Noen som har fått stort barn ved ks første gang, og født normalt andre gang?

[mamma til blå -08 og rosa -11]

Det ble hastekeisersnitt med vår første gutt. Vi visste faktisk ikke at han var så stor, men var på kontroll på sykehuset fem dager etter termin. Da lå lillegutt med svært forhøyet puls, mens mor hadde forhøyet BT og protein i urin, altså svangerskapsforgiftning. Har derfor ikke prøvd å føde normalt i det hele tatt. Gutten vår var på nærmere 5 kg når han så dagens lys, 39 cm rundt hodet.

 

Jeg hadde fryktelig mye plager etter keisersnittet, med masse smerter, ble påført ribbeinsbrudd, og fikk på ingen måte den smertelindring jeg trengte pga at det i en overfylt fødeavdeling ikke var tid til å gis smertelindring når jeg trengte det (de faste medikamentene var ikke nok). Det tok nesten et år før jeg følte meg "normal" igjen. Det er sånn at jeg tenker at en kraftig rift nesten hadde vært bedre..

 

Jeg er nå gravid igjen, og har helt panikk for et nytt keisersnitt, men skjønner jo at om nestemann er like stor så er jo ikke oddsene på min side for en vanlig vaginal fødsel. Så lurer på om noen av dere har opplevd noe lignende og født normalt etterpå? Lurer også på om noen av dere vet hvordan det er med igangsetting i forhold til tidligere keisersnitt..?

[*Emma & Mathias*spire i magen*]

Jeg har gjort det

 

Jenta mi ble tatt med akutt ks i 2004. Hun var 4290 g og 37 cm i hodet. Ble stående i bekkenet og stange, lå i 3 timer med pressveer før de besluttet ks..

 

Så da jeg ble gravid igjen i fjor sa jeg klart ifra at jeg skulle føde vanlig, jeg ville ikke ha et nytt ks. De var veldig positive til det, samtidig kunne dem ikke hjelpe meg ved å sette i gang fødsel før tiden hvis babyen ble stor.

 

De vil helst unngå igangsetting hvis man har hatt ks pga frykt for overbelastning på livmoren. Det er jo en økt risiko med kunstige rier, og livmoren er allerede skjør etter et keisersnitt..

 

Så jeg var litt fortvila, legene var helt sikker på at gutten ville passere 4 kg før termin, men jeg var alikevel bestemt på at jeg ville prøve vagnialt.

 

Dagen etter termin kom han, en helt normal ukomplisert fødsel, han veide 3700 g og var bare 34 cm i hode.. Så liten ift førstemann

 

Derimot kom han dobbelt med armene, så jeg fikk noen voldsomme rifter bak mot endetarmen. Venter jo en liten en til nå, og jordmor ønsket å henvise til meg til samtale for ks denne gangen. Men jeg revner heller dobbelt så mye på nytt, enn å ha et keisersnitt til

[mamma til blå -08 og rosa -11]

Å, så godt å høre Min gutt var jo litt større enn jenta di, men godt å høre at nr. 2 var mindre Føler "alle" prøver å skremme meg med at "de blir jo bare større", selv om jeg vet om en del tilfeller der det ikke stemmer

 

Er villig til å gå ganske langt før jeg går med på et ks til, så lenge det ikke er fare for meg eller den lille.. Men vet du eller noen andre når det blir keisersnitt i forhold til vekt og sånn? Har hørt noe om en grense på 4,5 kg, men vet ikke om det stemmer? Og så synes jeg at jeg har hørt så mange feilmålinger i forholdt til vekstestimering, så vet jammen ikke om jeg har lyst til å be om det heller, og heller ta det som det kommer. Er jo en del som føder babyer opp mot 5 kg uten de helt store plagene etterpå, så jeg er villig til å prøve det meste for å unngå et ks til.. Huff, jeg vet sikkert ikke hva jeg snakker om når det kommer til å føde store barn..

 

Tar gjerne imot flere solskinnshistorier..!! Eller noen med lignende erfaringer

[3barnsmor :-)]

Heia.

 

Fikk ei jente på 5140g i 2006. Prøvde føde vaginalt, men hun stod bare å stanget så endte opp med ks. Var veldig glad for det, for var utrolig sliten etter nesten 3 døgn med lite fremgang og mye vondt. Hadde en veldig grei opplevelse i forhold til deg når det gjaldt ks. Ingen problemer etter på. Så da jeg ble gravid i 2008 så spurte jeg om ks for jeg var redd hun og var stor, men de anbefaler å føde vaginalt og klarte tilslutt å overtale meg. Klarte å føde vaginalt og fikk ei jente på 3720g. Hadde mye plager pga sting som ikke slapp seg og urinveis infeksjoner.og masse smerter i underlivet. Hvorav jeg kjenner ekstra til nå når jeg er gravid på nytt. Så hvordan det blir denne gangen tar jeg litt som det kommer når det begynner å nærme seg termin. Har virkelig ikke lyst t å føde vaginalt....... Men alt i alt så gikk det jo bra begge gangene og det er ingen selvfølge at barn nummer 2 blir like stort/større som nr 1..

Bare spør om ekstra oppfølging siden du fikk stort barn 1 gang..

Lykke til..

[*Emma & Mathias*spire i magen*]

Legene sa til meg at om de mistenkte at babyen bikket 5 kg til fødsel, så ville de vurdere keisersnitt.. Men det er sikkert ulik praksis fra sykehus til sykehus. Jeg hører til Fredrikstad.

 

Vekstestimering er nok ikke alltid helt til å stole på nei Ofte tar dem feil på fødselsvekten.

 

Det jeg fikk forklart var at hodemålingen ofte stemte bra, da hodet ligger stille under måling, i tillegg er hodet rundt og derfor enkelt å måle.

 

Magemålene er det lettere å måle feil på, og det skal ikke så mange mm til før vektestimeringen blir feil..

 

Mange stoler også på symfysemålene, men de er heller ikke så stabile.. Jeg lå under gjennomsnittet hele svangerskapet, og hadde veldig liten mage hele veien.

 

Kusinen min hadde en ekstremt stor mage, og hennes symfysemål var langt over det grønne feltet.. Vi var sikker på at hun skulle få en kjempebaby.. Men ut kom et knøtt på 2300 gram

Hun hadde bare enorme mengder fostervann...