Fødselshistorie :)

[LettBris]

Hei jenter!

 

Søndag for akkurat én uke siden, ble jeg (tidl. Frk. Lyngbø med mange frustrerte innlegg her på 3. trimester... ) mamma til en nydelig og stor gutt på 4015 gram og 51 cm.

 

Terminen min var 11.7 så var en uke på overtid. Jeg hadde prøvd både tur- og trappegåing, shopping, humpete biltur, hopping opp og ned, kosting av inngangspartiet utenfor, sterk mat, ja til og med pumping av brystene som et siste kjerringråd kvelden i forveien) Jeg var møkk lei og frustrert, så jeg hoppet nesten av glede da vannet mitt gikk 07.30 søndags morgen!

 

Vi ringe føden og barnevakt til eldstemann. Jeg hadde sovet godt den natta og var skikkelig fit for fight! Jeg fikk dusjet, spist litt og pakket med drikke og frukt før vi kjørte innover. Hadde ingen rier, men noen modningskynnere lik til dem jeg har hatt i svangerskapet.

 

Ble svært skuffet da det ble konstatert at jeg kun hadde 1 cm åpning og fortsatt var litt umoden. Men vannet mitt gikk litt og litt, noe som var et godt tegn. Vi dro hjem igjen ( etter å ha gått ned OG opp tre etasjer med trapper - selvsagt uten effekt...!) med beskjed om at ikke noe skjedde ila dagen/ natten skulle vi møte for igangsetting kl. 07 neste morgen.

 

Hjemme var jeg rastløs og prøvde å være aktiv. Brettet litt klær, tuslet litt rundt og småvasket osv. Meg og samboeren min spiste litt mat og jeg gikk å la meg litt nedpå for å spare kreftene.

Kjente at disse takene ble sterkere, og etter fire slike tak/ kynnere, var det ikke tvil om at jeg hadde rier. Jeg gadd aldri å begynne å ta tiden sånn skikkelig, men det startet med omtrent 6-8 min mellom.

 

Jeg gikk på toalettet og la merke til at fostervannet mitt var rosa-brunt, og samboeren ringte føden. Da var klokka 14.20 sånn omtrent. Vi fikk beskjed om å komme inn igjen, og ikke søren om de skulle få sende meg hjem nå! Riene kom hyppig (litt for hyppig syntes jeg). Framme ved sykehuset kom det noen skikkelige kraftige rier, og jeg følte jeg hadde en melon i underlivet fra parkeringsplassen og opp til fødeloftet (SUS)

 

Kl. 15.05 ble det konstatert 4 cm åpning! Jordmor lovet oss bursdag og herlighet så deilig det var å endelig - snart, snart - være i mål!! Alt vannet mitt hadde enda ikke gått helt, det små rant hele tiden.

 

Vi møtte en utrolig koselig jordmor som viste oss inn på en fødestue. Et stort rom med rammemadrass, musikkspiller, badekar og div. Jeg fikk klyster og akkurat i det jordmor hadde satt det, gikk resten av vannet mitt, gitt! Og det er sant det de sier; man er ikke i tvil når vannet går. Det sa bare splæsj! Litt rart

 

Jeg kom inn igjen på fødestuen og tuslet over gulvet. Pustet meg godt gjennom hver rie og gjentok for samboeren at jeg syntes de kom for tett. Noe sa meg at fødselen ville gå kjapt!

Jeg følte meg helt brisen under det hele. Husker jeg fortalte jordmor at denne risposen, jo den hadde jeg kjøpt på Clas Ohlson til 200 kroner - et godt kjøp... Ha, ha... Og jeg presterte å stønne tilfredstillende og sa høyt at "nå var jeg på spa" når jeg fikk ligge meg i det deilige vannet i badekaret.. He, he... Følte meg helt merkelig Og jordmor bare lo.

 

Uansett, jeg fikk ikke ligge lenge i badekaret - nå følte jeg virkelig at babyen kom! Riene overlappet nesten hverandre, og jordmor ba meg om å komme meg ut av badekaret og rigget til en "fødekrakk". Nå følte jeg virkelig at jeg hadde hodet mellom bena, og klarte ikke komme meg opp selv. Jeg skalv og det gjorde så vondt! Samboer og jordmor dro meg opp og hjalp meg bort til fødekrakken. Jeg husker at kroppen min ristet, og bena mine var helt gelé. Jeg fikk satt meg ned og samboeren min satte seg bak meg på senga, slik at han på en måte ble en slags ryggstøtte. Tror jeg hadde en 3-4 rier her før pressriene kom. Førstefødte ble hjulpet ut med vakuum, så jeg ante ikke hva jeg kunne vente meg når det gjald disse pressriene, og for dere som ikke har kjent dem selv; det kjennes virkelig ut som om man må noe inn i granskauen på do å bæsje! Trykket er så enormt at man må bare presse.

 

Jeg syntes dette var det værste med hele fødselen. Jeg forsvant helt inn i meg selv, og husker ikke stort mye. Jeg slet med å finne riktig "teknikk" på de første pressriene, og kom med noen skikkelige brøl og skrik, men fikk god hjelp av jordmor til å presse riktig (det var altså med munnen igjen...)

Jeg presset og presset og knep min samboer alt jeg klarte i hendene. (Han holdt dem på en måte på hver sin side av kroppen min, mens hodet mitt hvilte på skulderen hans, noe som var en utrolig fin stilling. Jeg følte meg så trygg!)

Etter 12 minutter var Victor Elias født :-)

Fra det hele startet til han var ute, gikk det sånn omtrentlig 2,5 timer - en veldig intens, men likevel fantastisk fødsel! Revnet litt og måtte sy litt. Fødte uten noen form for bedøvelse, og er faktisk utrolig stolt!

 

Nå koser vi oss hjemme - og gud, så fort dagene går! Ønsker alle dere andre masse lykke til! Og takk for meg

[Bolla med 2 små <3]

Heldig du er!

Gratulerer meg lille prinsen! Hørtes ut som en slik fødsel jeg har bestilt

[mammaløve]

Høres ut som en flott fødsel! Gratulerer så mye

[A.S]

Gratulerer så mye og lykke til i barseltiden. )

Kos dere