Så var eg offisielt her....

[helixxx]

Ja, då er min 3dje abort konstatert. Er liksom i ein sjokk-tilstand, men svært roleg. Har behov for å lette mitt hjerte og vil derfor fortelle min historie (kortfatta):

 

Har 2 vidunderelege barn frå før. Prøvde i 2 år no å overtale pappaen til nr 3, men innsåg at han ikkje ville. Prøvde å innfinne meg med å vere 2- barnsmor, men klarde det liksom ikkje. Til slutt gav mannen min etter og etter 3 mnd var eg gravid. Jippi! Fortalde det til alle og einkvar og var superlykkeleg. I veke 7 begynte eg å blø. Var på legevakten der det vart konstatert "truande abort". Eg grein mine modige tårar og syntest kjempesynd på meg sjølv. Etterkvar fossblødde eg og skjønte at dette gjekk galt. Trudde liksom ikkje at dette kunne skje meg!

 

Etter dette var eg fast bestemt på å bli gravid igjen og gjekk på med nytt mot; sikker på at eg no skulle klare det. Vart gravid etter 1 mnd (alltså utan å få mensen mellom) og var på ny lykkeleg. Begynte å blø brunt igjen etter 7 veker som etterkvart gjekk over til ein spontanabort. Krevde time hos fastlegen for oppfølging, noko eg ikkje fekk. Bestilte time hos privat gynekolog som sjekka meg med innvendig ul; Alt ok! Eggstokkar og livmor fine.

 

Etter dette fekk eg beskjed om å vente litt med å bli gravid. Eg klarde å vente på 1 mens, og så. PANG! Gravid igjen. Denne gangen var eg kjempenervøs.Etter 7 veker begynte eg å blø igjen, men....det gjekk over og liv vart funne på ul i veke 8!!!! No trudde eg alt var ok, og etter 14 veker fortalde vi det til venner, familie og våre barn.Også min framtidige arbeidsgjevar vart informert om at eg måtte utsette å begynne å jobbe der. Barna våre vart overlykkelege! Men....eg følte at eg ikkje voks....eg hadde mage, men ikkje så stor som før. Bekymringa auka, men eg tenkte at eg ikkje måtte vere redd, og oversåg "tegna". Ville ikkje vere hyperkonder og desperat. Trudde til og med eg kjende babyen. I veke 16 begynte eg å blø brunt igjen. Vart livredd! Hasta til legevakten på lørdag, som sa at det einaste ho kunne gjere var å sjekke hjertelyd med doppler, men det var litt tidleg....ho fant ingen hjertelyd. Eg var no overbevist om at dette gjekk galt.....men fekk ikkje time på sjukehuset før mandag (i går). Kl 10 fekk vi ul.....fosteret var der, men det låg heilt stille, var alt for lite (skulle vere 16 veker; var ca 12) og hadde ingen hjertelyd. Eg vart heilt knust, sjølv om eg trudde eg var forberedt. Vi hadde no 3 valg; la ting gå av seg sjølv (HJELP!!!), abortere med tablettar eller utskraping. Utskraping kunne skje med full narkose eller kun bedøvelse. Eg er livredd sjukehus og tenkte egentleg først¨å velge tablettar....men så tenkte eg på at eg kanskje då faktisk kom til å sjå fosteret og på alt blodet. Og det å vente på at fosteret skal komme ut....huff!!!! Valgte utskraping med narkose. Venta deretter 9 timar utan mat og drikke før eg endeleg vart tatt inn. Hadde vore modig heile dagen, men grein mine bitre tårar på veg til, og på, operasjonsstova. Fælt er det einaste ordet. Er heilt mørbanka der nede idag, har smårier og ilt i magen. Omtrent som å føde utan å få barnet.

 

Og eg synst det er så vanvittig urettferdig! Samtidig tenker eg at eg faktisk har 2 vidunderelege barn!!! Tenk så heldig eg er!!!!! Måtte jo fortelle dei om at babyen i magen til mamma vart sjuk og ville ikkje vekse, så legane måtte ta den ut. 5-åringen svarde tappert: "Men då kjem det jo ein ny baby der snart, mamma". .....

 

Orkar eg meir? Vil berre no at dette skal bli ferdig, og at alle som visste at eg var gravid får beskjed om at eg ikkje er det lengre, slik at eg ikkje får spørsmål om det. Føler eg taklar det bra, men er samtidig redd for å knekke saman ved den minste antyding til sympati eller spm frå andre.......

 

.spørsmåla mine står i kø. Eg må planlegge livet igjen....endå ein gang. Orkar pappaen meir av graviditar, blod og spontanabortar, dvs "unntakstilstand i huset"? Kjem eg til å klare å få ein baby eller blir det berre tull igjen og igjen.....er det vits i? Korleis taklar dåke dette??? Orkar kroppe on psyken dåkar dette?

 

Får oppfølging no...heldigvis. Men eg trur jo ikkje dei klarar å finne ut av kvifor, men det skjer i alle fall noko.

 

[Lille diamant]

Kjære deg!

 

Dette var veldig vondt å lese, og kjenner jeg får frysninger over hele meg. Har en lignende historie selv, og er nå under utredning for habituell abort. Men ting går jo ikke veldig fort på sykehuset..

