell og mating, men til gjengjeld tar jeg absolutt alt av husarbeid og middagslaging..

 

Det fungerer veldig bra hos oss.. Jeg hadde aldri funnet meg i å være alene om ansvaret, da kunne han reist til Bloksberg! Det gav jeg ganske klart uttrykk for også, at vi har vært 2 om å lage han, da blir vi 2 om å stelle, mate, kose også..

 

Synes virkelig du skal snakke med mannen din, kanskje du kunne reist bort en dag eller to? Ta med deg en venninne på hotell og bare kose dere.. Så kan han få kjenne på hvordan det er å være hjemme alene med babyen sin

[Venter tvillinger Januar13]

Er sambo min sånn når han begynner permisjon,så kommer jeg til og si jeg vet hvor døra er...

Nok med at han ikke brydde seg nå gikk gravid,men nå som frøkna er ute og greier så bør han vise mer intr gitt..

 

Er jo 2 om og få barn da... Greit i starten,hvis man ammer (som jeg gjør og) da får ikke pappa`n gjort så mye.. Den Lille henger jo i jura hele tiden

 

Snakk med mannen din om det ja....

[mammas skatter <3]

her i hus har far vært hjemme fra fødselen pga at jeg er plaget me bekkenløsning enda 8 mnd etter fødsel.

sitat fra han" dere kvinner skal ha all ære for den jobben dere gjør me å fø og oppfostre ungene våre" den har han sagt opptil flere ganger, for han har da fått opplevd hverdagen me å ha barn/baby.

her har da barnet ikke kunnet ta bryst så jeg har pumpet hver dag i 8 mnd, opptil mange timer om dagen, som barnet har fått på flaske. de 3 første mnd sto av mye skriking og ikke rutiner. så der har vi delt på ansvaret me mating men vi var begge oppe ved hvert måltid. etter 3 mnd ca begynte vi med at vi sov annenhver dag lenger å så tok den andre over. spesielt pappan som måtte få seg en dubb noe mor i hus ikke klarer. dagene mine har da far stått opp for å hjelpe med å bærre barnet og hente ei flaske vis d va behov.han har da måtte ta seg av husarbeide.

så her i hus har e aldri klar me uten pappan.

[Gjest JuniGull2010]

Jeg kan ikke så så mye ennå, da jeg bare har gått hjemme i 6 uker og dette er førstemann.

 

Men bare vær obs på forskjellene mellom mann og kvinne.. Mannen min driter fullstendig i om det ligger hybelkaniner under bokhyllene våres, det gjør ikke jeg! Derfor ser jeg dem fortere og gjør noe med dem eller ber om hjelp til å gjøre noe med dem.

 

Men jeg driter fullstendig i hvilken høytalere vi har i stua, hvilken leverandør vi har på internett, hvilken pærer vi har i utelampene våres.. Men du verden så deilig det er med god lyd når vi ser på film, at internetten er rask når jeg er på Pc`n og at utelysene våre slår seg på av seg selv når mørket kommer! :-)

 

Ok, vi har våre utfordringer vi også, men jeg prøver så godt jeg kan å huske på dette, spesielt de dagene han sier "Ja, jeg skal være ned de eskene i kjelleren", men ikke gjør det før 3 uker etterpå.....................................................................

[second_time]

Føler virkelig med deg!!

 

Jeg har erfart begge typer menn. Eksmannen min engasjerte seg hverken i graviditeten eller barnet som kom (selv om det var han som tok initative til at vi skulle få barn). Nå er jeg sammen med verdens flotteste mann som tar barna like mye som meg samtidig som vi deler alt av husarbeid.

 

Til sammenligning var det bedre å være alenemamma i flere år enn å være sammen med min eksmann. Det var bare en mental og fysisk belastning.

 

Jeg håper mannen din "våkner" og bidrar til felles lykke for alle i familien. Masse gode tanker jeg sender deg.

[mortilludde]

Takk for gode tanker sistemann her! jeg ønsker å holde ut i forholdet så jeg håper han våkner ja, og at jeg klarer å si ifra mer tydelig hva jeg ønsker. Men sånn i fremtiden så ser jeg ikke for meg at det blir oss tre hvis det fortsetter sånn som idag, men jeg håper det jo. Vi har ikke vært sammen lenge og graviditeten skjedde veldig raskt så vi fikk en brå start på forholdet kan man si. Men det er jo par som har klart det før oss:)

[Miss Fix]

herregud, jeg begynner nesten å gråte når jeg leser hva dere med udugelige menn skriver.. (ja, jeg vet, har blitt superfølsom etter jeg ble mamma..hihi)

Men ja, jeg syns virkelig synd på dere. Jeg skal aldri klage på min mann etter å ha lest dette. Følte en periode at han ikke bidro så alt for mye, men det kan like gjerne være min feil. Jeg ville gjerne gjøre det meste selv, men til slutt måtte jeg innse at han måtte slippe til mer. Nå er han kjempeflink, selv om jeg fortsatt gjør litt mer enn ham. ( noe jeg syns er rett og rimelig i og med at han jobber ) Jeg tror vendepunktet her kom etter at jeg begynte å finne på litt mer. Dro ut på vinkvelder innimellom, shopping alene osv.. DA merket han hvor utrolig mye tid man faktisk bruker på babyen. Han sa at han beundret meg for å være så tålmodig og at jeg i det heletatt fikk gjort andre ting mens jeg gikk hjemme. Har en meget aktiv og krevende baby, så her kan man ikke sitte i ro et sekund mens hun er våken. Jeg tror nok trikset er å stikke ut med noen venner eller bare gjøre noe helt for deg selv i noen timer, istede for å mase på ham. Sørg da for at babyen er våken, så han ikke slipper unna med en baby som sover i flere timer

Ønsker deg alt godt og håper det ordner seg for dere. Klem

[Canari]

Sånn går det når man legger opp til det. Dersom barnet tar flaske, kan vel far prøve seg noen måneder hjemme? Går helt sikkert an å ordne det, er ikke såpnn at det er mor som må ta ut permisjonen, kan like gjerne være far, så kan jo han ta seg av alt hjemme, ta seg et friår, siden det jo høres ut som om dette er noe han da ønsker seg.

[Overraskelsen]

Signerer den! Er det mulig!