 

Kjenner følelsene flomme innover meg igjen når du skriver hvordan du har det,og føler så veldig med deg! Livet er veldig brutalt til tider, og du har lov til å sørge over barna du har mistet..for det er helt grusomt å gå igjennom. Jeg har det til tider veldig tung nå, men håper at utredningen vil gi oss noen svar eller ihvertfall hjelp til å få barn. Men har ikke barn fra før, slik som du har, så har ikke noe annet valg enn å forsette å prøve. For vi vil så veldig gjerne ha barn..

 

Kan dessverre ikke svare på spørsmålene dine, men håper du og din mann finner ut hva dere vil sammen. Det er ikke lett å vite oppi alt kaoset og alle følelsene som du/dere har nå..men håper dere finner trøst ihverandre.

 

Klem

 

 

[helixxx]

Hei Lille diamant;

 

Tusen takk for svar! Eg er utruleg lei meg for at du også har opplevd fleire abortar og at du ikkje har barn frå før. Det gjer at eg føler min klaging som svært sytete. Eg har jo tross alt 2. Kjenner at tårane renner på dine vegner; men!!!! Eg trur det er meininga du skal klare det til slutt; treng berre litt fleire forsøk enn andre! Men det r jammen tøft når man er midt oppi det og "tida går". Kjenner det stressar meg og.

 

Har du vore på nokon utredning allereie? Veit du kva ein bør forvente?

[Lille diamant]

Ja tårene er ikke langt unna når man er her inne og leser men du må ikke føle at du syter selv om du har barn fra før, for jeg tror ikke sorgen er mindre for deg enn for meg. Det er grusomt å miste uansett..

 

Jeg har tatt blodprøver for å sjekke om jeg har leiden mutasjon, og noe typer antistoffer i blodet mitt. Men alle disse var negative hos meg. Deretter så var jeg og samboeren og tok kromosom blodprøver for 3 mnd siden, og de venter vi forsatt svar på. Ellers så skal jeg inn til noe som heter hysteroskopi på sykehuset i midten på august, og da skal de kikke inni livmoren med ett lite kamera.

 

Har også fått sjekket livmor og eggstokker med innvendig ultra lyd flere ganger iforbindelse med abortene, og det eneste de fant var noe de trodde var en muskelknute...så er jo veldig nysgjerrig på om den kan ha noe å si. Selv om legen mente den ikke var av noe betydnig.

 

Har dere fått tid til utredning, eller venter dere på time??

[helixxx]

Såg på ein ny link at kromosomprøvane dei hadde tatt av deg og diamant-mannen var negative. Kjempebra!

 

Anng. muskelknute: Eg var på ul etter abort nr 2; då fant legen ein gansk stor muskelknute, men når eg var på ul når eg var gravid siste gangen, så sa legen at der ikkje var nokon muskelknute (ulike legar). Fastlegen min sa at det er litt spørst kor desse knutene sitter om dei kan påverke evnen til å bli gravid. Men viss ikkje legen har sagt noko meir om det til deg, så sitter den sikkert ikkje "dumt" til. Det er visst veldig normalt å ha slike knuter!!!!

 

Vi har fått time i oktober til utredning. Eg trur eg ventar til den timen og ser "om eg blir fornøgd". Ellers går eg rett til privat gynekolog.

 

I mellomtida så har eg no kjempevondt etter utskraping for 1 veke sidan. Er livredd for at eg har fått infeksjon der nede og har heldigvis fått time til legen i morgon. Håpar han finner ut kvifor eg har ilt, fordi dette er ikkje kjekt!

 

 

Lykke til på hysteroskopi i august! Er det ein omfattande prosedyre forresten?

[Lille diamant]

Takk for det!

 

Ja vi er veldig glade for at kromosomene våre er normale enda en ting vi kan krysse av den lange listen!

 

Var faktisk under UL i forbindelse med min 2. abort at de fant den muskelknuten og. De fant ingenting inni livmoren min etter aborten, og var redd det var utenfor livmoren. Så ble nøye undersøkt den gangen. Men 3. aborten var den en annen lege, og han var direkte uvennlig..og ble nærmest sur når jeg spurte om han kunne se den muskelknuten som hun andre legen hadde sett.

 

Så har vært borti så mange leger etterhvert, at jeg til slutt gråt meg til å få utredning hos overlegen på gynokologisk. For kom til en utenlandsk mannlig lege først når jeg skulle utredes, og han var kun interessert i å undersøke samboeren min! Meg var han ikke interressert i å undersøke.

 

Hysteroskopi er en undersøkelse der man får lokalbedøvelse i underlivet, og de fører opp ett lite rør i livmoren, som det er ett kamera på. Tror de fyller opp livmoren med lunket vann først, slik at den blir større..og så sjekker de tilstanden til livmoren og egglederene.

Gruer meg litt, men gleder meg også til å få undersøkt alt

[Lille diamant]

Du må ha god bedring, og jeg får håpe det ikke er infeksjon du har fått

men er bra du får sjekket det hos legen imorgen, slik at du ikke blir gående lenge med det!

 

 

[helixxx]

Rapport etter legebesøk etter vondt etter utskraping:

infeksjonsprøver normale

Diagnose; sannsynlegvis forstoppelse! Jippi; det er jo gøy å ha........

 

Forresten så er hcg-nivåande mine normalisert igjen. Det gjekk jo raskt. Føler det ikkje akkurat slik....har fortsatt ømme bryst, litt større bryst og er oppblåst. Og er faktisk litt lei meg for at testen svara: "ikkje gravid".......sjølv om eg vil bli normal igjen.......Vil gå turar. Vil jogge. Vil springe.....men må veeeenteeee. Blir gal av og vente...........